Kommunens politikere vedtok enstemmig i torsdagens formannskapsmøte å ta imot og bosette inntil 50 flykninger fra Ukraina i 2022. Selv om vedtaket var enstemmig, var det flere problemstillinger som var oppe til diskusjon blant politikerne.
Etter Russland invaderte og krigen brøt ut i Ukraina på morgenen torsdag 24. februar, er millioner av ukrainere på flukt. Norske kommuner gjør seg klare til å motta flyktninger og kartleggingen er i full gang. Antallet kommunen nå har vedtatt er også i tråd med hva IMDI, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, har anmodet kommunen om. Kommunen fikk frist til 1. april å melde inn hva man kan håndtere.
– Jeg tror vi kan håndtere det vi har meldt inn, og IMDI har anmodet om det samme antallet. Om man ønsker høyere eller lavere antall er dette et politisk spørsmål, sa kommunedirektør Hallgeir Sørnes da han redegjorde for saken.
Kartlegging av kapasitet
Flere av formannskapets politikere hadde spørsmål om kartleggingen og om hvilken kapasitet man har innad i kommunen til å håndtere flyktningene. Først ut var Nicklas Kofoed Malin (Ap). Han trakk fram kartlegging av boligkapasitet og var opptatt av at boligene man tilbyr har en viss standard og verdige boforhold. I tillegg spurte han om kapasitet innen helse og psykisk helsevern.
– Det kommer jo folk som har rømt fra hjemmene sine og mest sannsynlig bare har en koffert med seg. Det må være på stell om vi skal ta imot dem. I tillegg kommer fysisk og psykisk helse. Hvordan skal man gå frem for å skaffe dette, når man ikke har fått ansatt dette? Vi har også våre egne som også trenger hjelp innen dette, uttalte Kofoed Malin.
Har vi ting på plass?
Senterpartiets Birger Knudsen startet med å si at også de var positive til å stille opp for flyktningestrømmen som nå kommer, men at det kan være utfordrende for de mindre kommunene.
– Har vi ting på plass eller tar vi vann over hodet når vi sier vi skal motta 50 stykker, spurte Knudsen.
Også han trakk fram boliger og nevnte en rekke ulike tjenester han ønsket avklaring på.
– Vi må ha et mottaksapparat klart. Flyktningkonsulent, og har vi leger og psykolog? Får vi tak i tolk og er det lærere i skolen og ikke minst barnehageplasser? Det er mange spørsmål vi må stille oss først, sa Knudsen.
Kan være en positiv mulighet for Vardø
Remi Strand var opptatte av at man måtte være veldig åpen på å ta imot flyktninger i den prekære situasjonen de er i. Han kom også inn på at etter folketallsnedgangen de siste årene vil man nok ha god kapasitet, og at dette kan være en positiv mulighet for kommunen.
– Vardø er en by nesten uten arbeidsledighet og det er et problem for de som skal rekruttere. Disse folkene vil være en kjemperessurs for Vardø. De vil genere aktivitet og vekst. Jeg skulle ønske vi gikk for disse 50, men samtidig holde døra åpen for enda flere. Vi skylder disse menneskene å se på muligheter framfor problemer når vi inviterer de til Vardø, sa Strand.
Kommunedirektøren svarte på spørsmålene og viste til at de innledende kartleggingene er gjort.
– Vardø kommunale boligselskap har 10 boenheter klare, og vi vil annonsere etter flere har boliger tilgjengelige, også private. Helsetjenesten er parat og det er en stor og omfattende informasjonsflyt fra staten, sa Sørnes.
Kvinner og barn
Sørnes trakk også fram at man kan anta at det vil komme en del kvinner og barn, og mulig mer barn enn voksne.
– Rektoren sier at det er helt naturlig at man kjører en egen norskklasse i starten for å få de norskspråklige. Dette er det planer for. Voksenopplæringen er på plass og vi har kapasitet, sa Sørnes.
Som kjent er det lagt ned flere avdelinger i barnehagen de siste årene, i takt med synkende fødselstall og fraflytting.
