Kan 430 tonn kobber ha havnet i Varangerfjorden? Kystfiskarlag krever gransking
Øst-Finnmark Kystfiskarlag ber nå Statsforvalteren i Troms og Finnmark undersøke om oppdrettsnæringen kan ha sluppet ut rundt 430 tonn kobber i Varangerfjorden og sidefjordene de siste 20 årene. Beregningene er lagt fram i en ny rapport som organisasjonen mener må kontrolleres av myndighetene.
Kobber brukes i impregneringsmidler på oppdrettsnøter for å hindre begroing. Ifølge rapporten tilsvarer de beregnede utslippene om lag 1075 tonn antifoulingprodukt i perioden 2005–2024. Tallene bygger på nasjonale data for kobberbruk i oppdrettsnæringen og en modell som fordeler belastningen ned til Varangerfjorden.
Kystfiskarlaget understreker at rapporten ikke fastslår at utslippet faktisk har vært så stort, men at modellen er utarbeidet for å gi myndighetene et grunnlag for kontroll og verifisering. Organisasjonen ber derfor statsforvalteren gjennomgå både beregningsmetoden og de miljømessige konsekvensene.
Frykter langtidsvirkninger
Rapporten peker på at kobber kan binde seg til partikler og lagres i sjøbunnen over lang tid. Dermed kan effektene først og fremst ramme bunnlevende organismer, egg, larver og andre arter som er avhengige av et friskt bunnmiljø.
Kystfiskarlaget mener derfor at belastningen ikke kan vurderes ut fra årlige utslipp alene, men må ses i sammenheng med den samlede tilførselen gjennom flere tiår.
– Når det er beregnet flere hundre tonn kobber til ett fjordsystem over en 20-årsperiode, er dette et omfang som må undersøkes nærmere. Det kan ikke bare avvises uten at tallene kontrolleres mot faktiske målinger og lokalitetsdata, heter det i rapporten.
Vil undersøke sjømat og miljøgifter
Rapporten slår fast at den ikke gir grunnlag for å konkludere med at sjømat fra Varangerfjorden er helseskadelig. Samtidig mener Kystfiskarlaget at det finnes en mulig eksponeringsvei som bør undersøkes nærmere.
Derfor foreslås det målrettede analyser av kobber, tralopyril, sinkpyrition og andre miljøgifter i sedimenter, blåskjell, krabbe, torsk og andre arter som inngår i lokal fangst og matforsyning.
Krever føre-var-vurdering
Kystfiskarlaget viser til naturmangfoldloven og føre-var-prinsippet. Organisasjonen mener kunnskapsgrunnlaget er for svakt til å utelukke risiko for skade på naturmiljøet, og ber derfor statsforvalteren åpne sak og gjennomføre en selvstendig vurdering.
Rapporten peker også på at moderne impregneringsmidler ikke bare inneholder kobber, men også andre biocider som tralopyril. Derfor bør myndighetene etter lagets syn undersøke den samlede kjemiske belastningen i fjordsystemet, ikke bare kobber alene.
Ber om kontroll av hele grunnlaget
Øst-Finnmark Kystfiskarlag ber nå statsforvalteren kontrollere beregningsmodellen mot faktiske data fra oppdrettsanleggene, miljømålinger og utslippstillatelser. Dersom risikoen ikke kan avklares, mener organisasjonen at føre-var-prinsippet må legges til grunn, og at det kan bli aktuelt med overvåking, tiltaksutredninger eller strengere vilkår for virksomheten.
Saken reiser dermed et grunnleggende spørsmål: Hvor mye kobber og andre biocider har faktisk havnet i Varangerfjordens økosystem, og hvilke konsekvenser kan det ha fått for livet på bunnen, fiskebestandene og sjømatressursene som lokalsamfunnene rundt fjorden er avhengige av?
Fiskerne har krevd stans i utslippene
Øst-Finnmark Kystfiskarlag mener det ikke lenger er forsvarlig å vurdere utslippene fra oppdrettsnæringen enkeltvis.
I tillegg til flere hundre tonn kobber og andre biocider fra notimpregnering, viser Havforskningsinstituttets egne tall at oppdrettsanleggene i produksjonsområde 13 slapp ut 3 306 tonn fekalier og spillfôr i 2023 og 4430 tonn i 2024.
Havforskningsinstituttet legger til grunn et sjøareal på 3789 km² for hele produksjonsområdet, men dette omfatter også store deler av Tanafjorden og andre kystområder. Fiskerne peker på at alle oppdrettsanleggene er lokalisert i den innerste delen av Varangerfjorden, hvor sjøarealet innenfor en linje fra Kibergneset til riksgrensen ved Grense Jakobselv trolig bare utgjør om lag 1000–1500 km².
Etter fiskernes syn innebærer dette at den reelle belastningen på fjorden blir vesentlig høyere enn det som framkommer når utslippene fordeles over hele produksjonsområdet.
Når utslipp av kobber, tralopyril og andre biocider kommer i tillegg til flere tusen tonn fekalier og spillfôr fra et oppdrettsfôr som i dag i stor grad er plantebasert og tilfører fjorden fremmede organiske forbindelser, mener fiskerne at det oppstår en samlet belastning som aldri er blitt konsekvensutredet for Varangerfjorden.
Øst-Finnmark Kystfiskarlag krever derfor umiddelbar stans i utslippene inntil de samlede miljøeffektene er kartlagt, og at de hevdbundne fiskefeltene i fjorden gis et varig vern.
Arne Pedersen, Øst-Finnmark Kystfiskarlag
