Guds målestokk
Vi feirer snart jul. Og når vi feirer jul, er alt så vakkert som det kan få bli. Vi vasker husene våre. Vi pynter oss. Vi kjøper gaver til hverandre. Vi gjør det vi kan for at alt skal se bra ut, og for at alle skal ha det så bra som mulig.
Men: hva er det egentlig vi feirer? Det var ikke noen vakker fødeavdeling i Betlehem. Det var en stall. Det var sikkert skittent, og kummerlig på alle måter.
Og der skjedde det altså: verdens frelser ble født. I profeten Jesaja sin sang om Herrens lidende tjener, Jes, 53, 3 beskrives han slik:
Han var
foraktet, forlatt av mennesker,
en
mann av smerte, kjent med sykdom,
en
de skjuler ansiktet for.
Han
var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.
Dette er ikke høy status. Tvert imot. Klarer vi å se inn i det at styrken ved Jesus er svakhet i våre øyne?
Paulus skriver slik om Jesus i 1. Kor. 1, 27: Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme.
Jesus snur opp – ned på vår måte å måle på. Det som er stort i våre øyne, er smått i hans. Og det som vi synes er smått, puslete og hjelpeløst, er uendelig verdifullt i hans øyne.
På den store misjonskonferansen i Arusha i Tanzania i mars 2018 snakket man om kallet fra «de marginaliserte». Mennesker som lever i fattigdom, mennesker som er hjelpeløse, som er utenfor det gode selskap, de som er rammet av vårt overforbruk, som rammes av klimakrisen og av krig og urettferdighet: disse menneskene kaller og utfordrer oss kristne i den rike verden.
Deres fortvilte hjelpeløshet er deres styrke. For de er like mye mennesker skapt i Guds bilde og til fellesskap med ham, som alle andre. De utfordrer og kaller oss til å gjøre det vi kan for å skape en rettferdig verden. Men mer enn det: de viser oss også at Guds gode gaver, nåden og kjærligheten, er slett ikke knyttet til vellykkede og menneskelig sett rike liv. For det er i svakhet at vi ser styrken og kraften i Gud.
Det er vel noe av dette vi også ser i 1. Kor. 15,43: Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft.
Min lille oppfordring inn mot jula: let etter rikdommen i det som vi synes er svakt. Ikke for å la det bli værende i svakhet, fattigdom og lidelse. Men for å se Gud, hans kall og hans kjærlighet i det som ikke har menneskelig status.
Også hos oss kan vi se noe av dette av og til: Når mennesker med utviklingshemming og plagsomme sykdommer med glede deltar i gudstjeneste og tilbedelse. Når vi som kirke hjelper mennesker som trenger hjelp gjennom kirkens diakoni, enten det er blant våre eldre, syke, eller blant rusmisbrukere eller folk som soner i fengsel. Eller vi stiller opp for flyktninger og andre som lett regnes som «hår i suppe» både for folk flest og for myndighetene våre.
Guds storhet i det svake. Vi skal se, ta imot, og tro. Og vi kalles og utfordres til å være med å gjøre Guds gode gjerninger blant mennesker som han sender oss til.
I erklæringen fra misjonskonferansen i Arusha står det: «Veien vår som disipler leder oss til å dele og leve ut Guds kjærlighet i Jesus Kristus ved å søke rettferdighet og fred på måter som ikke er av verden (Joh 14, 27). Slik svarer vi på Jesu kall om å følge ham fra verdens marginaliserte utkanter.»
Jeg ønsker alle en velsignet julehøytid, i glede over det lille barnet, målt med Guds egen målestokk!
Olav Øygard
Biskop i Nord-Hålogaland bispedømme
Menighetsrådet 2019-2023
Leder: Kirsten Lande Bargem
Nestleder: Astrid Solfrid Stormo
Rådsmedlem: Trude Didriksen Valle
Rådsmedlem: Elljan Agnete Johnsen
Rådsmedlem: Helge Stormo
Rådsmedlem: Tore Jan Solstad
Rådsmedlem: Toyni Vagelid
Sokneprest: Ingri Angvik
1.varamedlem: Kari Onseid
2.varamedlem: Lilly Fredrikke Gamst
3.varamedlem: Hans Chr. Lausten Bock
4.varamedlem: Poul Johan Andreasen
5.varamedlem: Else-Marie Shalmi
Vardø kirkelig fellesråd:
Vardø menighetsråd +
Repr. for kommunen: Ole Dagfinn Klaudiussen
Vararepresentant: Svanhild Kristiansen
Rutiner ved gravferd
Det er trist når vi mister noen som har stått oss nær. Så fort presten får beskjed vil de pårørende bli kontaktet for samtale. I en slik samtale vil presten lytte til dem som er i sorg for å kunne være til hjelp og trøst. Samtalen vil også komme inn på de praktiske sidene ved en begravelse.
