Det så skummelt ut noen timer før den store dagen. Natt til 17. mai var det både snø og hagl i luften, men så kom vårsolen og gjorde dagen levelig. Temperaturen var som vanlig ikke noe å skryte av, men sånt er vi vant med.
Som vanlig startet dagen med flaggappell i Kirkebakken før Kiberg stod for tur, etterfulgt av Vardøs 17. mai-tog og alt det som hører med.
Vardøvær
Det blåste friskt og med bare en håndfull varmegrader ble nasjonaldagen en småkjølig begivenhet. Ikke noe nytt, altså.
Som alltid var Vardø Bymusikk i fin form og leverte musikk og stemning som forventet. Både store og små koste seg.
Noen ting å tenke på
Til tross for en fin dag var det likevel et par ting som fikk kritikk. Det er ikke noen nytt at toget befinner seg et helt annet sted enn festningen når salutten går. Naturligvis er det flere av byens innbyggere som gjerne skulle sett det annerledes.
Salutten er en meget viktig del av 17. mai, og det er synd at nesten ingen – i hvert ingen av barna som går i toget, får oppleve denne tradisjonelle måten å markere den store dagen på. Det er selvfølgelig en utfordring med tanke på at Kiberg står først på programmet og at man skal komme seg tilbake, men det kan ikke være helt umulig å få til en bedre løsning. For det eneste som er 100% fast, er tidspunktet for salutter. En salutt (foruten solsalutten) går alltid klokken 12.00, bortsett fra søndager da den går klokken 13.00. Det kan ikke være umulig å legge opp programmet etter dette.
En annen uheldig sak flere snakket om etter årets nasjonaldag, var at folketoget ble hindret i å delta på det tradisjonelle stoppet ved sykehjemmet. Det er selvfølgelig flott at de eldre og syke får høre bymusikken, men folketoget er vel minst like viktig i denne sammenhengen.
Ord som «skammelig» og «skandaløst» dukket opp flere ganger om denne uheldige hendelsen. Også her må det være mulig å finne en fornuftig løsning. Selv Hans Majestet Kongens Garde hindrer ikke folket å være tilstede når de spiller eller har sine drilloppvisninger. Så hvorfor i all verden skulle man holde folket unna i Vardø når bymusikken spiller ved sykehjemmet? Resultatet var at «halve» toget gikk hjem eller dro andre steder. Og dette skjedde nå som samfunnet endelig hadde åpnet for normale 17. mai-tog igjen…
Etter kommandantens tale ved Vardøhus Festning gikk folket til Valhall og fortsatte dagen der med taler, underholdning, barneleker og is og brus.
Kommandantens 17. mai-tale i Kiberg og Vardø
Kjære fremmøtte her i Vardø/Kiberg, gratulerer med nasjonaldagen, vi skal nå feire grunnloven.
– Grunnloven av 1814, vedtatt for 208 år siden på Eidsvoll.
Den står over vanlige lover, Grunnloven er den viktigste loven vi har, men ikke den eldste.
Grunnloven er Lex superior, hvilket betyr at om en norsk lov kommer i strid med Grunnloven, er det Grunnloven som skal gjelde. Det er ofte oppe til debatt om avtaler Storting- og regjering inngår med andre land kan være grunnlovsstridig, for eksempel EØS-avtalen og dens bindinger, ACER-avtalen om strøm til og fra utlandet, eller fiskeriavtaler. Tas rettigheter sakte, men sikkert i fra det norske folk og kystens fiskere i bytte med andre goder for landet vårt? Ja, det er bra det blir diskusjon, for GRUNNLOVEN er sterk, og kan ikke brytes.
En anen viktig lov som vi nå må se til, er Sivilbeskyttelsesloven som sier at Sivilforsvaret plikter å planlegge- og iverksette tiltak for å beskytte sivilbefolkningen, miljø og materielle verdier i krise- og krig. Sivilbeskyttelsesloven pålegger også kommunen å kartlegge- og planlegge med risiko- og sårbarhetsanalyse. Og tar vi med heimevernet og det militære forsvaret, så har vi totalforsvaret for å beskytte nettopp deg- og meg, alt dette har sitt utgangspunkt i vår grunnlov av 1814.
