Labradoren Keiko (2) bidrar til å gjøre livet lettere for Christi Rosland Andreassen, som har en medfødt nerve- og muskelsykdom. Hunden kan kle av klær, åpne dører, plukke opp og hente ting. Keiko er den nordligste av de i alt 35 servicehundene som er i tjeneste i Norge.
Hannhunden Keiko er spesialtilpasset for Christi Andreassen og er utdannet ved hundeskolen Veiviseren. Selv om skolen har utdannet servicehunder siden 2002, var det først i 2018 at slike hunder ble godkjent av NAV, på lik linje med førerhunder for blinde. Siden da er det i alt utdannet 60 servicehunder, og det er i dag 35 som er i tjeneste.
– Da jeg fant ut at det var et tilbud om servicehunder som var godkjent som hjelpemiddel av NAV, bestemte jeg meg for å søke om en slik hund, forteller Rosland Andreassen.
Det var før påske at servicehunden kom til Vardø. De første fem dagene, er en instruktør fra hundeskolen med for å se at alt fungerer som det skal med hunden.
Må matche bruker
De som søker om en servicehund, må i forkant gjennom kurs og må bestå en prøve. Det lages en profil av behov, slik at de som trenger hjelp i hverdagen får en hund som er tilpasset dem. Hunden skal matche brukeren.
– Vi starter med å besøke de som har søkt om hund for å kartlegge behovene. Det lages en match slik at hunden passer til brukerens behov. Deretter trener vi hunden målrettet opp med tanke på brukeren. Etter treningen gjennomføres en prøve med fagfolk fra NAV tilstede, slik at de ser at hunden fungerer som den skal og er trygg i miljøet. Etter prøven setter vi sammen hund og bruker som går gjennom et kurs. Bruker overtar hunden fra første dag. Mange har ikke hatt hund før, så vi starter alltid med det helt grunnleggende. De lærer seg å mestre hunden, slik at de har kontroll på hunden i offentlige miljøer, og at hunden gjør grunnleggende ting, forteller Neal Wallis fra hundeskolen Veiviseren.
Sparer helsa, frigir energi
En servicehund skal gjøre livet lettere og spare helsa til folk med funksjonsnedsettelser. Dette bidrar til bedre livskvalitet ved at brukeren spares mye slitasje og energi. Det finnes brukere med mildere funksjonsnedsettelser til sterke nedsettelser. Jo tidligere folk med funksjonsnedsettelser får en hund, jo lengre holder folk seg friske.
– Folk får mer tid til å være sosiale og mer tid til familie, og kanskje også overskudd til å ta en utdanning. Jeg oppfordrer folk til å søke om en servicehund før de har fått mye slitasje, og ikke utsette dette. Hunden kan plukke opp ting hjemme for brukeren. Den kan være med ute og hjelpe hunden på offentlige steder, butikker, restauranter eller andre steder. Det er gjort et stort forskningsprosjekt på servicehunder, og det viser seg at det sparer staten for penger samtidig som folk får bedre livskvalitet, forteller Neal Wallis.
Hunden Keiko ser ut til å ha funnet seg godt til rette hos Christi Rosland Andreassen.
Bygger opp hunden
Da Østhavet kommer innom, har hun besøk av en venninne med en liten veskehund.
Mens den lille krabaten av en hund møter meg med velkjente bjeff, ligger
servicehunden rolig på gulvet. Den gjør kun det den skal. Det vil si at den
utfører ting for brukeren når den får apport. Christi Rosland Andreassen merker
allerede at livet har blitt enklere. Hun er født med en nerve- og muskelsykdom
som gjør at hun har dårlig balanse. Hunden kan hente stolen hennes, plukker opp
ting, samt hjelpe henne med å få av klærne eller dra henne opp fra sengen –
eller åpne kjøleskap og dører.
– Nå trenger jeg ikke bekymre meg for at jeg hele tiden må spørre andre. Siden
jeg har dårlig balanse mister jeg ting hele tiden. Nå kan hunden hjelpe meg med
å plukke opp ting jeg mister. Jeg er i startfasen. Vi holder ennå på å bli kjent
med hverandre. Man kan bygge opp hunden til å utføre ting jeg har behov for i
hverdagen, forteller Rosland Andreassen.
Hun forteller at kurset hun måtte gjennomføre før hun fikk hunden hjem til
Vardø, var beinhardt.
– Det var et hardt kurs, men også vanvittig lærerikt og interessant. Jeg så
nytten av en servicehund veldig fort. Dette er noe jeg kommer til å fremsnakke
veldig, sier Rosland Andreassen.
Utdanningen har bestått av praktisk og teoretisk undervisning, oppgaver og
prøver.
Må ikke klappes på
Neal Wallis forteller at det er viktig at folk på gata eller offentlige steder
ikke klapper på hunden, eller gir den mat.
– Det gjør jobben vanskelig for brukeren. Hunden straffes på grunn av at folk
gjør slike ting, selv om de bare mener det godt. Denne problemstillingen er
helt vanlig. Dette er en vanlig problemstilling som er helt normalt, og det
brukes mye reklame på å informere om dette. Ofte er barn flinkere enn voksne.
Noen gjør det selv om de vet at man ikke bør gjøre det. Skal man gjøre det, er det
viktig at man henvender seg til brukeren og spør om det er greit, sier Neal
Wallis.
Han minner om at hunden er på jobb når den er med brukeren på offentlige
steder.
– Om en må stoppe og hilse på folk hele tiden på butikken eller andre steder,
tar det lang tid og er veldig slitsomt for brukeren. Hunden får en forventning
om at det skal stoppes og hilses hele tiden. Dette blir en tilleggsbelastning
for brukeren. Hunden er på jobb. Så kan den heller gjøre mer vanlige ting og
leke når den er hjemme.
Servicehunder kan ikke bli nektet på butikker, offentlige steder, restauranter
eller i taxi. Dette får brukere av servicehunder legitimasjon på.