Julie Erikka Jensen kunne så vidt si «god dag» på fransk da hun hev seg uti en utfordrende, treårig utdannelse ved skolen Lycée Hôtelier Savoie Léman. Nå har hun fått fagbrevet med svært god karakter.
– Akkurat nå jobber jeg som kokk i Longyearbyen for hurtigruten Svalbard. Etter hvert vil jeg kanskje tilbake til Frankrike og eventuelt andre land, forteller den unge kokken.
– Systemet er helt annerledes enn Norge
– Dette er en treårig utdannelse, en fransk Baccalauréat Professonnel (BAC PRO), som tilsvarer et norsk fagbrev på videregående nivå, forteller Julie Erikka Jensen.
Skolen ligger i Thonon les Bains, i regionen Rhône Alpes, og gjennom alle årene spesialiser man seg kun innen kjøkken.
– Systemet er helt annerledes enn Norge, og i stedet for lærlingstid har vi i løpet av tre år fem forskjellige utplasseringer der hver enkelt er opp til seks uker. Det som er så spesielt med disse utplasseringene er at man gjerne reiser et stykke rundt i regionen, også bor man der og jobber der hele utplasseringsperioden. Hvert år og hver utplassering har på en måte ett «tema», forklarer Jensen.
Hun forteller videre om lange dager som gjerne startet klokken 8 og som ikke var over før klokken 18 på ettermiddagene.
– Vi hadde kjøkkendager to dager i uken, som forandret seg noe for hvert år. Første året lagde vi kun mat for andre elever på vår «øverestaurant». Andre året styrte vi skolens brasseri en dag i uka, der folk kom utenfra. Der lagde vi franske spesialiteter fra hver enkelt region – forretter, hovedretter og desserter, forteller Jensen.
I det tredje og siste året tok de over skolens hotell. Der var det en litt finere restaurant med finere opplegging, mer selvstendig arbeid og med fokus på mat fra Europa.
– Hotellet var mer krevende, da vi selv måtte lage våre egne retter og oppskrifter. Vi fikk en liste med ingredienser og måtte ofte skape vår egen vri på en tradisjonell rett. Der servertes det alltid en amuse-bouche, to forretter, en hovedrett og en dessert, sier Jensen.
– Jeg fant skolen allerede i 10.klasse og skjønte fort det var noe for meg
– Grunnen til at jeg valgte å dra til Frankrike er vel kanskje fordi det alltid har vært drømmen min. Jeg fant skolen allerede i 10.klasse og skjønte fort det var noe for meg. Jeg ønsker alltid å utfordre meg selv, og så er det en litt annen utdannelse enn norsk VGS, ifølge Jensen.
Hun forteller at språket så absolutt var en utfordring.
– Jeg kunne så vidt si «bonjour» da jeg først reiste ned til Frankrike. Vi fikk et fire uker «forkurs» fra programmet vårt, men det hjalp oss veldig lite, og det tok ganske lang tid før jeg faktisk begynte å forstå noe. Før Frankrike hadde jeg aldri hatt noe med fransk å gjøre, forteller Jensen.
På spørsmål om hun har en signaturrett, sier hun at hun ikke vet om det er en direkte signaturrett.
– (…) men hele familien min blir gal når jeg lager lasagne fra bunnen av.
Lang og krevende eksamen
Eksamenen de måtte gjennom var en lang og krevende praktisk prøve.
– Den var ganske lang og krevende, men vi hadde jobbet frem mot den hele året. Vi startet klokken 7 om morgenen med en skriftlig del, der vi fikk en «meny», som ikke var fullført. Vi hadde ca halvannen time på å fullføre, forteller hun.
Hele hovedretten måtte de selv komme opp med ut ifra hvilke ingredienser de hadde på listen. Desserten var det gjerne ingen oppskrift til, det sto kun hva de skulle lage og de måtte selv kunne oppskriften.
– Deretter hadde vi tre timer på oss til å lage en treretters meny til 6 personer. En forrett, en hovedrett og en dessert. Vi fikk tildelt en «commis», eller en hjelper fra klassen under. Hele tiden var det tre dommere som gikk rundt og vurderte det vi gjorde, frem til slutten da de skulle smake på og vurdere kvaliteten på alle tre rettene. Det er visse kriterier vi må følge på menyen, men ellers kan vi mer eller mindre gjøre som vi vil, forteller Jensen.
Og resultatet endte med det som skal tilsvare B i det norske systemet. Altså bare ett knepp fra toppkarakter.
– Etter hvert vil jeg kanskje tilbake til Frankrike
I dag jobber Julie Erikka Jensen som kokk i Longyearbyen for hurtigruten Svalbard.
– Etter hvert vil jeg kanskje tilbake til Frankrike og eventuelt andre land for å jobbe og se andre typer kjøkken og restauranter. Jeg vil jo så klart jobbe meg oppover. Som kokk lærer man alltid, og kan alltid forbedre seg, så nå jobber jeg med å utvikle meg og forhåpentligvis etterhvert jobbe meg opp til sousschef, sier den ferske kokken avslutningsvis.