– Uten meg ingen Yukigassen. Slik starter Hermod Larsen, som var ordfører på midten av 1990-tallet, sin historie om da Yukigassen kom til Vardø.
Larsen forteller at da han startet som ordfører var ikke vennskapet med Kemijärvi pleid på mange år.
– Vi dro på tur til dem i mars 1996 og ble godt tatt imot. Her fikk vi også presentert Yukigassen, og det var stor enighet på bussen hjem om at dette må vi få til i Vardø. «Når folk ser det, så vil de skjønne hvor artig det er!» var tanken.
Neste år, i mars 1997, ble det arrangert i Vardø, i dårlig vær med både snøstorm og regn. Utstyr ble lån fra Finland og det ble investert i eget.
Selvvalgt idioterklæring
Fra arbeidet med å få Yukigassen på plass i Vardø, trekker han også fram flere personer. Sammen med blant annet Arne Bredahl og Jan Lauridsen ble det mange arbeidstimer, med organisering og snømåking, og mange, mange oppgaver.
– Inger Christensen var også en primus motor i det administrative. Hun var et råskinn å jobbe, sier han.
Vardøværingene kan være rause med skryt, men noen så nok også på oss som noen tullinger. Selvvalgt idioterklæring og noen glade amatører, kan det vel sies at vi var, forteller Larsen muntert og ler av minnene.
Proft og ordentlig
Larsen synes det er morsomt at Vardø har tatt Yukigassen til sitt bryst og at de har fått festivalen til å bli veldig profesjonell og arrangerer det på en veldig ordentlig måte.
Selv om han ikke lengre bor i Vardø, besøker og deltar han på festivalen stort sett hvert år, og gode minner er det mange av.
– Om noe skal trekkes fram, er det som har brent seg fast hos meg den første gangen i Kemijärvi og da vi arrangerte det i Russevika, avslutter Larsen, som også i år vil være på plass under festivalen.