Det var bryterens første ord da hjelpen kom etter bilulykken i Bulgaria. Ramona Eriksen har det etter forholdene bra, og er bare litt mørbanket med en hjernerystelse, opplyser Atletklubben 1954.
Vardøjenta er i Bulgaria hvor hun har sin oppkjøring mot VM i bryting. Etter bilulykken ble planene noe endret, men forberedelsene til verdensmesterskapet fortsetter for den tøffe bryteren.
– Englevakt er nok stikkordet her
Mor til Ramona, Anne Therese Eriksen, forteller at etter gjennomført trening på fredag skulle Ramona egentlig til Sofia og trene der som en avveksling. Den turen skulle ikke gå uten dramatikk.
Langs veien pågikk det veiarbeid, og sjåføren (treneren) skal ha mistet kontroll på bilen i overgangen mellom asfalt og grus. Bilen endte i en stolpe og gikk rundt, forteller Anne Therese Eriksen.
– Ramona hadde nok englevakt, for stolpen de krasjet i, traff rett bak hvor hun satt. Hun ble litt mørbanket og fikk en hjernerystelse. Bilen ble derimot totalvrak.
Hun forteller samtidig at egentlig skulle Ramona sitte forsetet, men der fungerte ikke setebeltet, så hun satte seg bak.
– Det første hun sa da folk kom til, og spurte om det gikk bra, var: «Thank God for the seatbelt!», forteller en lettet brytemamma. Englevakt er nok stikkordet her, sier hun.
Tok seg tre rolige dager
Etter ulykken fikk de leid seg ny bil, og treneren tok Ramona med hjem til Svishtov som er konas hjemby. Der fikk hun være med klubben, familien hans og venner.
– Bilulykken resulterte i noen ekstrautgifter med leie av bil under resten av oppholdet, og dyrere transport til flyplassen når hun skal reise hjem igjen, men det betyr ikke mye. Hun lever, det er det som betyr mest, sier Anne Therese Eriksen.
I dagene etter, tok Ramona seg tre rolige treningsdager med mye gåing, tøyning og annen alternativ aktivitet. Resten av oppholdet skal nå gå som normalt de neste to ukene.
Trengte hjelp for å komme ut
Ramona Eriksen forteller at de muligens punkterte først, men at hun ikke fikk med seg alt. Hun satt i baksetet ettersom bilbeltet i forsetet ikke fungerte. Som hun sier: – Det var virkelig bilbeltet som reddet meg denne gangen.
Når bilen hadde stanset, var døren til Ramona helt knust og fastklemt. Hun prøvde å sparke den opp, men klarte det ikke. Heldigvis kom det raskt hjelp, og noen menn klarte å bryte opp døren på motsatt side, slik at Ramona kunne klatre ut selv.
Noe småvondt i kroppen og en kul i hodet, inkludert en hjernerystelse, er status i skrivende stund. Likevel setter opplevelsen sine spor.
– Det går greit, men det er selvfølgelig litt hardt mentalt etter en sånn ulykke. For det meste husker jeg ikke så mye fra ulykken, og det er kanskje like godt. Jeg lever med minimalt av skader etter noe som kunne gått så mye verre, sier Ramona Eriksen som er glad for flaksen og englevakten.
Treneren fikk også litt juling i ulykken, men det går bra med han også.
– Det eneste jeg kan gjøre, og det jeg kommer til å gjøre, er å se forbi det som har skjedd og bare jobbe og trene videre, sier den knalltøffe bryteren.
Ramona Eriksen hilser samtidig til alle sine støttespillere. Blant annet Norges bryteforbund, Barentsdykk, Hordafor, Varangerkokken, Vestervågen brygge, Vardø Friluftsforening, Vardø Kommune, Joar Hallonen. Og en ekstra takk til Tippens minnefond, som har bidratt med litt ekstra, til merutgiftene som kom nå.
