Østhavet
7 minutter lesetid

Radarene på Vårberget: Fortsatt langt under grenseverdiene

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.
GODKJENT: GLOBUS 2 og den nye GLOBUS 3 ble begge målt til å ligge langt under grenseverdiene. Foto: Dan Tore Jørgensen

En ny måling fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet viser at både gjennomsnittseffekt og pulsenergi fra radarene ligger langt under grenseverdiene i de områdene som er tilgjengelige for byens befolkning.

Saken fortsetter etter annonsen

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) gjorde sine målinger i august i forbindelse med testing før Forsvaret overtar GLOBUS 3-anlegget fra leverandør, og ikke i ordinær drift.

Målt der folk bor eller oppholder seg

– I forbindelse med oppgraderingen av Globus-systemet ba vi Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) å kartlegge om det ville være Elektromagnetiske felt (EMF)-eksponering i byen og ved Forsvarets Stasjon. Målingene er gjort for å verifisere at den nye radaren ikke medfører EMF-eksponering over grenseverdier fastsatt av DSA og Arbeidstilsynet, sier stasjonssjef FSTV Trond Ånetsen.

Målingene er utført på seks ulike steder i Vardø, foruten inne på militært område. Nkom opplyser at målepunktene i denne målekampanjen er i stor grad de samme som for målingene de utførte i 2009 og 2016.

– Dette for å kunne sammenligne resultatene, og fordi vi antar at punktene fortsatt er representative som boligområder eller områder der folk oppholder seg over tid, forklarer rapporten.

Nkom skriver i rapporten at målepunktene er valgt ut i samråd med Forsvaret og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) for å gi et mest mulig representativt bilde av eksponeringen i Vardø sentrum og ved Forsvarets anlegg på Vårberget.

Målepunktene utenfor Forsvarets områder er Carl von Passows gate, ved tunnelåpningen, Rødmoen, Klondyke, fotballbanen og Gullringnes (Batterigata/Søndre Langgate).

MÅLEPUNKT: Kartet viser målepunktene som ble brukt i rapporten.

Målt under høyest nivå

I rapporten heter det at under målingene ble GLOBUS 2 og GLOBUS 3 justert slik at antennene pekte i den retningen som gav høyest mulig nivå i de forskjellige målepunktene.

– I normal drift vil radarene bare sporadisk sende i disse retningene og sendemønsteret vil variere. I praksis betyr dette at de målte maksimale verdiene veldig sjelden vil forekomme og at eksponeringen vil ligge betydelig lavere enn de oppgitte verdiene.

Ifølge rapporten var høyeste tallverdi 68 % av grenseverdien.

– Dersom måleusikkerheten tas med i beregningene kan nivået ligge betydelig høyere. Hvis vi tar hensyn til måleusikkerheten som er nevnt i pkt. 2.5 kan det maksimale nivået være ca. 238 % av grenseverdien, ifølge rapporten.

Punkt 2.5 i rapporten sier blant annet at måleinstrumenter og annet utstyr lar seg påvirke av omgivelsene og at måleverdiene aldri vil kunne reproduseres 100 %. Videre kan man lese at måleusikkerhet summerer seg til mellom ±4,5 dB og ±5,3 dB. Den reelle verdi, avhengig av frekvens, kan på grunn av dette være 4,5 – 5,3 dB (ca. 2,8 – 3,4 ganger) høyere eller lavere enn den avleste verdien.

Foto: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Under grenseverdiene for allmennheten

Resultatene etter årets målinger viser at både gjennomsnittseksponering og pulseksponering fra radarene ligger lavere enn International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP) sine grenseverdier for allmennheten i de områdene som er tilgjengelig for byens befolkning.

Under gitte forutsetninger vil gjennomsnittseffekten fra GLOBUS 3 overskride Arbeidstilsynets nedre tiltaksverdi for arbeidstakere i målepunkt 2 som er inne på Forsvarets område.

Saken fortsetter etter annonsen

Ved ordinær drift av radarene vil de maksimale måleverdiene som er oppgitt i denne målerapporten forekomme veldig sjelden og eksponeringen vil normalt ligge betydelig lavere enn de oppgitte verdiene.

– På stasjonen vil det være et område med adgangsbegrensninger hvor ingen oppholder seg når radaren er i normal drift. Utenfor dette området vil verdiene ligge godt under grenseverdiene. Under normal operasjon av radarene vil eksponeringen også i området med adgangsbegrensninger ligge betydelig lavere enn de målte verdiene. Vi har i tråd med Arbeidstilsynets anbefalinger lagt vekt på måleusikkerheten i utformingen av tiltakene, sier stasjonssjef FSTV Trond Ånetsen.

Foto: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Ikke grunn til å anta at slik eksponering er helseskadelig

Nkoms rapport, «Måling av elektromagnetisk feltnivå i og rundt Forsvarets anlegg i Vardø», er også inne på de biologiske effekter eksponeringen kan ha og skriver:

Forskning på biologiske effekter av radiofrekvente felt har pågått over flere tiår. Ved opphold i et radiofrekvent felt vil noe av energien absorberes i kroppen. Den biologiske effekten av slik eksponering regnes i hovedsak å være forårsaket av oppvarming. Grenseverdiene er basert på inngående forskning og er satt med god sikkerhetsmargin slik at helseskader skal unngås.

Når det gjelder mulige langtidsvirkninger av eksponering for feltnivåer under grenseverdiene er kunnskapsgrunnlaget fortsatt ikke tilstrekkelig til å trekke en endelig konklusjon, men med den relativt omfattende kunnskapen vi har er det ikke grunn til å anta at slik eksponering er helseskadelig.

Dersom det skulle være spørsmål om helseeffekter fra eksponering for elektromagnetiske felt, finnes det informasjon på Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sine sider: www.dsa.no. På Arbeidstilsynets sider finnes det informasjon om elektromagnetiske felt på arbeidsplasser: www.arbeidstilsynet.no.