For mange er det vel så viktig med biten rundt det sosiale under Yukigassen, som snøballkrigen og spillet. Noen som har lykkes med begge deler er indianerlaget Hiawatha, som består av spillere med aner fra Hamningberg. Laget oppsto i dagens format for 20 år siden i 2002.
Noen av spillerne på laget var med i den første Yukigassen i Vardø i 1997. Deltakerne er spredt for alle vinder og er bosatt både i Kristiansand, Oslo, Bodø, Tromsø og Vardø.
Opplevelsen i 1997 trigget
– Det var opplevelsen i 1997 som trigga det og gjorde at man fortsatte, sier Kurt Arnold Johansen som har vært med fra starten av.
Han ler godt når han forteller om Hiawatha og det å være med på Yukigassen.
– Tenk at man måtte bli godt voksen mann før man på en offentlig plass kunne leke indianer og kaste snøballer på andre folk uten å bli arrester, sier han lattermildt. Det neste er det sosiale. Det å treffe laget, og samles både utenbysfra og gamle venner i Vardø. Det er det som gjør det hele så bra, sier han
En periode hadde laget en egen nettside, og de har også vært på Sportsrevyen på TV, forteller Johansen og mimrer tilbake.
Sjefs-squaw’en gleder seg
Lagets medlemmer har som hør og bør også indianernavn. Johansen forteller at hans navn er Ulende Ulv.
– Så har vi damene, de er squaw’er, slik det er i indianerstammene. Gunn Jøran Farstad er Sjefs-squaw og fikser så vi kommer til dekka bord. Vi har vår egen medisinmann, med medisin i en kufot rundt halsen, dansesquaw og har hatt med Smygende Ullteppe.
Noen som gleder seg ekstra til storinnrykket er Sjefs-squaw’en, som i år også er lagets kaptein.
– Da er det ikke tid til familieliv. Det er mange som kommer og det er fliring, spilling og ut og spis. Det går i ett. Med Golden Glove onsdag, hvert år i paraden, fellesmiddager med fersk fisk, lever og rogn, og felles frokost lørdag og søndag. Vi har buljong i tipi-teltet på området, noe vi har gjort alle år. Ofte blir det latter til tårene triller, forteller Gunn Jøran.
Flere seire og tur til Japan
Flere seiere har de bak seg og det er blitt mange pokaler, men selv om ikke laget skulle gå videre til sluttspillet på søndag, så stiller de opp. Gunn Jøran forteller at de to ganger har blitt Europamestere, og har vært i Sobetsu i Japan et år og spilt i VM.
– Jeg fikk inntrykk av at vi er lengre fram med det digitale. Der var det stiger opp til tavlene hvor resultatene ble endret manuelt. Der var det også rene guttelag, og man så det var en kjempesport i det. Det var hardtrening og snøballene måtte kastes som idioter, humrer hun.
– De kasta nesten naken, veldig lettkledd, og turen dit var en opplevelse i seg selv.
Hun husker også de deltok på karaoke. En helt annen type enn her hjemme.
– Det var rom og avlukke man leide, og kun laget som var med inn og sang.
Jo «styggere», dess bedre
De har vunnet VM i Yukidans, fått kostymepris og stukket av med seier i Golden Glove. Indianerdraktene er sydd av Anne Toivola.
– Med flotte knapper og hun supplerer om det trengs. Så har vi jo parykker. Samme parykk går gjennom hele helga. Det blir nesten sånn at jo «styggere», dess bedre, ler hun.
Laget har også egne hester og supportere.
– Hestene vi har laget oss, parkerer vi fint utenfor tipi’en vår om vi er inne i den. Ofte er det barn som vil låne de. En gang for mange år siden var det ei jente som begynte å gråte da vi tapte, og en fra Vadsø måtte få seg en t-skjorte, han kom ivrig år etter år for å heie på oss, mimrer Gunn Jøran.
Indianerne fra Hamningberg
Hvorfor indianerne? Det er det flere teorier om, og vi har fått noen av dem.
– En av teoriene er at siden Hamningberg var isolert og uten vei, ble man sammenlignet med indianerreservatene i Amerika, hvor de også var isolert for seg selv, forteller Johansen.
En annen som tidligere har spilt på laget, og nå styreleder i Yukigassen Norway, Roy Arne Karlsen, forteller en annen variant. Den går ut på at når fiskerne fra Hamningberg kom med båtene sine inn til Vardø, hadde de fleste et skjerf rundt halsen. Bak i nakken var det en knute og skjerfendene stakk oppover som indianerfjær.
En siste variant som er hørt er det at de fra Hamningberg var så gylne og brune i huden, ettersom været er bedre der enn på Vardøøya.
Det er nok flere forskjellige historier om dette, men en ting er sikkert. Under Yukigassen, vil Hiawatha gjøre seg bemerket, både på ene og andre måten.
Vi ønsker dem, alle andre spillerne, lag og ikke minst arrangørene lykke til med 25-årsjubileet og årets Yukigassen!
