Karl Eirik Schjøtt-Pedersen startet som ny riksrevisor etter Per-Kristian Foss 1. januar. Nå har Riksrevisjonen fått i oppdrag å undersøke de økonomiske ordningene for stortingsrepresentantene. Det betyr at en utvidelse av revisjonen man hadde lagt opp til.
– Det er av stor betydning at Stortinget ønsker at vi skal gå grundig inn i disse sakene. Det er viktig for tilliten til vår viktigste folkevalgte institusjon – en tillit som er avgjørende for det norske demokratiet, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Enkeltrepresentanter skal undersøkes
De folkevalgte på Stortinget ga 6. januar Riksrevisjonen i oppdrag å iverksette særlige undersøkelser av saker som gjelder stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger. Oppdraget kommer i kjølvannet av fjorårets avsløringer om pendlerboliger og etterlønn for stortingsrepresentanter.
– Det at Stortinget nå gir oss dette oppdraget, viser at de tar disse avsløringene og virkningene for tilliten til Stortinget på stort alvor. Det er bra, sier Schjøtt-Pedersen.
Det nye oppdraget betyr at man skal undersøke:
- om nåværende eller tidligere stortingsrepresentanter har søkt om eller fått ytelser i strid med stortingsgodtgjørelsesloven eller andre regler eller retningslinjer
- Stortingets og Stortingets administrasjons håndtering av saker om tildeling av ytelser og forvaltningen av de økonomiske ordningene
- pendlerboliger, etterlønn og fratredelsesytelser. Ellers er det opp til Riksrevisjonen å vurdere hvilke andre økonomiske ordninger som skal prioriteres i undersøkelsen
Spesielt oppdrag
Riksrevisjonen bestemmer som hovedregel selv hva de skal undersøke, men Stortinget kan i særskilte tilfeller pålegge oppgaver. Det er det kun Stortinget i plenum som kan gjøre. Forrige gang dette skjedde, var i 2019 da Stortinget ba Riksrevisjonen om å undersøke myndighetenes arbeid med Alexander Kielland-ulykken. Det er opp til Riksrevisjonen å bestemme hvordan undersøkelsen skal gjennomføres.
– Selv om vi nå har fått et oppdrag, jobber vi helt uavhengig. Målet vårt er som alltid å levere en rapport som bygger på et solid faktagrunnlag. Oppdraget fra Stortinget betyr at vi utvider den planlagte revisjonen og må tenke nytt. Vi går umiddelbart i gang med å utforme undersøkelsen, omfang og kriterier, sier Schjøtt-Pedersen.
Rapport kommer til høsten
– Før jul antydet vi at vi ville levere en rapport før sommeren, men det utvidede oppdraget betyr at vi må bruke litt lengre tid.
– Vi skal jobbe raskt og grundig, slik Stortinget ber om, men det er foreløpig for tidlig å si nøyaktig når resultatet vil foreligge, men vi tar sikte på å legge fram rapporten i løpet av høsten, sier Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisjonens styre – det såkalte kollegiet – skal behandle oppdraget fra Stortinget i sitt møte 18. januar. Etter det kan man si noe mer om rammeverket for undersøkelsen, eksempelvis hvor langt tilbake i tid vi skal se på de ulike økonomiske ordningene.
– Vi kommer raskt til å be Stortinget om å få en nødvendig lovhjemmel for å kunne gjennomføre undersøkelsen. Det gjelder særlig innhenting av informasjon om enkeltrepresentanter. Det gjør vi normalt ikke, og det er viktig at lovgrunnlaget er på plass. Jeg vil understreke at vi tar rettssikkerheten til enkeltrepresentanter på største alvor, sier Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisjonens pågående undersøkelser er omfattet av regler om utsatt offentlighet. Det betyr at vi ikke kan si noe om innholdet i undersøkelsen før resultatet foreligger.