Tidligere i år fikk mange med seg Bolystuka som skapte liv og røre i byen, arrangert av Finnmark Fotballkrets. Det kanskje ikke like mange har fått med seg er at det samtidig, og over lengere tid, pågikk et lokalt og kommunalt finansiert bolystprosjekt. I sluttrapporten heter det at de har hatt god lokal medvirkning, mens personer oppført i referansegruppen sier de ikke har deltatt i forprosjektet.
Da Bystyret 30. september behandlet sluttrapporten til «Forprosjekt bolyst og markedsføringsprosjekt for Vardø kommune», tok ingen til ordet og saken ble kun tatt til orientering.
I etterkant vil hverken administrasjonen eller innleid konsulent, Gry Anita Kristiansen, svare på helt konkrete og elementære spørsmål. De henviser i istedenfor til sluttrapporten og tilhørende dokumenter. Dokumentene inneholder derimot store feil og mangler, blant annet en ikke-eksisterende referansegruppe.
Bakgrunn, prosjekt- og referansegruppe
Forprosjektet skulle ta for seg markedsføring for økt tilflytting til kommunen, samt et forprosjekt for økt bolyst og rekruttering av nye innbyggere. Kommunens politikere bevilget i 2019 til sammen 300 000 kroner til prosjektene, som av assisterende rådmann ble satt ut til Vardø Næringsforening ved leder Gry Anita Kristiansen. 100 000 kroner skulle gå til et markedsføringsprosjekt og 200 000 kroner til et bolystprosjekt.
Prosjektgruppen har ifølge rapporten bestått av Gry Anita Kristiansen – prosjektleder, Vardø Næringsforening, Bertine Tønseth – Samfunnsgeograf og lektor, Clara Lorca – Filmfotograf og kunstner, Hermann Westlie – Oppdragsgiver og Ørjan Jensen – Referanse og premissgiver.
I tillegg er følgende personer oppført i referansegruppen: Nicklas Kofoed – Vardø Arbeiderparti, Christine Nilssen – Vardø Høyre, Ungdomsrådet, Vardø Fiskarlag, Hermann Westlie og Ørjan Jensen.
Viktig å referere med referansegruppen
I sluttrapporten skives det at man ikke kunne gjennomføre folkemøte og lokale workshops grunnet pandemien. Videre at man har sett på referansegruppene sine som viktige grupper å referere med. I tillegg at man har ønsket å inkludere både posisjon og opposisjon, politisk sett.
– Ved å bruke ovennevnte referansegrupper + julekalenderen som baserte seg på korte samtaler fordelt demografisk på Vardø og Kiberg, føler vi at vi har gjort det beste ut av situasjonen, står det i rapporten.
Kun på papiret, burde gått dypere til verks
– Det er kun på papiret jeg står oppført der. Jeg har flere ganger påpekt dette og spurt etter mer informasjon og status. Både i formannskap og bystyre. Den brede forankringen som bør være i et slikt prosjekt mangler, sier Nicklas Kofoed Malin fra Vardø Arbeiderparti.
Kofoed Malin legger til at filmene som er laget er veldig fine og nok var fint å se i pandemiåret. Samtidig ønsker han at man hadde gått dypere til verks, spesielt mot barn, unge og familier – i tillegg til større involvering av Kiberg i forprosjektet.
– For å lykkes med denne typen prosjekt må man ned på gulvet og gjøre terskelen for å komme med innspill mindre formell, og ikke kun gjennom sosiale medier. At man kun har basert seg på digitale løsninger og ikke bruker eksempelvis lokalavisa for å kommunisere med innbyggerne, burde være en stor tankevekker for de prosjektansvarlige, sier han.
Videre mener han at dagens sluttrapport og vedtak ikke fører oss nærmere noen løsning eller tanker mot hvordan vi som samfunn skal agere videre for samfunnsutvikling og bolyst.
– Dette er problemstillinger jeg vet engasjerer innbyggerne våre og det er oss som folkevalgte sitt ansvar å lytte til innbyggerne og ta de på alvor, sier han.
Han synes administrasjonen har kommet med en lettvint løsning, og at det virker som man ikke har hyrt inn rett kompetanse som man bør benytte i et slikt forprosjekt.
Så ingen hensikt med å diskutere med seg selv
På spørsmål om hvorfor han ikke tok ordet til saken sist bystyremøte, svarer Kofoed Malin slik.
– Jeg følte jeg ikke fikk gehør eller interesse for å diskutere saken. Hverken i egen bystyregruppe eller hos posisjon. Flere ganger, både i formannskap og i bystyre, har jeg etterlyst saken, stilt konkrete spørsmål uten å få svar. Jeg så ingen hensikt med å diskutere med meg selv.
Slepphendt med pengebruken
Kofoed Malin tar som politiker selvkritikk og mener man bør lære av denne prosessen og hvordan man bruker offentlige midler.
– Kanskje vi som politikere bør lære av dette. Spesielt hvordan vi kommuniserer og tar innbyggerne med på råd. Vi har nok også vært noe slepphendt med pengebruken uten å stille konkrete krav til administrasjonen. Her ga vi 300 000 kroner til et prosjekt, uten å se oss tilbake, avslutter Kofoed Malin.
Rolleavklaring og manglende svar
Ordfører Ørjan Jensen ønsker først å avklare kort hvordan arbeid mellom politikere og administrasjon er organisert i en kommune.
