Vardø og Øst-Finnmark har en rik og interessant flora som i lang tid har trukket til seg botanikere både fra Norge og andre deler av verden. Botanikere pleier – som andre turister – å besøke Vardøhus festning og ta en titt utover området fra festningsvollene. På nedsiden av vollene har de kunnet observere noen svært spesielle planter, blant annet russekjeks og kolamelde. Og på gressvollene kan man kanskje se noen blågrønne, spinkle, men litt grovvokste planter med store blomster og brede blad som tilhører slekten stjerneblom, Stellaria, i nellikfamilien.
Av Leif Steffen Danielsen
Etter at planten ble registrert i Vardø i 1980 og 1983, har botanikerne grunnet over hvilken plante dette kunne være. Den var helt sikkert en stjerneblom, men den var ikke noen kjent norsk art – eller noen hybrid mellom norske stjerneblom-arter. I 1985 ble det slått fast at plantene tilhører arten med latinsk navn Stellaria hebecalyx, som har voksested i Russland. Det første forslag til norsk navn var russestjerneblom, men i 1985 fikk planten det norske offisielle navnet pomorstjerneblom.
Vardø og Sør-Varanger
I Norge finnes den bare i Vardø og i Sør-Varanger. I Vardø vokser den på gressvollene ved festningen, og den er også funnet på Skagen og Rødmoen. I Sør-Varanger er det registrert et eneste funn – på en fyllplass ved et gårdsbruk i Jarfjorden.
Vernestatus for pomorstjerneblom i Vardø og Sør-Varanger er den nest høyeste – «kritisk truet» – altså sterkt truet av utrydding. Gjengroing og uheldig beiting for en del år siden har ført til at mange av de registrerte plantene ved festningen i Vardø ble ødelagt. Det er nå slutt på beiting, og plantenes største problem i dag er gjengroing! Det er heller ikke registrert at arten har utvidet sitt vekstområde i løpet av kanskje mer enn 300 år, når det bare er gjort få enkeltfunn på Skagen og ett på Rødmoen. Dette betyr vel at bestanden i dag er redusert og står i fare for å bli utryddet!
Pomorstjerneblom er utbredt i de nordlige og midtre delene av Russland, i Ob-området i Vest-Sibir og i Lena-området i Øst-Sibir. Vestgrensen i nord går fra Teriberka på Kolahalvøya til Onega-elva sør for Kvitsjøen.
Fra Russland til Norge?
Botanikerne regner med at det er mennesker som har brakt med seg pomorstjerneblom-frø fra Russland til Norge. Men det er vanskelig å vite når dette kan ha skjedd. Vi vet imidlertid at det har vært kontakt mellom Øst-Finnmark og Nord-Russland i svært lang tid, både på fredelig og mindre fredelig vis, og man regner med at det har vært handel mot øst helt fra 700-tallet.
I 1307 ble den første kirken innviet i Vardø, og den første festningen bygd. Ved freden i Novgorod i 1326 fikk Norge skatterett over store deler av Kola mens russerne fikk tilsvarende skatterett vestover til Lyngen. Vardø ble da sentrum for skattereiser østover og samtidig for handelen med Russland. Van Linschotens kart over Vardø fra 1594 (trykt i 1601) viser at ankerplassen nedenfor dagens festning nederst på kartet også var i bruk i de hundreårene da Slottet (festning I og II) lå på østsiden av Østervågen – før dagens festning ble bygd mellom 1734 og 1738.
Allerede i 1316 la kong Håkon V ned forbud mot handel med utenlandske kjøpmenn i nord. Erkebiskopen i Trondheim og senere hanseatene i Bergen kontrollerte all handel med Finnmark. Men handelen mellom Russland og Finnmark økte, både den lovlige og den uoffisielle, den ulovlige, for det var mye enklere å skaffe korn til Nord-Norge fra Arkhangelsk enn fra København.
Man regner pomortiden som tiden med handel mellom Russland og Nord-Norge fra 1740 og fram til den russiske revolusjonen i 1917. Det er i denne perioden forskerne mener at det er størst mulighet for at importen av pomorstjerneblom har foregått. I 1798 ble handelen i Finnmark fri, og da økte handelen med de russiske Kvitsjø-havnene sterkt. Flere av dem lå midt i utbredelsesområdet for pomorstjerneblom. Vardø var sentrum for pomorhandelen i Øst-Finnmark, og det ble importert betydelige mengder korn og russetømmer. Frøene av pomorstjerneblom kan ha fulgt med lodjer (russiske jekter) lastet med korn og trelast til Vardø. Og mye av kornet og tømmeret ble tatt i land i vika i nærheten av der pomorstjerneblom vokser i dag.
Vardø blir av mange kalt «pomorhovedstaden» i Norge. At planten, som først ble oppdaget ved Vardøhus festning, har fått navnet pomorstjerneblom, kan symbolisere det nære forhold mellom russere og nordmenn i tidligere tider – og samtidig være en markering av betydningen pomorhandel har hatt for menneskene i Vardø.
Kilder: Reidar Elven: Stellaria hebecalyx – en stjerneblom ny for Norge, Blyttia 43/3
Lid: Norsk flora, 7. utgåve, 2004