– I barnehagen har vi tomme avdelinger som er stengt ned, og arealene er på plass, men ikke menneskene. Men vi har planer på dette også. Vi må skalere etter hva vi får og har behov for og se hva vi trenger når de kommer. Som det blir sagt, med folketallet som har sunket har vi en tjenestelig slakk og er som organisasjon vant til å håndtere 300 flere mennesker, sa Sørnes.
Mangel på psykolog kan ikke være et hinder
Over hele landet er det et stort behov for tolketjenester og et økende problem. I møtet ble det sagt at det kun er 15 autoriserte tolker.
– Vi har en avtale med tolketjeneste, og håper de kan levere det vi ber om, også med ukrainsk språk. Dette vil nok være størst utfordring i starten, før det går over i engelsk og norsk, sa Sørnes og ga ordet videre til enhetsleder for Pleie, Omsorg, Helse og Sosial, Inghild Ridola, som redegjorde for psykisk helsevern.
– Vi har liten psykiatritjeneste, og ikke tilsatt psykolog. Men det er mange andre ting man kan gjøre og det er mye god helse i det å bli inkludert føle seg nyttig. Mobilisere frivillige lag og foreninger. Mangel på psykolog kan ikke være et hinder for å stille opp for den krisen disse menneskene er i. Det er mye god psykisk helse i det å få hus, mat og trygghet for seg og barna sine, sa Ridola.
– Vi skal klare dette, men vi må være forberedt
Flyktningetjenesten vil være en ressurs innen lokalt NAV-system.
– Vi kommer til å styrke innen NAV sosialt, med tanke på økonomi, og her vil det være en fleksibilitet i opp- og nedjustering. På 50 flyktninger har vi det vi klarer å levere, så kan vi etter hvert kunne ta imot flere. På kort sikt, før sommeren, kan vi være komfortable med 50. Men om det skulle stå flere hundre tusen på Oslo S, er det klart at vi alle må bidra. Det er det ingen tvil om, sa Sørnes.
Både Strand og Knudsen trakk videre fram det at Vardø har vært og er et internasjonalt samfunn, og blant annet har erfaringer fra da Vardø hadde tamilske flyktninger i kommunen.
– Vi skal klare dette, men vi må være forberedt, sa Knudsen.
Hans Erik Wilhelmsen (AP) var også tydelig i sitt standpunkt.
– Her er mange mennesker som er i en absolutt krise og da synes jeg det er veldig viktig at vi stiller oss positive. I enhver sak vi dukker borti er det første vi gjør, å lete problemer. La oss være åpenhjertelig å møte disse menneskene, sa Wilhelmsen.
Kontroll der man kan ha kontroll
Kofoed Malin var ikke helt enig i at de problematiserer, men at man ønsker å belyse saken og at vedtaket man lander på har et godt grunnlag.
Fra kommunedirektøren ble det også poengtert viktigheten av å få menneskene som kommer fort i arbeid og at NAV vil være viktig her. Ordfører Ørjan Jensen sa den samlede redegjørelsen fra administrasjonen var betryggende og at man var godt i gang innen enhetene. Han mente det virket som man hadde kontroll der man kan ha kontroll, og at det var satt i gang systemer i alle enheter for å ta imot flykningene på en god måte. Han var som de andre positiv innstilt til vedtaket.
Vadsø tar imot 120
Etter en halvtimes diskusjon endte vedtaket enstemmig og kommunen ønsker dermed å motta 50 flyktninger. Også i nabokommunen Vadsø har de nylig behandlet lignende sak.
– Vadsø har vedtatt at vi kan ta imot 120 flyktninger. Vi har hatt et apparat, men det er nede nå og vi må bygge det opp igjen, og er i gang med det, sier ordfører i Vadsø Wenche Pedersen torsdag formiddag.
På spørsmål om man har sett på ulike samarbeid med nabokommuner, sier Pedersen at dette har hun bedt rådmannen om å gjøre, uten at hun vet om det er gjort.