En hilsen fra «storbyen»: Fra campingkino til luksussal

Det er søndag og Allehelgensaften. På Egon i Tromsø sitter en gjeng med unge vardøværinger. Selv om det er dagen derpå, har de møtt opp for å fortelle om det å være ung vardøværing, student i Tromsø og tanker om framtiden. Og selvsagt for å få sende en hilsen hjem.

Studielivet i Tromsø er ikke bare studier, men også mye sosialt. Kvelden før har de alle vært på halloweenfest og historiene fra kvelden før er mange, og egner seg nok ikke helt på trykk.

Ulike retninger

Selv om de har valgt ulike studieretninger og er på ulike studieår, har de alle en ting til felles, de er fra Vardø.

Adina Eriksen Eines studerer første året på Økonomi og administrasjon, Hedda Lahti studerer andre året på Ledelse, innovasjon og markedsføring. Danielle Josefsen studerer på tredje året til lege, mens Marie Johanne Esbensen studerer på første året til sykepleier, etter å ha byttet studieretning fra lærerutdanningen. Alle har studiested ved Universitetet i Tromsø, mens Christoffer Ollila har sitt andre år på lærerutdanning for 1-7 trinn i Alta, med studiesamlinger.

Mer informasjon og søken etter noe annet

Christoffer har benyttet seg av et kommunalt rekrutteringsstipend, hvor han studerer til å bli lektor. Gjennom stipendet som er på 50 000 kroner over tre år, binder han seg til å jobbe for kommunen i to år. Selv om dette ikke var avgjørende for hans valg om å begynne på lærerutdanningen, gjør det at han kan fullføre studiene med permisjon uten lønn under studiene.

De mener eksemplet over er en ordning som kommunen burde markedsføre bedre og gjerne ha på andre områder. I tillegg til at både kommunen og næringslivet burde legge mer til rette, og ha mer dialog med de unge voksne.

– Det gir ikke så mye lyst å dra hjem i helgene, når eksempelvis alt av servering stenger ved midnatt. Så hadde det vært fint om man noen ganger kunne fått artister rettet mer mot de yngre og med mer variasjon. Det blir ofte det samme som går igjen. Så er det dumt at eksempelvis konserten under Pomorfestivalen med Moillrock var i kultursalen. Det er liksom ikke stedet for en slik konsert, det blir ikke den stemningen man ønsker. Så er det jo så mange plasser i Vardø der ting kunne vært mye kulere arrangert.

De snakker om at unge voksne gjerne vil gå på nattklubb, høre på annen musikk og at dette er valgmuligheter de har i Tromsø. At det kunne vært mer uorganiserte tilbud og lek for småbarn. Christoffer har etablert seg i Vardø og har også barn. Praten går mot trampoliner, lekeland og en hovedgate med lite liv.

Hvorfor Tromsø?

At studiestedet ble Tromsø var ikke uten grunn. Danielle forklarer det slik.

– Jeg ville studere på et universitet som var nært hjemme. Tromsø er en storby, men heller ikke for stort. Folka her har et mindset som jeg liker, med den nordnorske mentaliteten, det er nordlendinger og en nordnorsk kultur. Det blir sånn hjemmekoselig, sier hun.

De andre er enige.

– Her får vi en kombinasjon. Vi får bo borte, smake på storbylivet, samtidig er alt nært og bare i 20 minutters avstand.

Selv om de har mange tanker om Vardø og tilbud, er det noe som trekker dem hjem. Familier, høytider og festivaler.

– Men det er dumt at det er billigere å reise til Oslo enn hjem. Skal man få rimelige billetter, er det så tidlig på morgenen at man ikke kan da buss. Med taxi går prisen opp betraktelig. I tillegg er det melkeruta.

Elsker Vardø

De elsker alle å være hjemme og med familien, og hytta. De var nylig et halvt år hjemme grunnet korona.

– Det var jo koselig, men for foreldrene å få oss unge hjem igjen etter et halvt år, og for oss å plutselig være i huset hjemme igjen, var litt spesielt og annerledes.

Praten går over i hva de skal gjøre utover kvelden. Noen skal på kino.

– Det blir fra campingkino i Vardø til luksussal med reclinerstoler. I en av de mindre salene er det også alkoholservering. Med mindre plasser blir det også mer intimt og koselig.

Blir det hjem?

Så til det faste spørsmålet: Blir det hjem etter studiene?

De snakker, og meningene er litt delte.

– Det snakkes om at man har mer tid hjemme, og man har så mange ekstra timer. Men hva skal jeg fylle den tiden med? Det er jo folkene som betyr noe. Når vi er hjemme runder vi med de samme som her uansett. Og er med familien da. Så spørs det jo også om hvor og hvilke jobbtilbud som kommer etter studiene.

Danielle sier hun vil leve livet og oppleve mer, før hun eventuelt kommer hjem. Hun elsker å være hjemme, dra på hytta og plukke litt stein. Og det å få være helt alene, bare ikke hele tiden.  

-Men jeg kan faktisk se det for meg en gang i framtiden, å få være fastlege i Vardø.

En som vil hjem er Adina.

– Jeg vil hjem til familien, og det å ha alt nært. Jeg vil, om jeg får barn, at de skal få ha den oppveksten jeg har hatt og ha de nært familien.

Samtidig trekker de fram at det finnes jo muligheter til å bosette seg litt utenfor sentrum og storbyer, som er trygt og fint for barn. Nå er de uansett et sted i livet, i en søken etter noe nytt.

– Slik som kanskje de på voldsoffer eller folk som flytter til Vardø, i en søken etter noe annerledes enn det de har kjent hele livet.

En hilsen fra storbyen

Ikke minst vil studentene sende en hilsen hjem fra storbyen.

Mari Johanne: – Jeg vil hilse hjem til Rømoveien 32. Jeg ønsker meg full tank på crossrollaen når jeg kommer hjem til jul.

Hedda: – Jeg vi hilse mamma, pappa og lillebor. Ha thai-maten klar til jul!

Danielle: – Jeg vi hilse til mamma og pappa. Jeg gleder meg til å komme hjem til jul!

Christoffer: – Jeg vil hilse til muttern og si tusen takk for at hun er barnevakt mens jeg er på studiesamling.

Adina: – Jeg vil hilse til Nemo med familie.