Ulike meninger om trusselnivå og NATOs Artikkel 5

De siste dagers hendelser i Ukraina, sammen med Putins trusler mot vesten, har fått folk til å ta opp spørsmålet om NATO-traktatens Artikkel 5. Kort sagt sier den at et angrep på et av medlemslandene er et angrep på alle. Men vil den gjøres gjeldene hvis eksempelvis Globus-anlegget i Vardø skulle rammes av et angrep?

Et annet spørsmål er om man kan sette et felles trusselnivå for hele Norge. Mange vil påstå at Vardø er i en ganske annen posisjon enn for eksempel et tettsted i Hallingdal.

Artikkel 5

Traktat for det nord-atlantiske område sier følgende i Artikkel 5:

«Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle, og er følgelig blitt enig om at hvis et slikt væpnet angrep finner sted, vil hver av dem under utøvelsen av retten til individuelt eller kollektivt selvforsvar, som er anerkjent ved artikkel 51 i De forente nasjoners pakt, bistå den eller de angrepne parter ved enkeltvis og i samråd med de andre parter straks å ta slike skritt som den anser for nødvendig, derunder bruk av væpnet makt, for å gjenopprette det nord-atlantiske områdes sikkerhet.

Ethvert slikt væpnet angrep og alle forholdsregler som blir tatt som følge av dette, skal øyeblikkelig meldes til Sikkerhetsrådet. Slike forholdsregler skal bringes til opphør når Sikkerhetsrådet har tatt de skritt som er nødvendige for å gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet».

Vil man risikere full krig etter en mindre operasjon eller grensehendelse?

Karsten Friis er seniorforsker ved NUPI og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Friis sier det likevel ikke står tydelig i traktaten hva de allierte eventuelt skal svare med.

– Hvis Russland bombet Vardø-radaren, eller gikk inn med soldater for å ta den ut, ville det være brudd på FN-traktaten og det ville derfor utløse artikkel 5. Usikkerhetsmomentet ligger mer i hva de allierte ville gjøre mer konkret i respons, sier Friis i en epost til Østhavet.

Samtidig mener han at hvis alliansen tok for lett på en slik situasjon, så kan det få konsekvenser senere.

– Tok man for lett på en slik hendelse ville det også undergrave artikkel 5 for senere anledninger, og invitere motstanderen til å teste det igjen et annet sted. Så i og med at responsen vil sette presedens og påvirke hvordan alliansens solidaritet oppfattes utad, er det grunn til å anta at man ville respondere resolutt også på mindre hendelser, så lenge det har vært et klart brudd på FN-pakten, sier Friis.

Kan bli tatt ut på et tidlig stadium

Tidligere kommandant Vardøhus Festning, kommandørkaptein Odd Inge Haravik, tror ikke at et angrep på Forsvarets Stasjon Vardø nødvendigvis vil utløse artikkel 5. Til det er den helhetlige risikoen for stor.

Haravik mener man ikke kan utelukke at NATO blir involvert dersom krigen i Ukraina eskalerer. En eventuell involvering av NATO kan eksempelvis skje i henhold til artikkel 5 eller som i Eks-Jugoslavia 1999.

– Dersom en slik situasjon oppstår, kan Vardø være spesielt sårbar og utsatt. Russland har ved flere anledninger uttrykt sin sterke misnøye med Globus-anlegget og har understøttet dette ved å simulere angrep under øvelser. Vardø ligger strategisk plassert nært den norsk-russiske grensen og Russlands strategiske kjernefysiske våpenarsenal på Kola. Lokaliseringen og funksjonen av Globus-anlegget gjør Vardø til et strategisk angrepsmål. I krise/krig med Russland så vil sannsynligvis radaranlegget bli tatt ut på et tidlig stadium ved et konvensjonelt angrep med fly eller missiler, sier Haravik.

Haravik minner om NATOs militære intervensjon i Jugoslavia og at den var folkerettslig omstridt, men samtidig som den humanitære situasjonen forverrer seg i Ukraina, kan det ikke utelukkes at noe liknende blir aktuelt i dagens situasjon.

Uendret trusselnivå, men…

Fra offisielle hold er beskjeden at trusselnivået i Norge er uendret. Spørsmålet er om man kan bruke samme trusselvurdering for hele landet. NUPI-forsker Karsten Friis mener trusselnivået ikke er høyere ved militære installasjoner fordi sannsynligheten for angrep er så liten gitt NATO-alliansen. Haravik er ikke enig i dette.

– Sikkerhetstrusselen i Vardø / Finnmark er forskjellig i forhold til resten av landet. Så lenge Russland består som stormakt vil Norges beliggenhet som randstat til russisk territorium utgjøre en permanent og potensielt eksistensiell utfordring mot norsk sikkerhet, og Nord-Norge vil være Norges mest utsatte landsdel. Det blir derfor etter min mening feil å legge et nasjonalt trusselnivå til grunn da det regionale/lokale trusselbildet er ulikt, sier Haravik.

Hovedessensen i artikkel 5 er «en for alle, alle for en». Haravik minner om at artikkelen førte gang ble anvendt etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001.

– Terskelen for å utløse artikkel 5 og en fullskala krig og fare atomkrig er, og må være, høy dersom man legger proporsjonalitetsprinsippets betraktning til grunn. Det vil være angrep mot kritisk infrastruktur, fortrinnsvis statlig, som kan nærme seg terskelen, mener Haravik.

Om det gjelder anlegget på Vårberget er han i tvil om.

– Et anslag mot Globus-anlegget i Vardø med tap av menneskeliv vil uten tvil skape en ekstremt farlig og spent sikkerhetssituasjon, men neppe være tilstrekkelig isolert sett for å utløse artikkel 5, ettersom konsekvensene vil være en fullskala krig og i verste fall bidra til å starte en atomkrig mellom NATO og Russland, sier Haravik.