Når regnbueflagget vaier over Vardø

Det er Pride-måned, og den samme debatten dukker opp igjen: Trenger vi egentlig Pride? Hvorfor skal skoler markere det? Hvorfor skal vi bruke tid og energi på dette i Vardø?

Svaret er egentlig ganske enkelt: Fordi mennesker fortsatt opplever hets, diskriminering og frykt på grunn av hvem de er eller hvem de elsker.

I år har en underskriftskampanje og en spleis mot Pride i skolen florert på internett. Den har samlet inn nesten én million kroner. De som står bak, mener at skolen skal være «nøytral» og fri for politiske markeringer. Det er et paradoks: Dersom skolen skal være et sted for alle, er det nettopp derfor Pride hører hjemme der.

Når skolen snakker om mangfold, ulike familieformer og respekt for forskjeller, handler det ikke om å fortelle barn hva de skal bli. Det handler om å vise at mennesker er forskjellige, og at alle har samme verdi. For et barn eller en ungdom som prøver å finne sin plass i verden, kan det være avgjørende å oppleve at de ikke står alene, og at de blir møtt med respekt for akkurat den de er.

For meg og flere andre i Vardø er Pride også personlig. Under terrorangrepet på det skeive utestedet London Pub i Oslo 25. juni 2022 ble to mennesker drept fordi de befant seg i et skeivt miljø. En kompis av meg ble skutt i hodet den kvelden, men overlevde heldigvis. Etter angrepet har undersøkelser vist at mange skeive føler økt utrygghet. En rapport fra 25. juni-studien viste at to av tre som deltar på skeive møteplasser er bekymret for trakassering, hatefulle ytringer eller hatkriminalitet, og 40 prosent oppgir at de har unngått skeive møteplasser etter angrepet. Samtidig har registrert hatkriminalitet mot skeive økt etter terroren.

Det er kanskje lett å tenke at dette er et storbyproblem. Men hat og hets kjenner ingen kommunegrenser. Også i Vardø ser vi kommentarfelt fylt med hån og nedsettende kommentarer når Pride diskuteres. De fleste av oss kjenner hverandre her. Nettopp derfor gjør slike ytringer ekstra inntrykk.

Jeg drister meg til å si at Pride er ekstra viktig på små steder som Vardø. I store byer er det tross alt lettere å finne miljøer, fellesskap og møteplasser. I små lokalsamfunn kan følelsen av å være annerledes bli sterkere. Nettopp derfor betyr synlige støttemarkeringer så mye. Et flagg, en samtale eller en markering kan virke lite, men for noen er det et signal om at de ikke står alene.

Juni er den internasjonale Pride-måneden, men markeringer skjer gjennom hele året og over hele landet. I Vardø skal vi for eksempel markere Pride i uke 36. Det er fordi Pride ikke handler om én måned, men om et kontinuerlig arbeid for inkludering og mangfold.

Fram til da, håper jeg å se mange regnbueflagg vaie i vinden over hele Vardø. Fordi alle mennesker fortjener å vite at de hører til her.

Isa Maline Isene, styremedlem i Vardø Pride