Europa brenner i dag, se på Ukraina og den nød det ukrainske folket opplever, på flukt fra hus og hjem, mange flykter til andre europeiske land som stiller opp og tar vare på flyktningene fra Ukraina. Det var slik situasjonen var i Norge og Finnmark under den andre verdenskrig. Hus og hjem ble brent, bombene rammet Kiberg og Vardø hardt. Vårt folk måtte rømme for å overleve. Vi må ikke glemme, men stille opp og hjelpe når vi har muligheten til det.
I Kiberg fikk svært mange menn, kvinner og familier lide, de er våre helter og må ikke glemmes. Takk for innsatsen. Historiene til hver og en av disse er rørende, det er flott at Partisanmuseets ildsjeler tar vare på historien.
Under andre verdenskrig måtte Kong Haakon VII, Kongehus- og regjeringen forlate landet for å kunne opprettholde kampen for et fritt Norge. Hadde de blitt værende i Norge, ville de ha blitt tatt til fange av Tyske soldater.
Det var et klokt og nødvendig valg den gang, de klarte å holde trykket oppe, de fikk muligheten til å direkte påvirke våre allierte, samle nordmenn til motstand, og sakte, men sikkert vinne tilbake landet vårt. Tusen takk for innsatsen dere gjorde, dere skaffet oss vår frihet som vi i dag nyter i fred mens Europa brenner. Ja, det kan hende vi går tøffe tider i møte, men dere har vist oss at det er mulig, vi skal levere, vi skal leve i et fritt land.
«Alt for Norge» var kongens slagord, og det har kongehuset stått ved siden den gang.
Jeg skal nå legge ned en krans på minnesmerket til Kong Haakon VII / de falne fra krigen, og i den sammenheng vil jeg si: Ta vare på hverandre, naboen, arbeidsinnvandrere, flyktninger, personer med en annen legning enn oss selv, de svake, de sterke, våre barn. Ha tålmodighet og la oss bygge en god fremtid sammen. Friheten har sin pris, og vi er evig takknemlig for hva våre forfedre har gjort for oss, vi skal ikke ta friheten og Grunnloven for gitt, den må vi kjempe for hver dag.
Det er en ære å få lov til å legge ned en krans for å minnes Kong Haakon VII. / de falne i Kiberg.
Vi lyser fred over Kongen / deres minne.
Og gratulerer med nasjonaldagen!
Roger Hoel
Orlogskaptein
Kommandant
17. mai-tale ved frigjøringsmonumentet:
Når vi sammen skaper framtidas samfunn
Kjære alle sammen!
Gratulerer med dagen. I dag er det en dag for fest og ettertanke. Det er en ære å bli spurt om å få si noen ord på Norges bursdag og ved Frigjøringsmonumentet som hedrer ofrene i Vardø Kommune under 2. verdenskrig. De som kjempa for vår frihet.
Krigen i Ukraina ligger som et svart teppe over verden, og i dag kan vi kjenne litt på følelsen over det å få vokse opp i frihet i ett av verdens beste land. Med frihet, solidaritet og omsorg sterkt i folkesjela. Tankene kan fort vandre til de som i dag er i en krigssone, for å kjempe for det vi kanskje noen ganger tar for gitt og til de som er på flukt.
Det kan se svart ut, men jeg velger å sitere min yngste datter i det jeg putra for meg selv over koppvasken på kjøkkenet. «Det e helt håplaus det her», sa jeg for meg selv. Sara svarte momentant fra stua. «Mamma da, det e ingenting i verden som e håplaust!»
Hennes kommentar er noe jeg tar med meg og noe som vi som voksne bør tenke på. Barn er så rett frem, så ærlige og ekte. Med barns sinn, løsningsorientert og lekent. Fri for samfunnets lenker om hvordan ting skal tenkes og gjøres.
Det var nok mange som tenkte det var håplaust da krigen raste i Norge og bombene falt ned over Vardø. Men her står vi i dag og får på nytt feire Norge sin bursdag. Tankene går til de som mistet livet og kjempa for vår frihet. Som etter 2. verdenskrig er det nå barn som for første gang får oppleve den tradisjonelle 17. mai feiringa, som første gang etter korona. I dag er det barnas dag og en dag for fellesskap og kultur. Kultur som alltid har fungert som et sosialt lim: Om det er sang, dans eller korps. Om det er film, sport eller prat i egnebuene.
