For et par uker siden opplevde Vardø nok et innbrudd. I sosiale medier ble det diskutert heftig, og det kunne være lett å få inntrykk av at kommunen opplever en innbruddsbølge.
Befolkningen har stilt spørsmål ved både politiets arbeid og deres tilstedeværelse, og nok en gang har borgervernideer dukket opp. Befolkningen føler både frykt og frustrasjon. Noen er engstelige for å la barna være alene hjemme, i tillegg til frykten for egen sikkerhet. Politiet har absolutt forståelse for dette.
Høy oppklaringsprosent på 7-8 innbrudd det siste året
Polititjenesteleder i Vardø, Odd Børre Evensen, forteller at det har vært 7-8 innbrudd det siste året i kommunen. Av disse er det per i dag 2-3 saker som ikke er oppklart. Dette gir en svært høy oppklaringsprosent på over 60 prosent. Sammenliknet med hele landet, viser siste oversikt fra Statistisk Sentralbyrå at politiet kun oppklarer 21 prosent av tyveriene. Dette inkluderer riktig nok alle typer tyverier, men gir likevel en pekepinn på hvor i løypa vardøpolitiet ligger.
Bakgrunnen for innbruddene er i første omgang vinning, men Evensen ønsker ikke å spekulere om bakenforliggende årsaker som, for eksempel, narkotika, økonomi, spenning eller andre ting.
Enkelte har spurt seg om politiet samler opp forhold før det opprettes sak i tilfeller der det er samme gjerningsperson(er) som går igjen. Evensen forteller at dette ikke er tilfelle. Tvert imot etterforskes sakene fortløpende, noe som også er en del av kvalitetsløftet i etaten.
Uheldig stempling av enkeltpersoner
Ut fra det man hører blant folk og leser i diskusjoner i sosiale medier, kan det virke som om det alltid er de samme personene som utfører innbruddene. Byens siste innbrudd ble også forsøkt plassert på spesifikke personer, men skal man tro enkelte debattanter var ikke disse personene i byen på det aktuelle tidspunktet.
Evensen sier man bør være forsiktig med å stemple personer på denne måten. En ting er å legge skylden på uskyldige, men det kan også være fare for at situasjonen utarter seg.
Inngripen frarådes, men det finnes fortsatt en plikt om å gripe inn
Når diskusjonene pågår som verst kommer det ofte opp argumenter om borgervern. Trusselliknende utsagn fremsettes også. At slike ting kommer opp er forståelig, og selv politiet forstår frustrasjonen hos folk som kan oppleve lange utrykningstider.
Å gripe inn på egenhånd er ikke noe politiet anbefaler. Polititjenesteleder, Odd Børre Evensen, sier de foretrekker at folk tar kontakt med politiet og lar dem håndtere saken.
– Selv om man har en plikt til å gripe inn, kan man aldri vite hvordan en situasjon vil utarte og hvilke farer som dette kan resultere i, sier Evensen.
Avvergingsplikten, slik den er beskrevet i lovverket, gjelder uansett ikke for å straffe personer i ettertid, og heller ikke når man risikerer liv og helse for seg selv eller andre uskyldige parter.
Lite bemanning er en stor utfordring
Slik vaktordningene for politiet er i Vardø, med deling av ressurser mellom Vardø og Vadsø, kan det ta lang tid før en patrulje er på plass. Det er mange som har kalt «nærpolitireformen» for en «fjernpolitireform».
Det er likevel ikke bare i Finnmark politiet sliter. Jørn Nilsen er en pensjonert politimann med 37 års erfaring i Sør-Norge. Han skrev nylig et innlegg i Politiforum.no. Noe av det som kom frem der, var at de kunne være én politimann per 22 000 innbyggere.
– «Du kan i dag dessverre ikke påregne politiets bistand nær sagt uansett hvilken situasjon du havner i. Du kan risikere å måtte vente i timevis. Du må greie deg selv som best du kan.», skriver Nilsen i sin kommentar til tilstandene i Norge.
Likevel ber han befolkningen om å ikke klage til politibetjentene, eller til politimestrene som «får tildelt et budsjett av våre eminente politikere». Klagene må høyere opp i systemet.
Evensen sier at det jobbes med å øke bemanningen. Han er også klar over utfordringene med utrykningstid når patruljen ikke en gang er innenfor kommunegrensen, og sier at vaktsamarbeidet mellom Vardø og Vadsø etter all sannsynlighet har kommet for å bli. Likevel er det positive ting å melde.
– Vi har fått et løft på teknologi og etterforsking, som på sikt vil styrke oss, og det også jobbes for å få tilført flere stillinger på tjenestemannsnivå. Flere slike stillinger vil gi økt synlighet ute blant innbyggerne og på nettet, forteller Evensen.
Faktum er jo at om vakthavende patrulje befinner seg i Vadsø, kanskje til og med i Vestre Jakobselv, så kan utrykningstiden bli lang. Svært lang, hvis vær og føre ikke spiller på lag, og enda verre om det står om liv og helse. I verste fall vil man kanskje ikke prioritere et forhold i Vardø om patruljen allerede er opptatt med noe tilsvarende.
Inn og ut av systemet
Nå samme gjerningspersoner star bak flere straffbare forhold er det naturlig å spørre hva som skal til for å få en stopp på problemet. Slik det er lagt opp i dag, må det ofte være interesse for rehabilitering hos gjerningspersonen selv for at det skal kunne skje en permanent endring. Når personene kommer ut av fengsel eller andre institusjoner er det likevel lett å falle tilbake på gamle synder når man ender opp i samme omgangskrets igjen.
Slik sett har kriminalomsorgen en utfordring, og folk flest kan oppleve det hele som håpløst og ende opp med å unnlate å anmelde straffbare forhold.
– Folk må ikke komme dit at de tenker det ikke er noen vits å anmelde, sier Odd Børre Evensen.
Uten anmeldelser blir det i hvert fall ikke bedre, og anmeldelser og vitneavhør er viktige for å oppklare saker.