Østhavet
5 minutter lesetid

Yngve Hågensen besøkte sitt fødested

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.

Det ble stor stemning da en av Vardøs store sønner vendte hjem til sin barndomsby. Vi kjenner han som LO-legenden Yngve Hågensen, med kjappe replikker, glimt i øyet og klar tale for arbeiderbevegelsen. I løpet av tre dager denne uken var han i sin fødeby Vardø. På programmet sto møte med vardøværinger, pensjonister, fagforeninger og en reise tilbake til barndommens gater. Under kan du lese litt fra hans første dag i Vardø.

Saken fortsetter etter annonsen

– Jeg har vært her mange ganger gjennom mitt virke i fagbevegelsen, men det har alltid vært travelt. Først rekke møtet, og så rekke flyet etter møte. Jeg har liksom ikke hatt tid til å ta del i det som er Vardø. Jeg har sett fram til denne turen til mitt fødested i 1938, sa Hågensen.

Besøket til Hågensen var også av personlig anliggende, hvor han fikk gå i barndommens fotspor. Fra stedet han vokste opp til han havnet på barnehjem som toåring. For første gang fikk han også besøke farens Johan Vinje Rasmussens grav, noe som var veldig spesielt å få ta del i. Dessverre hadde man ikke klart å oppdrive noe bilde av faren, som Hågensen aldri har sett bilde av og ikke vet hvordan så ut.

Finnmarking

Han sa videre til de frammøtte, at han gjennom livet har bodd i 12 forskjellige kommuner, men at han regner seg som finnmarking.

– Sier jeg fy faen, så sier de bare tilbake «han er finnmarking». Jeg snakker uten manuskript, og selv om språket mitt ble tatt opp på lederplass i Aftenposten, bryr jeg meg ikke, sa Hågensen.

Også demokratiet og arbeiderbevegelsen fikk sin plass i Hågensens hilsen til de frammøtte.

– Om ingen vil ta verv, så får vi ikke til noe. Hverken lokalt eller nasjonalt. Vi er også nødt til å forstå at den verden vi har, ikke er kommet på ei fjøl. Da LO ble stiftet var Norge nest fattigste land etter Irland. Se på oss nå? Hvordan er det mulig, 100 år etter? Den linja som har vært ført gjennom 100 år. Det er med arbeiderbevegelsen som arkitekt og byggherre. Nå river de borgerlige grunnmuren ned. Valget den 13. september kommer de faen meg ikke unna, sa Hågensen til applaus fra salen.

For første gang siden han dro derfra under krigen fikk Yngve Hågensen gå inn døra på Barnehjemmet «Vårsol», nå i Roger Sunds eie.

Sang fra evakueringen

Til musikk fra Jakob Mikkelsen og Ronald Pedersen var det allsang. Hågensen selv hadde en sang han lurte på om noen hadde kjennskap til, og framførte den akkompagnert av Mikkelsen til melodien Stenkarasin. Ingen hadde hørt teksten før, og det er sannsynlig, også når man leser teksten at dette er en sang skrevet under tvangsevakueringen av Finnmark og barnehjemsbarna. Teksten er nedskrevet under av Hågensen selv og etter hans hukommelse. Dersom noen har kjennskap til teksten, tar vi gjerne imot tips.

Saken fortsetter etter annonsen

Langt der oppe i kolde Norden,
hadde vi vårt barndomshjem.
Ytterst i Varangerfjorden ligger Vardø,
nå for glemt.

Hardt brutalt var alt som hendte,
snart så var vi underveis.
Mange folk som vi godt kjente,
fant sin død på denne reis.

Men en dag, skal vi tilbake –
Hjem til Nordlys, frost og sne.
Hjem til midnattssol så fager.
Det er landet kun for oss.