– Inn i fjøsen, hent hesten, ta inn i fjøsen, lukk døra, sier Anita Brækkan Remme, daglig leder på ASVO. Regla gjentas og gjentas. – Det var slik jeg lærte å strikke da jeg var lita, smiler hun.
Forrige ukes oppstart av strikkeskole/kafé hos ASVO kan vel sies å være en suksess. Onsdags kveld møtte 10-12 ferske strikkere og strikkeveteraner. Det var mye latter i lokalene. Og mumling, «rett, vrang, kast, rett, åååh, rett, vrang, kast». Telling og småbanning, etterfulgt av mer latter.
Kjempefornøyd med oppmøtet
– Vi er kjempefornøyde, sier Brækkan Remme.
Sammen med to andre ansatte hos ASVO, Lotta Hansson og Monica Esbensen, ble de oppmøtte geleidet gjennom strikketriks og tips, og underholdt med koselig prat over strikketøyet. Deltakerne ble delt på to bord, veteranbordet (for de drevne strikkerne) og de som var nybegynnere og delvis kunne strikke.
Strikkelise
Ingeborg Anna Thorsen hadde meldt seg på kurset for å friske opp strikkekunnskapen.
– Når vi var liten hadde vi en sånn trådsnelle i tre. Den slo vi små spiker i og brukte til strikking, mimrer hun i det hun gløtter smilende mot kursets yngste deltakere som er åtte år.
Ikke før har hun nevnt det, kommer en «Strikkelise» i nyere variant opp på bordet og i journalistens hender, hvorpå Lotta Hansson instruerer hvordan den brukes. Her læres alt slags teknikker og metoder, alt etter hva du ønsker.
– Jeg er så glad jeg kom
To andre som hadde møtt opp var Jolanta Vitunskienė og Megija Lazareva. Begge kunne strikke litt fra før, men hadde møtt opp for å blant annet lære å lese mønster. Begge satser på å fortsette på ASVOs strikkeskole.
Jolanta forteller at hun har lært seg å strikke og bruker å se på Youtube-videoer hjemme, og at hun strikker sjal som er til salgs hos Barentskrummelurene. Nå ønsker hun å lære seg å strikke sjal med mønster.
– Yes, der lærte jeg å lese hull-mønsteret, sier Jolanta og ler. Stemningen rundt bordet er god, og strikkere i alle aldre har møtt opp. Megija lærer seg også mønster.
– Jeg er så glad jeg kom, sier hun i det hun går.
– Vi fortsetter onsdager fremover og det er fortsatt plass til flere. Dette var så koselig, avslutter Brækkan Remme.