Selv om sola ikke har dukket opp i år på grunn av gråvær, ble den første solfesten på Vardøhus for barneskolen en suksess. Nå planlegger kommandanten at dette skal bli en årlig begivenhet.
Folk kunne skimte deler av sola over horisonten på søndag, men sola er offisielt ikke tilbake før kommandanten og soldatene på Vardøhus har avfyrt salutten som markerer solas tilbakekomst etter mørketiden. Ifølge almanakken er sola tilbake i Vardø 19. januar, men hele skiva skal man ikke kunne se før 21. januar. Om det er solvær den dagen, vel å merke.
Eierforhold til festningen
Kommandant Odd Inge Haravik er veldig opptatt av at ungene i Vardø og Kiberg skal få et forhold til festningen. En av tradisjonene er at ungene i barnehagene tar vintertrekket fra rogna hvert år i juni. Kommandanten synes det er en trivelig tradisjon. Nå ville han gjerne invitere ungene i barneskolen på solfest, for å lage litt stas av sola er tilbake og for at ungene skal få et eierforhold til festningen. Tirsdag var det derfor duket til solfest inne på kantina.
Nylig har festningen også tatt imot fire nye soldater, slik en av de første oppgavene deres som soldater i Vardø ble å varte opp barn, lærere og ordfører med solboller, saft og kaffe.
– Jeg vil gjerne gjøre dette til en årlig begivenhet. I år ble dette planlagt på veldig kort tid. Til neste år vil jeg lage flere aktiviteter her, sier Haravik.
Uansett ble denne festen en flott begivenhet. Unger og lærere så ut til å stortrives. Noen av lærerne tok også ungene med ut på vandring ute på festningsområdet.
Rampestreker før i tiden
At sola ikke dukket opp, gjorde ingenting. Et knippe jenter gjorde soldathilsen foran kommandanten i stram giv akt, før de dro derfra.
Høydepunktet var da festningsveteran Trygg Øien fortalte om barndommen på festningen. Da 88-åringen vokste opp var det mye liv og røre der. Med både rampestreker og snøballkriger fra barndommen, underholdt han både de voksne og barna.
Lærerne lo godt da pensjonisten fortalte om bakgrunnen for navnet sitt.
– Jeg er yngst av søsknene mine. Ofte hadde jeg lurt på hvorfor jeg heter Trygg. En gang spurte jeg moren min om det. Hun sa til meg at jeg var så stor at hun like godt kunne fortelle det. Min mor fortalte meg at det nå var slik at hun ikke kunne få flere unger mer, og at hun derfor var trygg nå, fortalte Trygg Øien.
