Kronikk: Vår hverdag i krig og fred

I anledning min 75-årsdag forleden hadde vi en enkel familiesammenkomst med barn og barnebarn. I en stakket stund ble tankene om den brutale krigen i Ukraina fortrengt av barnelatter og mimring om gode felles opplevelser gjennom årene.

Av Thor Robertsen

Nå er hverdagen tilbake igjen. Gjennom tv-kanalene ser vi stormakten Russlands massive og hensynsløse bombardement av befolkningen i Ukraina. Og – vi utsettes for løgnaktig propaganda fra Putin og hans klakører. Putin ønsker å bli den som gjenskapte det russiske imperium. Koste hva det vil. Hans væremåte og handlinger avviker ikke fra diktatorer som vi kjenner fra historien. Han styrer med jernhånd og kontrollerer all informasjon til det russiske folket. Den som tør fremme avvikende synspunkter idømmes fengselsstraff eller mister jobben. Den frie pressen er kneblet.

– Vanligvis hagler det med meldinger og innslag fra mine russiske venner

Da jernteppet ble åpnet på slutten av 1980-tallet ble jeg involvert i det nye samarbeidet over grensene i nord. Lite kunne vi om hverandres land og kultur. Men vi bygde vennskap og fred, skritt for skritt. Jeg fikk mange nære venner i Murmansk, Arkhangelsk og Karelen. Vi møttes hjemme hos hverandre og drøftet ny fremtid i nord – i verden.

Også etter at jeg ble pensjonist holdt vi kontakt, oftest via sosiale medier som Facebook. Kjapt og kostnadsfritt. I dag har Putin stengt også disse kanalene. Vanligvis hagler det med meldinger og innslag fra mine russiske venner. Nå er det stilt. Ikke livstegn fra noen av dem. Ikke tør jeg skrive til dem, for hvem vet hva som vil skje, hva de vil bli utsatt for. Via ulike kilder vet jeg at flere klarer å holde seg informert om hva som skjer. De er like frustrerte som oss.

Barentssamarbeid lagt på is

Barentssamarbeidet som jeg viet så mange av mine arbeidsår til, er lagt på is inntil videre. Vi må ikke forhaste oss med å skrinlegge dette samarbeidet, for det er mange på andre siden av grensen som i likhet med oss, tenker at godt naboskap og vennskap er beste garanti for fred og fremgang. Vi må ta vare på våre venner. Vi må holde hjertet varmt og hodet kaldt.

I 2014 utga jeg boken «Banebrytende barentssamarbeid, fra mistro til vennskap». Her skriver jeg om opptakten til og etableringen av Barentsregionen, og mine erfaringer fra dette samarbeidet. Jeg fikk anledning til å delta på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, og møtte mange sentrale lederne i de deltagende land. Samme året gikk Russland til krig mot Ukraina og annekterte Krimhalvøya. Nå vil Putin ta hele Ukraina.

Jeg håper at vestens ledere fortsatt klarer å holde hodene kalde og opptre samlet. Mange her nord er redde for at krigen også skal ramme nordområdene, noe som enn så lenge virker usannsynlig. Putin er manisk opptatt av å overta herredømmet over Ukraina, ikke å skape ubalanse i nord. Vi får håpe at galskapen ikke tas videre.

– Det må vel finnes noen som kan ta til vett og bidra til endret kurs

Hvordan vil denne blodige krigen ende? Mange analyserer og spekulerer. En rask russisk seier synes utelukket og da blir krigen langvarig. Hva vil skje når det russiske folket blir kjent med de faktiske forholdene om krigen, og når døde soldater kommer hjem i hopetall? Hvordan vil russerne håndtere en stadig vanskeligere økonomisk hverdag?

Vi kan jo håpe at stadig flere russere kommer til å uttrykke sin mening om denne meningsløse krigen. Jeg har vanskelig å tro at Putin vil sette inn militæret mot eget folk. Det må vel finnes noen som kan ta til vett og bidra til endret kurs.  Vi må bare håpe på at flere statsledere presser på for en løsning. Kan Kina mekle fram en stans i krigen?

Russland er vår nabo, et nærmarked, en samarbeidspartner, en samforvalter av Barentshavet og partner i arktiske områder, en politisk og militær stormakt som vi må forholde oss til på godt og ondt.

Min erfaring etter 25 år med regional utenrikspolitikk over grensen til det som ble definert som vår fiende, er at det er nødvendig med nærvær og en kontinuerlig dialog. Folk må fritt få snakke sammen. Slik skapes tillit som igjen må pleies godt, nærmest en evig runddans.