Vi som samfunn har stått sammen som felleskap gjennom mange vanskelige tider. Det er en positiv kraft som virker innover og utover fra samfunnet våres nå. Man bygger stein på stein, som barna bygger med legoklossene sine. Ikke alle tradisjoner er like gode. Vi har dessverre en tradisjon for å glemme våre yngste innbyggere. Derfor vil jeg bruke barnas egen festdag til å ta til orde for å lage enda mer fest for de unge.
Ta de med på råd når vi nå sammen skaper framtidas samfunn: Hvilket samfunn er det de ønsker seg? Hva tenker de om Vardø og Kiberg? I går spurte jeg jentene mine «Hva er det beste med å vær barn?». «Å leke og slippe å være voksen!», kom det kjapt tilbake. Da tenker jeg at kanskje vi voksne må lære å leke mer. Tørre å gjøre nye ting, utenfor fastsatte former. Når ble det slik at leken stoppa?
Vi må huske på at barn selv vet hva barn vil, og ungdom det samme. Om vi vil ha flere barn og unge i Vardø bør vi gjør Vardø til et magisk eventyrland og et paradis for ungene. Vi må gi ungdommen verktøyene til å leke med ressursene rundt oss. Gi de ansvar, bygge stedsidentitet og stolthet over å få lov til å være med, og til det å mestre.
Ikke la de vokse opp å huske klasserommets fire vegger og den ene dissa som dingler, men la de utforske samfunnet, sammen med oss voksne. La oss vise de at her gis det rom til å sette sitt avtrykk og ta tak i mulighetene. Har du vært med på å lage noe, vil du ta vare på det, du eier det. Du er glad i det. Vi har de fremste rådgiverne i de små og unge. Det handler om at vi som voksne tørr lytte til dem og ta innspillene deres på alvor. La de være med på å forme framtida og eget sted. De er trossalt framtidens oss, så la de eie Vardø. For oss som voksne handler det om å ta aktive valg for å ta dem inn i fellesskapet.
Og fellesskap er noe man aldri må ta for gitt. I år er det Frivillighetens år. I Vardø står frivilligheta sterkt og det limer oss som samfunn sammen i gode og vanskelige tider. Vardø Bymusikk fortjener en ekstra applaus for deres stå-på-vilje og deres innsats for dagen i dag og all tid de bruker gjennom hele året.
Så er det å huske på at selv om ting nok kan føles håplaust noen ganger, og når det stormer som mest, finnes det som regel et lys i enden av tunnelen. Til lykke med dagen nok en gang!
Av Kulturpilot Eva Lisa Robertsen
Kjære alle sammen!
Det e helt fantastisk og kunne stå forran ei sånn hær forsamling og feire 17.mai igjen. Vi i Vardø har hadd fine alternative 17.mai feiringer og e bortskjemt med løsningsorientert folk, lag og foreninger.
Men d e nå helt eget og feire på den for mæ tradisjonelle måten med barnetog med bymusikken i front. Med kafe på huset, barneleka og masse god mat og samhold.
Når æ blei spurt om å vær årets 17.mai taler så blei å både overraska og betenkt. Ikke overraska over at noen mene æ kan prate eller holde tale, men overraska og betenkt over ka dæm mene æ skal prate om. Ka sir man i en sånn hær tale som ikke e sagt før tenkte æ med mæ sjøl. Men etter litt grubling så gikk det opp for mæ at det handle ikke bare om nytenking. Det handle om markering og tradisjon. Det handle om å hylle og minne oss alle på, både unge, gamle og voksne om betydningen av den hær dagen, betydninga av den grunnloven som blei vedtatt. Og å bygge opp om stolthet og nasjonalfølelsen man får med å feire nasjonaldag.
Æ e stolt over å vær norsk. Men æ e åsså ydmyk, for æ har ikke valgt å bli født norsk. Og vær norsk handle ikke bare om kor du e født, det handle om kordan verdia man formidle i livet, om muligheter for egne valg og om aksept for at alle e vi ulik men at alle har en verdi i samfunnet.
