Uttalelse fra Rødt Vadsø sitt årsmøte 2026: Fortsatt nei til oppdrett – ja til liv i Varangerfjorden

Lerøy trakk høsten 2025 sin søknad om å anlegge sitt oppdrettsanlegg ved Salttjern øst for Vadsø by. Dette skjedde ifølge dem selv etter kommunens midlertidige dele- og byggeforbud, men også på grunn av et nei i kommunestyret. Det kom inn 63 høringssvar til Vadsø kommune, noe som viser et stort lokalt engasjement. Til tross for et nei, har Lerøy uttrykt at de ikke ønsker å gi seg, og ment at deler av næringslivet i byen ønsker dem velkommen. Selskapet har også minnet om at de allerede er godt etablert i Varangerfjorden. Tidligere hadde Lerøy en søknad om å anlegge merder på Sandskjær (Paddeby-Andersby) i Vadsø kommune. Disse to anleggene skulle i henhold til søknadene romme produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Det er Troms fylkeskommune som har vært søknadsbehandler grunnet inhabilitet i Finnmark fylkeskommune, med Vadsø som høringsinstans i dette tilfellet.

I nåværende kystsoneplan fra 2002 og områdene som der er satt av til akvakultur – eller oppdrett – har det ikke vært krav til konsekvensutredning fra kommunens side. Kravet til konsekvensutredning kom med ny plan- og bygningslov fra 2008. Statsforvalteren har også krevd konsekvensutredning i behandling om oppdrettssøknader.

Vadsø kommunen har, slik vi forstår, tatt stilling til og vedtatt følgende i kommunestyret:

Et midlertidig forbud er ofte begrunnet med hensynet til forsvarlig arealutnyttelse, PBL § 1- 1, f eks for å unngå alvorlig og/ eller irreversibel skade i fht miljøverdier, bygningsvern, landskapsvern, naturmangfold mv.

På bakgrunn av dette kan vi ikke anta at kampen for et bærekraftig maritimt økosystem i Varangerfjorden er vunnet, og vi bør ta Lerøy på ordet når de rett ut uttaler at de ikke vil gi seg. Konkret får «[f]orbudet […] virkning fra vedtakstidspunktet, og gjelder til planspørsmålet er endelig avgjort, dog ikke ut over fire år, jf. § 13-2.»

Vi ser med dyp bekymring på at kommunene rundt fjorden – Vadsø, Vardø, Nesseby og Sør-Varanger – har gitt opp arbeidet med ny interkommunal kystsoneplan. Det er nemlig statsforvalteren som krevde utvidede konsekvensutredninger og stanset enkelte planprosesser fordi miljøgrunnlaget ikke var tilstrekkelig utredet. Staten overtok derfor i praksis styringen av miljøvurderingene. Ledende partier i kommunene har likevel kritisert dette som nærings-hemmende. Tvert imot er kartleggingen av Varangerfjordens tåleevne gjennom utredning i en ny kystsoneplan tvingende nødvendig.

De dokumenterte avfallsstoffene, blant annet fra avlusning og uspist fôr, for ikke å snakke om mikroplast fra fôringsrør, ødelegger for villfisken med mulig fare for lus, og forsurer dermed primærnæringen i havet. Naturvernforbundet viser at fôrrør i åpne anlegg kan slippe ut flere hundre kilo mikroplast årlig og Havforskningsinstituttet dokumenterer at giftige begroingsmidler spres langt i fjordsystemene. Omkvedet om arbeidsplasser (Salttjern-anlegget skulle i virkeligheten bare føre til 7 arbeidsplasser) er ikke i seg selv urimelig å løfte i økonomisk utsatte kommuner. Dette faller dog på sin egen urimelighet hvis selve livsgrunnlaget i havet i verste fall og sannsynligvis vil opphøre å eksistere med den takten norske fjorder rovdrives på i dag. Øst-Finnmark har høy verdiskapning fra fiskeri og Varanger har viktige gytefelt, særlig for torsk. Dette er også en fjord med verdifull kongekrabbe. Fjorden har i tillegg varangerreka; kjent, og ettertraktet, men inngår nå på lister over sårbare arter i fjorden. Varangerfjorden er en av de viktigste maritime ressursfjordene i dag som vi må hegne om og bærekraftig forvalte for arbeidsplasser, naturen og kommende generasjoner.

Rødt Vadsø er opptatt av en god og levende fjord, og vi skrev høringsuttalelse til prosessen med ny kystsoneplan i 2020. Vi publiserte også en artikkel i Finnmarksdebatten om Lerøys planer i mars 2025. Denne var en gjengivelse av uttalelsen fra vårt landsmøte i fjor, som også kom på trykk i Ságat. Rødt Vadsø har og vil til tross for manglende representasjon i kommunestyret inneværende periode benytte demokratiske plattformer til å synliggjøre fjord og oppdrett regionalt og lokalt. Naturen og ressursene skal være bærekraftige og fornybare for bosetting, ikke til utnyttelse av private kapitalkrefter! Gjennom godt lokalt eierskap kan man utvikle lokalt og dele av overskudd.

Slaget kan være vunnet, men striden er ikke over horisonten. Den felles utfordringen er og forblir dårlig kommuneøkonomi. Den beste måten å adressere den felles utfordringen på er gjennom et kommuneopprør hvor også kommuner i Øst-Finnmark blir med.

På vegne av årsmøtet, Knut Joar Jonassen, leder i Rødt Vadsø