Østhavet
4 minutter lesetid

Månedens glimt fra samlingen: Tverrarmsmysteriet

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.

Bak museets utstillingsvegger skjuler det seg hyllemeter på hyllemeter med gjenstander, foto og arkiv. Hver måned presenterer Vardø museum en gjenstand, et foto eller en del av arkivet. Månedens gjenstand er et smykke med motivet av et gresk-russisk kors.

Av Anne Maren Krogvold Nilssen, formidler Varanger museum IKS, avdeling Vardø

Saken fortsetter etter annonsen

Hva som er historien bak akkurat dette smykket er vanskelig å si. Derfor blir fokuset mer generelt denne gangen. Vi kan imidlertid fastslå at smykket er av ortodoks – sannsynligvis russiskortodoks – opprinnelse. Hemmeligheten ligger i korset som er avbildet på smykket. Ser du hva som er annerledes med det?

Det gresk-russiske korset

Studerer du anhenget nøye, vil du se at korset har tre tverrarmer. Denne korstypen omtales som gresk-russisk, ortodoks eller russisk. Det pryder altertavler og ikoner i russiske kirker og klostre, og er blant annet å se på St. Georgkapellet i Neiden. Korset er også å finne på gravsteinene til folk som har tilhørt den ortodokse kirken. Men hva er hemmeligheten bak de tre tverrarmene?

Iesus Nazarensus Rex Judaeorum

Eller «Jesus fra Nasaret jødenes konge», som det heter på godt norsk, står skrevet på den øverste tverrarmen. Ifølge ortodoks tradisjon representerer denne bjelken navneplaten som ble festet øverst på Jesu kors. Den midterste viser til bjelken som hendene til Jesus ble naglet fast til. Den nederste tverrarmen er et mysterium. Hvorfor den står på skrå har selv ikke den ortodokse kirken klart å gi noe godt svar på. Det finnes dog flere teorier, og vi skal dykke ned i en av dem.

Den angrende synderen

Som kjent ble to forbrytere henrettet samtidig med Jesus. Forbryteren til høyre for Jesus angret sine synder, mens forbryteren til venstre brukte sin siste stund på å spotte Jesus. Den nederste tverrarmen symboliserer de to forbryternes skjebne. Den angrende synderen fikk være med opp til himmelen, derfor peker den ene delen av tverrarmen oppover. Den nedovergående delen av armen illustrerer at den andre forbryteren – han som ikke angret – ikke fikk komme til himmelen.

Den skrå tverrarmen

Denne symbolteorien blir referert til i mye av faglitteraturen som omhandler det gresk-russiske korset. En mindre symboltung tolkning er at den nederste tverrarmen henviser til fotbrettet på korset. Den skrå formen skal ha oppstått underveis, og de lærde mener at det rett og slett handlet om å at den ortodokse kirken ville gjøre korset til sitt eget.

Ønsker du å lese mer om det gresk-russiske korset? Her er noen litteraturtips:

Andersen, Axel 1985: «Korset», i Vore Kirkegaarde (1), s. 81-90.

Serck-Hanssen, Caroline 2017: Helgen i grenseland – arven fra Trifon av Petsjenga, Orkana forlag as, Stamsund.

Ursin, J. 1975: Kristne symboler – en håndbok, Gyldendal norske forlag A/S.