– Politikere setter saker på dagsorden. Administrasjonen saksbehandler og utreder. Politikere vedtar. Administrasjonen gjennomfører. Politikere evaluerer, skriver Jensen.
Jensen skriver at han ikke har deltatt i noen prosjektgruppe og at han kun har blitt spurt om noen avklaringer. På spørsmål som viser til manglende involvering og medvirkning, både av referansegruppe, småbarnsfamilier og Kiberg representasjon, samt kun bruk av sosiale medier, ber han om at spørsmålene rettes til administrasjon og innleid konsulent.
Lite svar å få
I en e-post skriver assisterende rådmann Hermann Westlie at rapporten inneholder svar på det meste det spørres om.
– Det du ikke finner vedlagt har jeg ingen svar på, skriver Westlie.
Innleid konsulent Kristiansen skriver at hun er på ferie, men at all informasjonen om dette forprosjektet ligger i rapporten, og at det viste et absolutt behov for et hovedprosjekt.
Det har dermed ikke lyktes å få ytterligere svar fra hverken administrasjonen eller prosjektleder.
Ikke forslag til hovedprosjekt
På spørsmål om ordføreren er fornøyd med resultatet, medvirkning og om ordføreren mener sluttrapporten er lokalt forankret, samt om forprosjektet er i tråd med hva man ønsket seg, veien videre og eventuelt hovedprosjekt, svarer ordføreren slik.
– Bystyret har hatt saken oppe to ganger, og har tatt prosjektrapporten til orientering, uten kritiske merknader eller andre forslag. Det er ikke kommet forslag til nye prosjekter som oppfølging av rapporten i Bystyret.
– Jeg tenkte det skulle bli noen møter, men hørte aldri noe mer
I likhet med ordføreren og Kofoed Malin, har heller ikke forslagsstiller for prosjektet Christine Nilssen i Vardø Høyre deltatt i den oppsatte referansegruppen for prosjektet, i noe større grad. For tiden er Nilssen i foreldrepermisjon og har midlertidig fritak fra sine politiske verv, men svarer på henvendelsen.
– Jeg står i referansegruppen, og har bidratt med å lese gjennom den ferdige rapporten og har kommet med noen synspunkter om språk og oppsett, men jeg har stusset litt over dette. Jeg ble forespurt om å være med, og tenkte det skulle bli noen møter, men hørte aldri noe mer om det. Plutselig var rapporten ferdig, men vi har ikke vært involvert i noe arbeid med den, sier Nilssen som ikke ønsker å kritisere, selv om hun synes det er synd. Hun hadde håpet de var mer involvert.
– Jeg leser dette mer som en sondering, og håper at om man setter i gang med et større prosjekt som gir mer konkrete tiltak og målsetninger. Om dette skal gjøres vet ikke jeg, ettersom rapporten kun ble tatt til orientering, sier Nilssen.
– Å snakke med folk er en grei plass å begynne
– Det virker som man har prøvd å favne for bredt. Det gikk på innbyggere og tilflytting, men her har man også gått mot besøkende og det ble nok bredere enn det som var tanken. Bolyst ligger jo i navnet. Det skal jo være lysten til å bo. Da er det å snakke med folk en grei plass å begynne, men jeg vet ikke hvordan de har jobbet, sier Nilssen.
Hvor mye folk har fått med seg er jeg ikke sikker på, og tross at det har vært korona mener hun at det er mange måter å jobbe med involvering på, uten at det trenger å koste så himla mye.
– Jeg hadde håpet det ble mer enn det ble, kan vel være en grei måte å si det på, avslutter hun.
Har ikke vært medvirkende
Leder i Vardø fiskarlag, Viktor Hansen, sier at bare så vidt kjenner til bolystprosjektet. Han har ikke deltatt i noen referansegruppe eller jevnlige møter. Heller ikke Røde kors eller Snøskuterforeningen, hvor han er aktiv, har etter hva Hansen kjenner til deltatt og vært medvirkende.
– Det synes jeg er rart. En del av bolyst som vi har snakket om i skuterforeninga er det å få endret litt på snøskuterløypene, slik at de kan gå innom litt isfiskevann og slik. Og det er jo bolyst i høyeste grad. Det er rart at de ikke har hentet inn mere fra folk. Jeg håpet jo at de kunne invitere til et møte, og ikke bare sitte på kommunen og bestemme hva som er bolyst. De må jo invitere folk også, sier Hansen.
Fakta fra prosjektet:
Ønsket økt tilflytting og økt bolyst
Det mest konkrete og synlige resultatet som har kommet ut av prosjektene kan vel sies å være mange gode reklamefilmer, produsert av Clara Lorca, til en svært fordelaktig pris på om lag 60 000 kroner.
Ellers er det blant annet brukt:
10 000 kroner til bildebank for kommunen.
25 000 kroner til utarbeidelse av stillingsannonsetekster.
20 000 kroner til ny visuell profil.
30 000 kroner til oppgradering av bykart.
20 000 kroner i roll-ups.
40 000 kroner til foldere / bolystbrosjyrer.
50 000 kroner til lokal medvirkning, men her skisseres det opp en kostnad på 20-30 000 kroner.
Sluttrapporten sier det har vært gjennomført møte med fiskere samt barn og unge, mens folkemøte / workshop ikke er gjennomført. I tillegg er det utført en stor bolystundersøkelse med 63 svar og en næringslivsundersøkelse med mange gode betraktninger og svar.