Utenforskap og skolepolitikk var tema 1. mai

Hovedtaler under årets arrangement var Kristin Rajala. Hun står på tredjeplass på Finnmark Arbeiderpartis fylkestingsliste. Hun snakket mye om hvordan de videregående skolene kan utvikle seg videre. Elevtallene går kraftig ned, derfor vil det også kunne bli nyttig å samarbeide skolene imellom.
Av Jørn Jensen
Kristin Rajala er opptatt av skolepolitikk og snakket videre positivt om flere ting som skjer rundt Vardø. Hun ga Varangerkokken ros fordi han har vært svært flink til å bruke lærlinger i sin bedrift. Tidvis kunne det bli mye tall og statistikk, men hun virker seriøst opptatt av Øst-Finnmark. Hun ga uttrykk for å være optimistisk på Øst-Finnmarks vegne, men også realistisk.

Ina Sverdrup, varaordførerkandidat for Vardø Ap, synes at Rajala hadde både en svært god og aktuell tale. H
– Hvert et ord fra Kristin kan jeg stille meg bak. Så varmer det ekstra i mitt vardøhjerte når hun tok med både «Skagenjentan» og «Varangerkokken» i talen.
Appell om utenforskap
Ordførerkandidat Nicklas Kofoed Malin holdt appell om blant annet utenforskap og inkludering i arbeidslivet, og snakket om viktigheten av at samfunnet også må tenke på de mange som står utenfor arbeidslivet.
Ina var godt fornøyd med årets 1. mai-arrangement. Det var godt oppmøte, til tross for at det var langhelg og kanskje mange fremdeles var på hytta eller bortreist.
9. klasse ved Vardø skole stod for kaféen under arrangementet, og det var mye godt til kaffen i disken. Jakob Mikkelsen med venner sørget for musikalske bidrag. Alt i alt et flott 1. maiarrangement i Vardø.

1. mai-tale av Nicklas Kofoed Malin
1. mai dere, det er arbeidernes kampdag. Og, den er like viktig nå som den var når den be anerkjent som offentlig høytidsdag tilbake i 1947. I Norge er jobb og arbeid nøkkelen til alt, til rettigheter som pensjon, velferdsordninger og eller alt som vi tar for gitt at man skal ha på stell i et land. Men slike rettigheter og velferdsordninger er ikke gratis, og de kommer ikke av seg selv. De kommer av arbeid og fellesskap, av at man bidrar til samfunnet og at samfunnet bidrar til deg. Bare det siste året har 100 000 flere mennesker kommet ut i jobb. Som bidrar til samfunnet.
Så finnes det mennesker som av ulik grunner står utenfor arbeidslivet. Og her syns jeg vi har mye å hente. Mange har vært i arbeid, og har av ulike grunner fått redusert sin arbeidsevne enten helt eller delvis. Og mange har personlige utfordringer som gjør at en ordinær jobb ikke er aktuelt. Her mener jeg at både stor samfunnet Norge og lokalsamfunnet har forbedringspotensialer. Vi må ha råd i Norge til å tilby tilrettelagte arbeidsplasser for de som trenger det. Jeg vet at det nytter. For jeg jobber i en slik bedrift som tilbyr akkurat det, tilrettelagt jobb og oppfølgning. Men disse tiltakene får mennesker en mulighet til å jobbe, utvikle seg, føl på mestring og på fellesskap i sammen med kollegaer. Med vilje, politisk vilje og medmenneskelig vilje kan vi være et land og et samfunn som tar vare på alle.
Arbeiderpartiet vil fortsette med å bruke de store pengene på de store oppgavene, og prioritere løsninger som er sosialt rettferdige og som styrker fellesskapet – ikke storstilt kommersialisering eller store skattekutt til folk med høye inntekter og formuer. Det var oppskriften da Erna Solberg og Høyre satt i regjeringskontorene, og det økte forskjellene mellom folk. Når Arbeiderpartiet styrer landet, går vi i motsatt retning.
