De stygge fuglene på muséet

8. mai åpner vi på Vardø museum utstillingen «Synger alle dage?» – en fugleutstilling om naturtap og lokalt fugleliv, hvor vi viser de over 200 fuglene i samlingen vår. Publikum vil møte både toppskarv, havørn og lundefugl – men også merkelig skjeve, slitte og til dels «halvstygge» fugler. Hvorfor velger museet å stille ut disse?

Fordi vi mener at disse objektene gir utstillingen større dybde, ærlighet og relevans.

For det første ønsker vi å vise mer enn bare en perfekt fasade. Muséer skal være kunnskapsinstitusjoner som løfter ulike deler av historien, ikke bare det vakre og mest dekorerte. Når vi inkluderer ødelagte eller dårlig preparerte gjenstander, synliggjøres også menneskelig arbeid, tilfeldigheter og tidens tann.

For det andre viser de rare fuglene et håndverk og en vitenskap i utvikling. Den eldste fuglen i samlingen vår ble preparert i 1876. Siden den gang har taksidermifaget, altså faget om utstopping av dyr, endret seg. Eldre utstoppede dyr ble laget med andre teknikker, materialer og forståelse av anatomi enn det som er vanlig i dag. Vi tror at en skjev nebbstilling, unaturlig kroppsholdning eller slitt fjærdrakt også kan brukes aktivt i formidlingen av samlingen: Hva gjorde man før? Hva vet vi nå? Hvorfor ser dette annerledes ut?

For det tredje handler det om helheten i samlingen. Å kun stille ut «de perfekte fuglene», ville ført til at mange av fuglene hadde blitt liggende bortgjemt på magasin. Da ville ikke helheten i samlingen blitt tilgjengeliggjort for publikum. Men budskapet i utstillingen ville også mistet en dimensjon: For det å vise fram over 200 utstoppede fugler er tankevekkende nettopp fordi de er så mange.

Skal bidra til refleksjon

Det henger sammen med det siste poenget, som er særlig relevant for denne utstillingens tematikk: De deformerte fuglene bidrar til refleksjon rundt forholdet mellom menneske og natur. En «perfekt» utstoppet fugl kan gi en illusjon av liv og kontroll. En ødelagt eller tydelig kunstig fugl bryter med denne illusjonen. Det vekker spørsmål rundt hva det betyr det å bevare et dyr og en dyreart. På sitt beste kan det skape rom for etisk refleksjon, som vi håper utstillingen i sin helhet inviterer til å gjøre.

Å inkludere ødelagte og dårlig preparerte utstoppede fugler er ikke et tegn på lav kvalitet, men på en bevisst formidlingsstrategi. Det gir rom for ærlighet, refleksjon og læring, og vi tror det gjør utstillingen rikere! I stedet for å skjule ufullkommenhetene, velger vi å bruke dem som et tankevekkende møte med både fuglene og historien de bærer med seg.

Men også vi har en grense – vi har for eksemplet valgt å ikke stille ut sangsvanen hvor halve ansiktet har falt av eller brunnakken uten hode. Det får vente til Halloween eventuelt.

I mellomtiden ønsker vi velkommen til opplevelsen av både det stygge og vakre på utstillingsåpning hos oss!

Isa Maline Isene, konservator på Vardø museum