6. februar er samenes nasjonaldag. Dagen ble offisiell flaggdag i Norge i 2003, og det skal flagges ved alle offentlige bygg denne dagen. Det samiske flagget ble godkjent i 1986, og er likt for alle samer uavhengig av hvilket land de bor i.
Av Eli Cora Myrseth, museumsleder Vardø museum. Tekst om koftene er hentet fra Primus. Alle foto: Varanger museum
Dagen 6. februar markeres til minne om det første samiske landsmøte. Det foregikk i Metodistkirken i Trondheim i 2017, og dette var første gang i historien hvor samer fra flere land samlet seg for å diskutere felles utfordringer. Elsa Kristina Laula Renberg (1877-1931), født i Brønnøy, regnes som en viktig foregangsperson til landsmøtet i 1917, og henne skal vi komme tilbake til ved en senere anledning.
Vardø museum har fire kofter for voksne i sitt magasin. To av koftene ble kjøpt inn av konservator Ørnulv Vorren i 1952. I tilvekstprotokollene står det også at to kofter ble funnet på Sirna søppelplass i 1986.
Koftenes tilbehør består av en kvinnelue, et koftebelte, en stjernelue, to skalleband for mann, et skalleband for kvinne og et par kommager. Koftene og tilbehøret har detaljer som er spesielle både for tidsperioden (1930-1950) og for Indre Varanger, så vi kan anta at de ble innkjøpt eller bestilt der.
Koftene er uten detaljer, noe som gjør dem litt upersonlig. Tidligere var det vanlig at folk både vevde stoffet og sydde koftene sine selv, noe som gav koftene et mer personlig og unikt preg. (Ravna 1986). Holbien (kanten nederst på skjørtet) på denne kofta er enkel, og har det samme mønstret gjennom hele kanten. Ocha (bringeåpningen) er forsterket med en ekstra trekantsøm. Mannskofta har også denne detaljen, så det kan indikere at det er den samme personen som har sydd begge koftene.
Trolig er koftene blitt sydd mellom 1930 og 1950. I denne perioden var kofter fortsatt et hverdagsplagg, og det var mer vanlig å bruke rester. Holbien på denne kvinnekofta er sydd sammen av ulike rester, og armene på begge koftene er sydd med et snitt som gjør de mer mobile enn på dagens pyntekofter.
Skalleband ble tradisjonelt brukt til å holde kommager og skaller på plass rundt ankelen. De bestod av lange vevde bånd i lokale mønster. Dette røde og gule skallebandet er for kvinner, og mønsteret kan tyde på tilknytning til Sør-Varanger.
Kvinnelua har også typiske trekk fra Nesseby og fra tidsperioden 1930-1950. Lua er formsydd etter hodet, mens dagens kvinneluer er høyere. Kommagene er små i størrelsen, og er kanskje ment til barn. Kommager ble tradisjonelt fylt med sennagress for at de skulle bli varme og behagelige å ha på. Kommagene i museet har garvet kuskinn i bunn og reinskinn på sidene.
Vardø museum og Vardø kommune vil markere samefolkets dag mandag 6. februar kl. 18 i glasshuset. Det blir da anledning til å se koftene og tilbehøret utstilt.
I tillegg blir det foredrag om reindrift under klimaendring – fra 1600-tallet til i dag og kortfilmen «koftepolitiet» i glasshuset.