Et glimt fra samlingen: Vrakdel fra et hollandsk seilskip

Bak museets utstillingsvegger skjuler det seg hyllemeter på hyllemeter med gjenstander, foto og arkiv. I artikkelserien «Et glimt fra Samlingen» presenterer Vardø museum månedlig en gjenstand, et foto eller en del av arkivet. Månedens gjenstand er en vrakdel som etter all sannsynlighet kommer fra et hollandsk seilskip.

Skipet forliste i Persfjorden i 1700. Trygve Thorsen fikk vrakdelen av sin bestemor, som igjen fikk den av sin mor. Gjenstanden ble funnet ved Siksanden. Trygve Thorsens bestemor fortalte sagnet om to kvinner som berget seg i land på Frøkenholla.

Av Nynke van Dijk

Hva gjorde kvinnene så langt hjemmefra? En studie av norgeskartet avslører flere stedsnavn som inneholder ordet «hollender», for eksempel finnes Hollendervika både sør for Bergen og i Gamvik. Fjellet Hollenderen på Måsøya har gitt navnet sitt til en hurtigbåt. Det betyr mest sannsynlig at hollendere hadde en sterk relasjon til Norge i tidligere tider. Forbindelse mellom landene medførte at mange nederlandske «låneord» ble tatt opp i det norske språket, for eksempel døyt, orkan, kjølhale og appelsin. Uttrykk som ‘hulter til bulter’ og ‘rubb og stubb’ har samme opphav. Det var dessuten den nederlandske oppdagelsesreiseren Willem Barentsz som først oppdaget Svalbard og Bjørnøya i Arktis. Hva var det som drev nederlenderne til å oppsøke nordområdene?

– Jeg håper å være på beina før vi når Vardøhus

Nederlendere drev handel med Arkhangelsk allerede i 1557. Veien til Arkhangelsk ble også ofte brukt i forbindelse med fiskeri, lokal handel i Norge og hvalfangst. Vardø var et velkjent stoppested for nederlenderne, for her måtte de betale toll. Den kjente oppdager Willem Barents besøkte Vardø to ganger under sine ekspedisjoner for å finne nord-østlige rute til Kina. Da han var syk og døde på sin hjemreise i 1597 sa han til en som overlevde: «Vel kamerat. Jeg håper å være på beina før vi når Vardøhus». Vardø er på grunn av sin relasjon med Willem Barentsz og Nederland en vennskapskommune med fødselskommunen til Willem Barentsz i Nederland, Terschelling.

Sterke og frie kvinner

Historier om oppdagelsesreisende og sjøfolk handler nesten alltid om menn. Sammenliknet med andre land hadde nederlandske kvinner stor frihet og selvstendighet på 1700-tallet. En mann kunne ble anklaget for å slå en kvinne. Kvinner var aktive innen forretningsvirksomhet, og de drog på handelsreiser alene dersom ektemennene ikke kunne bli med.

I et land som var så sterkt avhengig av handel som Nederland, tjente mennene lite på at konene deres var underdanige. Kjøpmenn trengte sine koner som partnere i familiebedriften. Betalte arbeidere kunne svikte eller bedra deg, du kunne stole på en kone. Av denne grunnen var kvinnenes frihet lovregulert, og hun ble omtalt som ‘en offentlig kjøpmann’. Imidlertid var få kvinner så driftige at de startet sin egen virksomhet. Som hovedregel overtok kona ledelsen av selskapet etter ektemannens død. Det er derfor ikke helt rart at det var to kvinner som overlevde forliset i Persfjord i 1700.

Det er klart at i perioden mellom 1500-1800 seilet mange nederlandske skip langs norskekysten. Flere kystkommuner har lokale historier om forlis, og flere stedsnavn viser til den sterke relasjonen mellom Nederland og Norge i den tiden.

Lær mer

Vil du lære mer om Nederlandsk sjøfart langs norske kysten? På tirsdag skal jeg holde et foredrag om: Nederlandsk sjøfart i Nordområdene i 1500-tallet.

• Hva visste man om landet i nord
• Hvorfor hollandsk dominanser
• Willem Barentsz

Tirsdag 30. August

Klokka 19:00

Sted: Pop-up-museet – Strandgata 21