Kommune-NM: Vardø på 25.plass i fylket og 323.plass i landet

Av Norges 356 kommuner ligger altså Vardø på en 323.plass. Når det gjelder næringsliv ligger vi på en 36.plass i fylket, med andre ord bare tre plasser fra bunnen. Og knapt noen har en dårligere «befolkningsvekst» enn Vardø som ligger på en 349.plass i landet. Likevel, ikke alt peker feil vei.

NHO Arktis skriver at Troms og Finnmark har vært sterkt preget av pandemien. Det understøtter flere indikatorer i årets kommune-NM. Denne gangen havner Troms og Finnmark på sisteplass, av i alt 11 fylker. Dette er ned fra 10. plass som fylket har holdt alle foregående år. Fylket havner nederst på indikatoren næringsliv, og her er det næringsvariasjon og privat sysselsetting som trekker fylket ned til en bunnplassering.

Troms og Finnmark på bunn

– Årsaken til bunnplassering denne gangen kan henge sammen med koronarestriksjoner. Det sier regiondirektør i NHO Arktis, Målfrid Baik. Med mange kommuner med stor andel reiselivsbedrifter har Troms og Finnmark vært spesielt utsatt for de begrensningene som kom som følge av koronapandemien. Det viser sårbarheten ved å ikke ha flere næringsbein å stå på, påpeker Baik.

Bildet blir dessverre dystrere når vi ser på indikatoren demografi. Negativ befolkningsvekst over tid og netto utflytting gjør at Troms og Finnmark rangeres nederst blant landets fylker. Kommune-NM måler også utdanningsnivået i befolkningen, og selv om fylket scorer svakt på kompetanse, har det vært en positiv utvikling i form av at flere har fullført høyere utdanning. Enda scorer fylket lavt på andel av befolkningen med yrkesfag og teknisk utdanning.

– Selv om utfordringene i kommunene i Troms og Finnmark er noe forskjellige, ser vi at det satses på kompetanse i vår region. Det er regiondirektør i NHO Arktis, Målfrid Baik, glad for. Vi trenger økt kompetanse i omstillingen til en mer digital og grønnere fremtid, sier Baik som mener at kompetansebygging bidrar til konkurransedyktige bedrifter og trygge arbeidsplasser fremover etter korona.

I bunnsjiktet

Vardø kommune ligger i bunnsjiktet på flere områder. Det mest alvorlige er kanskje den velkjente fraflyttingen, hvor vi på «befolkningsvekst» ligger så godt som bunn både i fylket og landet for øvrig, med henholdsvis 37.plass og 349-plass (av 39 og 356). og kurven peker bratt nedover.

Når det gjelder næringsliv, ligger i bunnen på alle områder. Både generelt, på variasjon og på inntektsnivå. Og kurven peker nedover.

På arbeidsmarked generelt ligger Vardø i midtsjiktet i fylket og på en 236.plass i landet. På sysselsettingsandel ligger vi enda dårligere an. Vi er også blant de dårligste når det gjelder arbeidsledighet. Også her peker kurven i negativ retning.

Ikke alt er negativt

Når det gjelder kompetanse så er Vardø på en 15.plass i fylket, men klarer ikke mer enn en 270.plass på landsbasis. Kurven peker oppover. Ser man kun på andel sysselsatte med minst fire års høyere utdanning, så ligger vi godt an på en 8.plass i fylket og en 62. plass i landet. Likevel skal man være klar over at her har kurven begynt å peke svakt nedover.

For kommuneøkonomien får vi en 10.plass i fylket og en 172.plass i landet. Likevel peker kurven i feil retning. Kommunale administrasjonsutgifter vil si netto driftsutgifter til administrasjon per innbygger, i 2019-kroner, hvor tallgrunnlaget er fra 2020. På dette området ligger Vardø på en 8.plass i fylket og en 195.plass i landet. Likevel, kurven tilsier økende utgifter. Når det gjelder kommunal betalingsevne, altså arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter, gir det Vardø en 11.plass i fylket og en 123.plass i landet.

Vardø er også god på antall uføre. Her ligger man på en 10.plass i fylket og 153.plass i landet, og kurven peker i rett retning. Samtidig bør man være klar over at kurven for sykefravær peker oppover.

Om Kommune-NM

Kommune-NM er en årlig rangering av de økonomiske prestasjonene og rammebetingelsene for næringslivet i norske kommuner. Kommune-NM 2020 dekker fem temaområder: Næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi. Kommune-NM er utelukkende basert på kvantitative data, hentet fra offisielle statistikker. Årets kåring baseres på tall for 2019, Kommune-NM omfatter også tidsserier tilbake til 2013, slik at det er mulig å analysere utvikling over tid på de ulike områdene. 

Kommune-NM måler kommunens økonomiske bærekraft og potensiale for vekst, slik sett kan en si at kåringen også måler attraktivitet for næringslivet. Kommune-NM måler ikke politikk eller næringsvennlighet direkte.  Kommuner som rangeres høyt i Kommune-NM har gjerne høy yrkesdeltakelse, høy andel private jobber, en ung og kompetent arbeidsstyrke, høy næringsvariasjon og god kommuneøkonomi.

At en kommune eller et fylke kommer dårligere ut i rangeringen, betyr ikke nødvendigvis at utviklingen innenfor kommunen/fylket har vært negativ, men kan komme av at andre har hatt mer positiv utvikling over tid. I Kommune-NM indekserer vi utviklingen innenfor hver indikator både over tid og mellom kommuner. Dette gjør det mulig å se på utvikling i en kommune eller et fylke over tid, uavhengig av rangering. Mens det store bildet er at Nord-Norge og mindre sentrale strøk kommer dårlig ut i rangeringen, finner vi at indikatorverdiene jamt over har utviklet seg i positiv retning spesielt for kommunene i Nordland og Innlandet over tid. Kommuner i Nordland, som samlet sett rangerer lavest sammenlignet med andre har hatt størst framgang de siste fem årene.