Etterhvert som åran går og tillome æ blir eldre så mærke æ at æ sette mer og mer pris på de norske verdian. Der alle har rett til like muligheter, alle har rett til helsehjelp eller at alle har rettigheter i samfunnet, både på arbeidsplassen, men ellers. Men æ kjenne åsså på et vist ansvar, et ansvar for å vær med å bidra til at samfunnet skal fungere like godt for andre som d har fungert for mæ. Og det e bla en av grunnan til at æ e lokalpolitiker, og stolt av det.
i Vardø har det opp igjennom åran vært gode tider, men også tøffe tak. Selvom vi idag står forran andre typer utfordringer som minkenede befolkning og stadig trusler om nedleggelsa av forskjellige arbeidsplassa og infrastruktur tjenesta så ane æ en optimisme. Den ukuelige Vardøværingen gjer sæ ikke. Og sånt blir man stolt av å vær en del av. Nu håpe og trur æ at all den jobben som har vært lagt ned i så mange år endelig kan vær med å snu skuta. Og det e mange sin fortjeneste. Med ei rimelig fersk regjering, ei regjering valgt av folket, av demokratiet så håpe æ nu på enda bedre vilkår i nord. Æ håpe vi får gehør for all god argumentasjon som gjennom ei årrekka har vært sendt sørover. Nu nådde jo ikke finnmark sine representanter fræm til signeringen av grunnloven i 1814, men våres argumenta gjør det. Vi treng ikke hjelp til alt i Vardø, vi e stortsett sjølhjulpen, men nåkka må vi få hjelp tell.
Vi treng at lovnader blir holdt og at man gjør alvor av det man sir man ønske for våres landsdel. Det fortjene vi, og det fortjene Finnmark. Resten trur æ vi skal få tell i fellesskap. For e det en ting som går igjen når man hør om Vardø så e det folkan og fellesskapet hær. Vi har forutsettningan, og må vi grip sjansen. Ting ser straks litt lysere ut for Vardø nu, i dag kan man kanskje se midtnattsola igjen og man kjennes at man fylles med energi. Det skjer så mye spennende at det e faktisk litt vanskelig og få med sæ alt. Og det e jo ikke ant en positivt.
Men det e åsså et alvor i hverdagen.
Nu e det historiske tider på gang i Europa, og aldri før har æ kjent på den hær følelsen av ordet krig. For min del har ordet krig vært forbunde med historien og andre verdensdeler og ikke nå æ har tenkt at kom til å vær aktuelt for mæ eller min familie og ta stilling tell. Og sånn ønske æ at det skal forbli. Og d trur æ skal gå bra. Æ trur på styresettet i Norge, æ trur på demokratiet, og æ trur på at folk i ledende posisjoner i landet våres vil det beste for oss og jobbe hver dag for det. Selvom man e uenig om filleting i det store bilde så trur æ alle e enig om de viktigste linjan og det som telle mest. Idag feire vi Norge, samla og i felleskap.
Vi som alle andre kommuner har sagt ja til å ta imot flyktninger og vi stille med åpne dører om nån treng hjelp hos oss. Norge e et godt land og bo i, og Vardø e en trygg plass og voks opp. Vi både treng og har god plass til flere. Vi skal vær rusta til det som forventes av oss. Og Vardø
At vi i Norge har det godt kan vi takke et velfungerende demokrati for. Vi har et system som gir oss alle sammen muligheter både til å påvirke eller å bidra om vi ønske det. Det feire vi idag, det feire vi hvert år på 17.mai. Om 2 år feire grunnloven 200 år. og i alle di år har menneska i Norge kunnet støtta sæ til demokratiet og kommet med en pekepinne på kordan man ønske at landet skal styres. Eller på våres nivå, kordan en kommune skal styres. Et sånt hær system fungere bare vist alle benytte sæ av det. For gjør man ikke det vil det bli verdilaust.
Gratulere med dagen alle sammen, og gratulere spesielt tell de minste som sang så fantastisk!
Tusen takk for mæ!
Av Nicklas Kofoed Malin
Bymusikkens kommentar til kritikk i Østhavet
*20. mai: Kommentar til Dan Tore Jørgensen sitt innlegg om 17. mai i Østhavet
Vi er enige i at det var feil å stoppe folketoget i Vardø da Bymusikken skulle spille ved sykehjemmet. Tanken var at det ville bli trangt for folketoget rundt sykehjemmet. Det var en feilslutning. Det hindret gjensidig deltakelse mellom beboere på sykehjemmet og folketoget, og kaoset ville blitt komplett dersom toget måtte snu for å gå videre til festningen. Takk til de som fortsatte toget, og beklager til de som forlot toget.
Vi er fortsatt glade for å ha gjennomført 17. mai-arrangement i Vardø for første gang etter pandemien, vi takker for positive tilbakemeldinger og konstruktive innspill, og ønsker neste års 17. mai-komite lykke til med arrangementet.
Med vennlig hilsen
For Vardø Bymusikk