– Drømmen er å sette huset i stand og få etablert et norskfinsk senter her i Vardø, sa Arnt-Bjarne Aronsen i Vardøhus museumsforening, da et titalls personer møtte opp på idemyldring rundt Ronthigården i Østervågen.
Praten og fortellingene gikk mellom de oppmøte på idemyldringa. Huset har en lang og rik historie og er omtalt av tidligere direktør Frans-Arne H. Stylegar ved Varanger Museum som et klenodium. Dette skriver han i en artikkel på sin nettside.
Vardø som innvandrerby
I artikkelen mener Stylegard at huset representerer Vardø som innvandrerby tydeligere enn noen annen bygning eller annet kulturminne i byen.
Videre skriver han at det 12 prosent, og 137 personer, av byens voksne innbyggere i 1885 var født i Finland. I stor hovedsak bodde hele 73 i Kristian IVs gate og 32 i Slottsgata. Selve huset er bygd i 1866 av fisker Thomas Jacobsen som bodde i huset fram til midten av 1874. Da ble gården overtatt bl.a. av han som skulle gi gården sitt navn, Johan Henrik Ronthi fra Kuusamo. I gården var det bakeri og fjøs, og brød og melk ble solgt til festningen.
Huset opp mot 40 mennesker
Nettopp det overnevnte er det også Museumsforeningen ønsker å ta tak i.
En av de som fortalte om huset fra tidligere var Charles Aronsen. Han husker et yrende liv rundt Ronthigården fra gamle dager, og fortalte at det før krigen bodde opp mot 40 mennesker i huset.
Dette er også noe Stylegard skriver om i sin artikkel, hvor det heter «I 1910 var det folketelling, og på det tidspunktet huset Ronthigården 7 husholdninger og nærmere 40 personer til sammen. Kun én av husholdningene kunne sies å være «norsk», mens de andre hadde etternavn som Vauha, Harjo, Huerinen og Mikonen. På det tidspunktet var husleien 5 kroner måneden for hver av de 7 ettroms-leilighetene.»
Spennende tanker
Flere av de oppmøtte hadde nok ønsket å ta en titt inne i huset, men det er sikret mot vær og vind og stengt av. Arrangørene sa at det ville nok bli mulighet til det på et annet tidspunkt.
Fra Norsk-finsk forbund møtte Espen Robertsen. Han mener prosjektet og tankene rundt Ronthigården er spennende.
– Dette kan være en fin måte å fremme og ta vare på en viktig del av vår historie knyttet til finsk innvandring i Vardø. Vi håper at man får satt i stand huset og tatt det i bruk. Gjennom et slikt norsk-finsk senter og Ronthigården vil man kunne formidle den finske historien og kulturen, fra tidligere og nåtiden, på en ny og fin måte, sa Robertsen.
Kultur, badstue og språk
Under idemyldringa kom det flere ideer rundt hva et slikt senter kan romme var flere. Særlig rundt tankene om å bygge om uthuset/skjulet nedenfor om til en badstue var noe som engasjerte.
– Det er morsomt om man får det til. Det er jo en viktig av finsk kultur og badstuer er jo i tillegg i vinden i verden for tiden, sa Robertsen.
I tillegg ble det skissert opp bruk av utearealet til ulike aktiviteter, samt til bruk i språk og kulturopplæring mot barn og unge. Her kom det flere tanker og meninger rundt hvordan man kan organisere dette. Dette også med tanke på at elever i Troms og Finnmark har rett til finsk som andrespråk, dersom tre elever ved skolen med finsk bakgrunn krever det. I dag er det etablert finsk undervisning i Vardø Skole.
Kultursamarbeid
Mulige kultursamarbeid over grensene, både mot håndverkere, kunstnere og skoleverk, og det å koble seg mot etablerte kreative miljøer i Finland ble også skutt inn som ideer.
Fra museumsforeningen fortalte man at kostnadene til å få satt i stand gården og gjøre den til et utstillings- og formidlingsarena for finsk innvandring i Norge, er estimert til 1,5 millioner kroner. Fylkeskommunen har også vært på befaring og har vist stor interesse for prosjektet. I tillegg jobber man med lokal forankring, og ønsker samarbeid og dialog med norsk-finsk forbund.
Dersom noen har informasjon eller tanker rundt dette, ønsker Vardøhus Museumsforening at man tar kontakt.