Oppgavene til fellesskapet har aldri vært større. Da må vi styrke fellesskapet, ikke svekke det. Det betyr at vi prioriterer helsetjenesten, eldreomsorgen, skolene og barnehagene, ikke skattekutt til de som har mest fra før. Det handler om trygghet i hverdagen til folk, og trygghet for vår felles velferd. Den beste beredskapen vi kan ha for de krevende tidene vi har foran oss er trygt arbeid til alle, muligheter for unge, en velferdsstat som er der når du trenger det, og en rettferdig klimapolitikk som kutter utslipp og skaper jobber.
Så merker vi fortsatt at det er krig i Europa, vi merker at det blir mere fokus på å klare oss sjøl og å være selvforsynt. Både av energi, men også mat og anna viktig utstyr. Lokalt her i Vardø så klarer vi oss stort sett greit, men også vi er avhengig av hjelp og samhandling med storsamfunnet for å løse de oppgavene vi er satt til. Vi ønsker hele tiden å tilby de beste tjenester for kommunens befolkning, og det krever både vilje og engasjement. Vi må bry oss om de små ting like mye som de store, og vi i Vardø Arbeiderparti vet at vi har et ansvar som lokalpolitikere, vi har et ansvar for å forvalte fellesskapet midler, vi har et ansvar om å lytte til befolkningen, vi har et ansvar med å være en god arbeidsgiver.
Arbeiderbevegelsen vokste frem i et samfunn med enorme forskjeller. Forskjeller i makt, i økonomi og i muligheter. Bevegelsen vokste fram fra et ønske om et mer rettferdig samfunn som sikret grunnleggende menneskelige behov; trygghet, verdighet og rettferdighet.
Vi har nu i moderne tid sett antydninger til at forskjellene igjen er på tur å bli større, de rike blir rikere og de fattige sliter mer nå enn på veldig lenge. Det sier meg en ting, og det er at kampen til arbeider-bevegelsen lever. Vi må enda jobbe for våre rettigheter, for vår velferd og for vårt samfunn. Vi må være et land som tar vare på alle som har jobbet og bidratt til våres alles felles velstand.
Gratulere med dagen!
Av Nicklas Kofoed Malin, ordførerkandidat Vardø Arbeiderparti
1. mai-appell av Morten Wilhelmsen

Kjære venner – gratulerer med dagen! 1. mai er en festdag og en kampdag.
Fest fordi vi feirer dem som gikk foran, en arbeiderbevegelse som i mer enn hundre år har kjempet for et samfunn for de mange – ikke bare for de få på toppen. En feiring av det fineste med Norge.
Kamp fordi mye gjenstår, fordi mye av det fineste med Norge nå er truet.
I dag fyller vi igjen gater og torg med solidaritet, med krav om et rettferdig og anstendig arbeidsliv. Å her i Vardø samles vi igjen her i Glasshuset for å markere vår støtte og solidaritet atter en gang. Dette er vi gode på i vår lille – store by.
Sist vi var samlet til 1. mai-markering var det med en ny situasjon i verden. Der den nyoppståtte krigen i Ukraina var bakteppet.
En krig som dessverre fortsatt pågår med full styrke. Der Putins høyrenasjonalistiske diktatur fortsetter volden, løgnene og undertrykkingen av ukrainere.
Ukrainerne sin sak er vår sak – fordi vi ikke kan godta et Europa hvor en stormakt kan ta seg til rette og endre grenser med vold. En stormakt som i all tid har vært en god venn av oss i Vardø, men som nå virker stadig mer truende og fremmed for oss alle.
I dag feirer vi arbeiderbevegelsen sin høytidsdag. Solidaritetsdagen. Vår solidaritet er hos Ukraina og det ukrainske folk. Vi står fortsatt sammen med dere.
Derfor må vi her i Vardø og Kiberg, fortsatt sørge for at vi bosetter, inkluderer og gir rom til flykningene som har kommet og som kommer i tiden framover. At vi fortsetter å legge til rette for at alle som kommer hit. At vi får de til å føle seg velkommen, og at vi inkluderer dem i ekte Vardø- ånd.
