Liv Helene Willumsen er professor emerita i historie ved UiT Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet. Hennes ekspertområder er trolldomsprosessene i Finnmark og Skottland samt forfatteren Regine Normann. Hun har doktorgrad i historie fra universitetet i Edinburgh og doktorgrad i litteratur fra universitetet i Bergen. Willumsen mottok Kongens fortjenstmedalje i 2019.
Reidun Laura Andreassen er arkeolog og tidligere fylkeskonservator i Finnmark. Som fylkeskonservator ledet hun en avdeling med ansvar for bygningsvern, arkeologi og museer. Hun har arbeidet som spesialrådgiver i Finnmark fylkeskommune. Hun har sammen med Teppo Korhonen og Einar Niemi redigert Places and Houses in Borderland (2024). Andreassen var en viktig initiativtaker for å få opprettet Steilneset minnested. Foto: Privat.
Den internasjonale kvinnedagen 8. mars markeres over hele verden for å rette søkelyset mot kvinners situasjon: hva slags urett begås mot kvinner og hva kan gjøres for å bedre kvinners kår. I denne rammen trer Steilneset minnested i Vardø frem som et symboltungt sted. Minnestedets innhold skaper en forbindelse over fire århundrer fra 1600-tallet til vår tid.
Steilneset minnested
Steilneset minnested er bygd til minne om dem som mistet livet under trolldomsprosessene i Finnmark på 1600-tallet. En meget streng trolldomsforfølgelse fant sted i Finnmark. Minnestedet ble åpnet av HM Dronning Sonja i 2011. Det har tre komponenter: Kunst, Arkitektur, Historie. Kunstneren er Louise Bourgeois, som har skapt en installasjon: en stol med en flamme og speil montert over, som reflekterer flammen. Installasjonen er plassert i en glasspaviljong. Arkitekten er Peter Zumthor, som har tegnet minnestedets to bygninger: glasspaviljongen samt en lang, smal bygning, innvendig som en korridor. Historikeren er Liv Helene Willumsen, som har skrevet tekster til 91 minnetavler, en tekst for hvert av ofrene for trolldomsprosessene. Minnetavlene henger inne i den lange bygningen.
Antallet kvinner
Med en gang man som besøkende kommer inn i den lange bygningen på Steilneset minnested, bli man overveldet over det store antall minnetavler som henger der. De viser at trolldomsforfølgelsen i Finnmark hadde svært mange ofre, mennesker med navn tydeliggjort, mennesker som har levd i Finnmark og hatt sitt virke der. Hver minnetavle er nennsomt markert av et lite vindu med en enkel lyspære foran. Man må passere alle minnetavlene for å komme til utgangen. Både kvinner og menn ble anklaget for trolldom, både i Finnmark og ellers i Europa. Kvinnemajoriteten blant ofrene er markant: av henrettede i Europa var 80% kvinner, av henrettede i Finnmark var 84% kvinner. Denne kvinnedominansen knytter an til kvinnedagen.
Tankegodset
Hva er det spesielle som gjelder kvinner og som kan skape en sammenheng over 400 år? Trolldomsforfølgelsen var et europeisk fenomen. Den store overvekten av kvinner har å gjøre med de europeiske ideer som slo gjennom blant lek og lærd. Et tankegods knyttet til en doktrine som het demonologi, spredte seg over Europa fra slutten av 1400-tallet og fremover, blant annet gjennom en omfattende bokproduksjon. Hovedpunktene i dette tankegodset var at mennesker kunne inngå en pakt med djevelen for å få trolldomskraft samt at trollkvinner møttes på samlinger for å tilbe Den Onde. Disse ideene var gjennomsyret av kvinnehat og kvinnefrykt: kvinner lot seg lett friste av djevelen, de var svake, de var tilbøyelig til det onde. Særlig kvinner lot seg lede til å tjene feil Herre. Trollkvinner var farlige.
Fordi de var kvinner
I minnetavlene på Steilneset minnested avspeiles mekanismer som har vist seg å være seiglivede. Det har å gjøre med makt. Minnetavlene viser hva slags forhør angivelige trollfolk måtte gjennomgå for at en tilståelse om djevlepakt og trolldomssamling skulle kunne presses ut av deres munn. Ideene som drev prosessene fremover var inne i hodet på menn med makt. Det var ideer forankret i et foraktelig kvinnesyn og redsel for farlige trollkvinner i allianse med djevelen. Kvinner ble utsatt for mistanke, forfølgelse og overgrep fordi de var kvinner. Fanatiske tanker var mulig å sette ut i livet gjennom et stats-styrt maktapparat. Å utføre trolldom var en forbrytelse i henhold til Lovens bokstav, men det var en forbrytelse som umulig kunne utføres eller bevises. Trolldom ble i rettslig sammenheng regnet som en unntaksvis forbrytelse. Rettsmyndighetene hadde autoritet til å starte, fortsette og avslutte trolldomssaker, som i mange tilfeller endte med dødsdom.
Forbindelsen til vår tid
De samme mekanismer som kom til syne under trolldomsprosessene på 1600-tallet, er virksomme i mange kulturer i dag. Den samme maktutøvelsen, mektige menn med bestemmelsesrett over kvinner, trer frem som et likhetstrekk på flere kontinenter. Likeså et tankegods preget av hat, frykt og fanatisme.
I Ghana har det lenge vært slik at kvinner som har rykte for trolldom på seg, kan bli dømt av landsbyens høvding til å plasseres i en «witch camp» for resten av livet. Imidlertid har landet nylig forbudt ved lov anklager om trolldom, så en endring er på gang. Kvinneundertrykking i Zimbabve og Nigeria er løftet frem av forfattere som Tsitsi Dangarembga og Abi Daré. I persongalleriene vi møter i disse forfatteres romaner, er ikke kvinner eller jenter mye verdt i forhold til menn og gutter.
I Iran er kvinners rettigheter omtrent utradert, og en kamp mot systematisk undertrykking og diskriminering av kvinner pågår. Statlig moralpoliti har full kontroll over kvinners handlinger, ferdsel og påkledning. I Afganistan dømmes kvinner til stillhet etter moraldepartementets sharia-lover: kvinners stemmer skal ikke høres, kvinner skal ikke avbildes, kvinner skal dekke til kroppen i offentligheten, ikke se på menn, ikke virke fristende på menn, kun bevege seg utenfor hjemmet i følge med mannlige slektninger. Jenter får ikke skolegang; 80% av jenter i skolealder i Afganistan nektes rett til utdanning.
Felles for disse landene – og for en rekke andre land – er at det skjer overgrep mot kvinner. Det er kvinner og jenter som er de utsatte. De utsettes for strukturell vold. Kvinner utraderes fra det offentlige rom. Dette skal kvinnedagen løfte frem.
Mer enn et minnested
Imidlertid er Steilneset minnested noe mer enn et minnested som formidler smertefull historie. Det er et kunstverk. Historisk innhold blir løftet frem gjennom ypperlig kunst og arkitektur. Disse virkemidlene styrker et budskap om å stå opp mot overgrep, om å være på vakt mot gjentagelser av historiens feilgrep. Men kraften i Steilneset minnested manifesterer seg også i hvordan kunst virker. Minnestedet uttrykker gjennom sin kunst og sin symbolikk også et håp, det har et uttrykk som løfter oss. Nettopp på kvinnedagen skal vi se til Steilneset minnested og ta til oss det innholdet som formidles.
Av Reidun Laura Andreassen og Liv Helene Willumsen