Før begravelse kan finne sted, må skjemaet Begjæring om gravferd og kremasjon sendes kirkevergen. Skjemaet underskrives av ansvarlig for gravferden og fester for gravstedet. Byråene er behjelpelig med utfylling og videresending.
Gravferdsloven
regulerer hvem som er juridisk ansvarlig for gravferden (gravfl § 9).
Frist for gravlegging (gravfl § 12 – 13)
Krav til kister, Gravferdslovens forskrift § 28 – 30
Krav til urner Gravferdslovens forskrift § 31
Service-erklæring
Ansatte ved kirkegården har ansvar for å medvirke til at avdøde gravlegges med verdighet og respekt for den enkeltes tro og livssyn.
Graven
Graven skal være klar i god tid før begravelsen og fremstå som ryddig og sikker.
Det skal være ryddet adkomst for gravfølget og nødvendig utstyr skal være utplassert.
Graven lukkes og pyntes så snart gravfølget har forlatt kirkegården.
Det avtales med de pårørende hvilke kranser/blomster som skal legges på graven.
Resterende rengjøres for ukompostert materiale og legges ned med kisten.
Dersom de pårørende ikke fjerner blomster/kranser innen 2 uker etter begravelsen, blir blomstene fjernet av kirkegårdsbetjeningen.
Planering og tilsåing av graven vil skje etter ca. 3 måneder etter begravelsen og når forholdene tillater det.
Gravminnet
Gravminnet skal godkjennes av kirkevergen.
Gravminnet kan ikke være høyere enn 150 cm, ikke bredere enn 85 cm, ikke tykkere enn 60 cm og vekten ikke overstige 300 kg
Det er vanlig å vente i minst 12 måneder etter begravelsen med å sette opp monument. Dette må ses i forhold til forventede setninger i graven.
Alle graver vil være utsatt for setninger også lenge etter begravelsen. Det betyr at jorden i graven synker og det blir behov for etterfylling av jord. Det er også vanlig at monumentet siger og blir stående skjevt.
Det er festers ansvar å sørge for at monumentet blir rettet opp. Dette er en oppgave som normalt blir utført av den som har levert monumentet.
Det er kirkegårdsarbeiders ansvar å etterfylle jord når det oppstår vesentlige setninger.
Urnegrav
Urnen skal settes i jorden senest 6 måneder etter bisettelse.
Tidspunkt for nedsettelse avtales med kirkevergen.
Skjøtsel på kirkegårdene
I tillegg til å være grav- og sørgested er kirkegårdene viktige parkområder for hele kommunens befolkning.
Det er et mål å stelle kirkegården slik at våre brukere får en verdig standard og at kirkegården blir et kjært sted å komme til.
Gresset blir stelt jevnlig.
Veier, gjerder og utstyr skal vedlikeholdes og sikres.
Avfallsdunk og kompostbinge vil være tilgjengelig hele året.
Departementet har på bakgrunn av innspill fra Gravfersrådet utarbeidet et informasjonsskriv om bruk av:
Klær og gjenstander i kiste ved gravlegging og kremasjon
Spørsmål om klær og gjenstander i kisten
Fra tid til annen dukker det opp spørsmål om hva som kan benyttes av klær og hva som kan legges ned av gjenstander i kisten i forbindelse med gravlegging eller kremasjon. Spørsmål om dette kommer både fra etterlatte, begravelsesbyråer, prester og ansatte ved institusjoner.
Nedlegging av avdøde i kisten
Som oftest er det begravelsesbyråer som foretar nedlegging av den døde i kisten. I noen tilfeller og på noen steder gjøres dette av helsepersonell, for eksempel ved institusjoner som sykehus, aldershjem og lignende. Etterlatte vil også kunne ha ønske om å være tilstede ved nedlegging av den døde i kisten, og i mange tilfeller er dette aktuelt. I forbindelse med ønsker om hva den avdøde skal ha på seg i kisten og eventuelle gjenstander som legges ned i kisten, er det viktig at nødvendige krav til nedbrytbarhet, sikkerhet og miljøvern ivaretas. Dette vil også gjelde for pacemakere eller tilsvarende implantat, og disse må være fjernet før kremasjon.
Klær som avdøde ikles
Dersom den avdøde ønskes ikledd egne klær, skal disse være nedbrytbare i jord innen den fredningstiden som gjelder for gravplassen. Bomullsklær vil som regel være nedbrytbare. Nylonklær vil kunne være lite nedbrytbare. Det samme gjelder for klær av ull, slik som for eksempel bunader. Dersom det er usikkerhet om hvorvidt klærne er nedbrytbare, bør en sørge for at klærne er åpne i ryggen. Dette er viktig for nedbrytningen i jorden. De fleste tøyprodukter vil kunne brennes i kremasjonsovn uten å avgi skadelige gasser.
