– Ja, den kommer stupanes bakfra. For min del skal den bare knekk nebbet, sier Sissel Sundkvist. Hun har et fast grep i bærbøtta og går med faste skritt opp mot både hennes og tyvjoens, og multebæras rike.
De som ferdes på myra er vel kjent med fuglene som hyler og stuper mot deg om du er inne på deres territorium. Sissel har funnet løsningen, i fjor gikk hun til anskaffelse av sykkelhjelm.
– Jeg måtte jo bare vær oppfinnsom. Da jeg skulle kjøpe den, sa de at det ikke var min størrelse hjelm. Jeg måtte svare, jeg skal ikke sykle, jeg skal plukke bær, forteller Sissel lattermildt.
Kolossalt med bær
Multebærsesongen er i full gang og det meldes om enorme mengder med bær over alt.
– Det er kolossalt i år. I fjor var det ganske bra, men dette året kan sammenlignes med bæråret 2013. Det er bær overalt, bare folk orker å gå. Nå er det om å gjøre å få plukket bæra før den blir overmoden. Det er bær nok til alle, sier både Sissel og mannen Basse.
Fiks meg til bærtida
Begge to er ivrige bærplukkere, selv om årets sesong ikke var gitt. I oktober i fjor fikk Sissel kreft, og har gjennomgått utallige behandlinger siden da, med både cellegift, operasjon og stråling. I dag er hun frisk og holder på å bygge seg opp igjen.
– De har gjort en fabelaktig jobb på sykehuset. Jeg sa til dem «Fiks meg til bærtida», og de svarte at det skulle de prøve. Og her går vi, forteller hun og sier hvor viktig det har vært å ha en positiv innstilling til det å skulle bli frisk. Det har hun vært hele tiden.
På vei mot den lille kveldsturen for litt bær til brødskiva, forteller Sissel at i dag har de plukket 17-18 kilo.
– Ja, jeg tør ikke fortelle hvor mye bær vi har plukket totalt, men i dag gikk det fort. Alt er modent og vi satt bare bøtta ned og plukket med begge nevene.
Jeg kunne fylt bøtta, men turte ikke
Sissel skuler utover. Foran oss svever et titalls tyvjoer, om ikke flere. Det er visst trening på barna som er i gang. Hun tør ikke lengre gå i marka uten hjelm.
– Her om dagen satt jeg på ei tua og pratet med sønnen i telefon, så kom den. Det smalt i hjelmen. Man blir så redd, men jeg har ikke tenkt å få hjerteinfarkt i myra, når jeg har kommet meg gjennom ett år med behandling. Jeg elsker jo dette her og bærtida, sier hun og fortsetter.
– Ja det var ikke nebbet, det var klørne som smalt i hjelmen. Jeg kunne fylt bøtta, men turte ikke og sønnen fikk ikke legge på før jeg var trygt på hytta igjen, humrer hun med alvor i ansiktet.
Nå holder hun seg i kort nærhet til mannen når hun plukker. De nærmer seg ikke han. Vi setter oss på en tue for en liten pust. Plutselig kommer en av tyvjoene susende mot oss i luften. Undertegnede kaster seg umiddelbart ned mot bakken og Sissels fang.
– Ja, skjønner du nå?, spør hun. Sissel sitter like rolig med hjelmen på seg og forklarer et til triks.
– Med sola i ryggen, ser du skyggen om de kommer. Så er det jo også noen ganger glemmer jeg at jeg har hjelmen på hode og de man treffer kan se noe rart på meg, ler hun. Men jeg elsker å plukke bær og klarer ikke la være, sier hun og vi tar fatt på tilbaketuren.
-De tåler ikke kvinnfolk
Vi går forbi Rumpetrolldammen, et lite vann.
– Ja, her har alle våres har holdt på opp gjennom årene, med flåter og forskjellig, forteller hun og mimrer tilbake. Det er tydelig at hyttelivet på Svartnes ligger i hjertet og sjela. Fra St. Hans til september flytter ekteparet over til hytta.
Tilbake på hytta kommer Basse ut og de setter seg i solveggen.
– De slår klørne i de andre og stjeler deres mat. Derav navnet, men de nærmer seg ikke meg. De tåler ikke kvinnfolk, kanskje de er mannssjåvinistiske, det kan jo virke sånn, sier Basse skøyeraktig.
– Ja, de rører ikke Basse, de er snille med han. La de bare knekk nebbet, sier Sissel.
Praten går og det blir tid for å komme seg hjem og Basse skal fyre i badstua.
– Ja, æ må vel fyr i badstua, æ må jo vaske kjerringa hver helg. Ho har hjelmen på seg i badstua også, men det har ho vel ikke sagt, humrer han med glimt i øyet og løfter hånda til hilsen i det han går inn på badet.
Om myra ovenfor hytta er tyvjoens territorium, er det i alle fall sikkert at så lenge det er multebær og Sissel har hjelmen på hode, vil de ikke få være enerådende på området. Bæra skal i hus, og det er nok til alle. Om det er tyvjoen som holder deg vekke, er det bare å gå til anskaffelse av sykkelhjelm.