Vardø kommune sier at folk må ta hensyn til gamle kulturminner når tiltak skal iverksettes. Spesielt viktig er dette på fredet grunn.
– Dersom det finnes et kulturminne på et område du
planlegger utføre tiltak på og tiltaket kan skade, skjule eller skjemme det på
annen måte, må du tidligst mulig før tiltaket iverksettes melde ifra til
fylkeskommunen og/eller sametinget. Dette gjelder kulturminner som er automatisk
fredet, det vil si kulturminner datert før år 1537 eller samiske kulturminner
datert før 1917, påpeker Alonza Garbett i Vardø kommune på kommunens nettsider.
Slike kulturminner kan være gravhauger, offerplasser, dyregraver, bautasteiner
eller gammel bosetting.
Kommunen trekker frem at det særlig er gravearbeid som for tiden kan komme i konflikt med kulturminner.
– I denne sammenheng ønsker vi gjøre særlig oppmerksom på kulturminner som gjelder fredet grunn. Vi anbefaler derfor at gravearbeid som skal utføres innenfor verneområdet omsøkes svært god tid i forveien, gjerne en til to måneder. Dette gjøres i form av gravemelding til kommunen, er rådet fra Alonza Garbett.
Kulturminner på fredet grunn
Det er mange andre kulturminner i byen, men kommunen ønsker særlig å trekke frem disse. Disse kulturminnene har status automatisk fredet og berører store områder.
Den gamle bygrunn
Vardøs gamle bygrunn er Nord-Norges eneste gamle bygrunn. Gjennom tidene er det gjort mange funn her, noe som førte til at Povl Simonsen foretok en utgravning i 1958. Konklusjon var at: «ca 1450 har det i hvert fall vært en bebyggelse og denne har hatt absolutt bymessig karakter allerede ca 1530». Området har tykke kulturlag med bygningsrester, noen steder 1-2 m tykke, andre steder 4-5 m. Det tykkeste og rikeste kulturlag finnes mellom Brodtkorbgaten og Kirkegaten. Nord for Kirkegaten er lagene tynnere og av yngre dato. Det har vært gjort utallige funn i området, spesielt i forbindelse med gjenoppbyggingen etter krigen. (Tromsø museum)
Vardø gamle kirkested
Den eldste Vardø kirke og kirkegård, innviet av biskop Jørund i 1307 og revet i 1711. Den nye kirke ble da bygget der hvor den nåværende står. Selve kirkegården synes etter gamle bilder å ha vært ovalt eller rund formet med kirken i midten. Denne har vært av tre, og orientert Ø-V. I dag er det ingen spor igjen, området er bebygget. Spesielt dekker Vardø kino mye av den gamle kirkegård.» (Tromsø museum)
Kristian IVs gate – Vardøhus
«Det andre Vardøhus, eller «Slottet» oppført ca 1550 og revet omkring 1730. 3 gravninger er foretatt: 1946 (under nedlegging av vann og kloakk ved Arkitekt T. Dancke). 1955 et prøvehull ved Slettebo. 1958 større utgravning ved Povl Simonsen. Alle disse tre gravningene viser at det her er tale om det gamle Vardøhus Slott og målene som er tatt stemmer også overens med de gamle karter over slottet. Slottstomten viste seg meget rik på funn som i hvert fall går tilbake til Kristian IVs tid. Slottstuften dekker i dag Kristian IVs gt 24 og strekker seg over til andre siden av gaten. Intet synlig spor av selve tuften.» (Tromsø museum)
Skjellsandgropene
Boplassen har vært kjent fra før århundreskiftet, men ble for alvor oppdaget av Nummedal i 1929. Den ligger 8 – 10 m over havet og er trolig fra yngre steinalder. Funnmaterialet fra boplassen (inkludert Nummedals utgravning) teller ca 165 gjenstander av bein, reinhorn og stein. I tillegg er det også gjort skjelettfunn, men disse er ikke blitt undersøkt. Nummedal fant gresstorv øverst, så 25 cm med sand, deretter 15 cm muld og så skjellsand med oldsaker og enorme mengder av dyre»knokler». De viste seg i hovedsaken å være fugleben fra voksen fugl. Simonsen tidfester funnmaterialet til 500 f. Kr. I dag er skjellsandgropene nærmest forsvunnet. Området er regulert, det er kommet bebyggelse på boplassens S-Ø side og flere hus skal bygges. Fotballplassen det hele tiden refereres til i alle funnmeldinger fra området, er helt forsvunnet p.g.a. bebyggelse. (Tromsø museum)