Gjenstander som legges ned i kisten
Gjenstander som innebærer risiko for eksplosjon eller annen fare må ikke legges ned i kiste som skal kremeres. Dette vil blant annet gjelde for alkohol, ammunisjon, batterier, lettantennelige væsker, glass og kullfiber (kan finnes i golfkøller).
Også gjenstander som legges ned i kiste som skal gravlegges, må være nedbrytbare i jord innen den fredningstiden som gjelder for gravplassen. Her må det likevel utvises et visst skjønn. Dette vil særlig være aktuelt når barn ønsker å legge ned gjenstander i kisten, som for eksempel bamser/kosedyr, fotballer, verktøy, mynter, mobiltelefoner eller lignende. I den grad det er mulig bør gjenstander som ikke er nedbrytbare tas ut før gravlegging. Begravelsesbyråene vet som regel om det har vært lagt ned slike gjenstander og må da informere de etterlatte om at slike gjenstander vil bli tatt ut av kisten.
Det er utarbeid et hefte med denne informasjonen som kan fås ved henvendelse til menighetskontoret.
Smånytt
Åpningstider i julen
Kontoret holder stengt:
Mandag 23.des – torsdag 2.jan.
Fornyelse av gravfester
Alle som gravlegges i Vardø kommune har rett til fri grav i 20 år. Dersom de pårørende ønsker å beholde gravstedet etter at den frie festetiden er ute, kan de feste den for 10 nye år – maks 80 år.
Ta kontakt med kirkeverge på tlf. 78 98 75 05 eller e-post: kirkeverge@vardo.kirken.no
Bilder av dåpsbarn og brudepar
Vi trykker mer enn gjerne bilde av dåpsbarn og brudepar på menighetens side, men er avhengig av å få disse tilsendt i elektroniskform fra familien selv til e-post: kirkeverge@vardo.kirken.no
Menighetens hjemmeside / Facebook
Menighetens hjemmeside: www.vardo.kirken.no. Dere finner oss også på Facebook.
Her vil dere finne informasjon om gudstjenester og annet som rører seg i menigheten.
Gudstjenester julen 2019
Tirsdag 24.des – Julaften
Julegudstjeneste
Kl 12:00 i Kiberg bedehus. Offer: Kirkens Nødhjelp
Kl 14:00 i Vardø kirke. Offer: Kirkens Nødhjelp
Kl 16:00 på Vardø sykehjem. Offer: Ingen
Onsdag 25.des – Juledag
Gudstjeneste i Vardø kirke kl 12:00
Offer: Menighetens Barne- og ungdomsarbeid
Torsdag 26.des – 2.juledag
Gudstjeneste på Vardø sykehjem kl 12:00
Liturg: Ingri Angvik, organist: Ken Roger Sund. Offer: Ingen
Vardø menighet ønsker alle en fredfylt adventstid
Slekters gang
Døpte:
Lilly Robertsen 10.11.2019 Vardø kirke
Casper Esbensen-Thomassen 10.11.2019 Vardø kirke
Kristian Marinius Olsen 27.10.2019 Vardø kirke
Samuel Basma Døvle 01.09.2019 Vardø kirke
Sofia Endresen Weile 01.09.2019 Vardø kirke
Jordfestelser: Død Født
Thorgunn Olufine Johnsen 11.11.2019 1937
Kjell Erling Skog 03.11.2019 1941
Roger Henriksen 02.11.2019 1944
Britt Lyngmo 21.10.2019 1948
Thorleif Endresen 19.10.2019 1933
Liv Rautio 15.10.2019 1936
Bård Martinsen 28.09.2019 1976
Gunn-Wenche Solhaug 24.09.2019 1946
Jorunn Solfrid Edvardsen Trutzel 22.09.2019 1943
Thor Erik Andersen 01.09.2019 1965
Bitte Erdis Eriksen 22.08.2019 1929
Åse Henriksen 30.07.2019 1950
Vardø Menighetskontor
Åpningstider:Tir-tor 10:00-14:00
Web: www.vardo.kirken.no
Organisasjonsnr: 977 001 536
Postadr:
Postboks 61, 9951 Vardø
Besøksadresse:
Helsesenteret (gamle sykehuset)
Hospitalgt 6, 9950 Vardø
Tlf: 94 78 19 86
Ansatte:
Sokneprest: Ingri Angvik
tlf: 94 78 19 68 / 45 42 45 99
epost: sokneprest@vardo.kirken.no
Kirkeverge: Gunn Jøran Farstad
tlf: 94 78 19 68 / 98 47 15 71
e-post: kirkeverge@vardo.kirken.no
Kirketjener-/gårdsarb: Kjell Ivar K Gaare
tlf: 47 95 52 35
e-post: kirkeverge@vardo.kirken.no