Men krigen har også helt andre konsekvenser. Den har bidratt til å føre oss inn i en dyr tid.
Mange av oss kjenner at økonomien har blitt trangere det siste året. Renta har gått opp, maten er blitt dyrere og strømprisene er fremdeles høye.
Er lønna lav eller man står uten jobb merker man det best. For noen har det blitt umulig å få kronene til å holde fram til neste lønning, ja selv her oppe.
Jeg vet jeg ikke er alene om å kjenne det i hjertet når jeg får høre historier om unger som gjemmer bursdagsinvitasjoner, fordi de vet at en femti- eller hundrelapp som gave er noe familien ikke har råd til.
Når vi hører historier om unger som går sultne på skolen. Som ikke får nok mat hjemme. Eller om barn som har flere hull i tennene enn andre unger.
Dessverre er det som vanlig de med minst som rammes hardest.
Likevel får vi stadig høre at det er nettopp de med minst og vanlige folk som må ta seg sammen. Vi hørte det gjennom pandemien. Vi hørte det da prisstigningen begynte å spise opp lønnstilleggene i fjor. At det er vi som må være ansvarlige og moderere oss når alt blir dyrere.
Samtidig fortsetter lønnsfesten på toppen. Jeg liker til vanlig ikke å være en festbrems akkurat, men akkurat denne festen må vi stoppe. Det er på tide at lavtlønnede og de som rammes hardest i krisetider prioriteres.
Vi skal heller ikke akseptere at noen få beriker seg mest mulig og unndrar seg det spleiselaget som fellesskapet skal være. Vi må tette hullene i lovverket som tillater de som har tjent sine formuer her i vårt land, forlater landet når fellesskapet har behov for at det gis tilbake for videre vekst.
Derfor krever vi i dag det samme som vi har gjort i år etter år – arbeid til alle og ei lønn å leve av!
Det har noe å si hvem som styrer kommunen vår.
Selv om vi kanskje ikke tenker så mye over det i det daglige, så påvirker det oss alle hver eneste dag.
Vannet i springen vår, skolen barna våre går på, helsetilbudet til våre eldre, og naturen hvor vi kan ferdes fritt og slappe av. Alt dette i tillegg til at kommunen er arbeidsgiver for mange av Vardøs innbyggere. Derfor har det noe å si hvem som styrer kommunen.
I høst kan vi velge hvem som skal styre kommunene våre, hvilke valg og avgjørelser som skal påvirke oss alle de neste fire årene.
Da kan vi velge å stemme på dem som vil ha trygge og faste stillinger og skape en heltidskultur i kommunen.
Vi kan stemme på dem som vil prioritere barna våre, der alle kan være med på leken på SFO og kultur- og fritidsaktiviteter. Der kommunens tilbud gjøres tilgjengelig for alle.
Vi kan stemme på dem som vil ta imot trengende mennesker med åpne armer og sørge for inkludering.
Vi kan stemme på dem som vil bidra til utvikling av kommunen uten å igjen slippe til aktører som søker å sko seg på våre lokale ressurser, og på vårt livsgrunnlag her i Vardø.
Vi kan stemme på dem som handler!
Det betyr noe hvem som styrer. Derfor håper jeg at dere stemmer fra 10. august på dem vil gjøre kommunen bedre, åpnere og rausere for alle.
Kjære kamerater!
Vi står i en vanskelig tid. Vi møtes med store spørsmål. I en sånn tid trengs et uredd sosialistisk parti.
Et parti som tør å tenke nytt, som tenker selv, og som alltid holder blikket rettet mot de viktigste sakene for oss alle.
Det er tid for rettferdighet i stedet for grådighet.
Det er tid for solidaritet i stedet for ulikhet.
For de mange, ikke for de få.
Gratulerer med dagen, og godt valg!
Av Morten Wilhelmsen, Vardø Sv