Kommentar: Som å kjøre i en krigssone

Det er naturlig å se seg blind på sine egne omgivelser, og når man blir vant med det er det er fort gjort å overse og glemme dritten rundt oss. Etter 600 mil på veien denne sommeren, hovedsakelig i Nord-Norge, er det noen få ord som kverner i hodet: Fy faen, at går an!

En blind mann vil kunne kjenne at han bilen han sitter i på er vei til Øst-Finnmark og Varanger. Og når man nærmer seg Vardø er det ingen tvil. Det er ikke rart man kjøper biler med høy bakkeklaring, firehjulsdrift og «ballongdekk» her oppe, for det er ikke bare vinteren som gjør behovet gjeldende. Og problemet gjelder ikke bare motoriserte kjøretøy. Syklister og rullestolbrukere har det nok ikke så godt her, de heller. Det handler om trafikksikkerhet for oss alle, men likevel gjøres det fint lite med problemene.

Godt å komme hjem? Tja…

Det er alltid godt å komme hjem. Det er rart med det, men å komme hjem til Vardø etter noen uker på veien i resten av landet er ingen hyggelig opplevelse. Vi har en krøttersti, som kalles Europavei 75, en sti noen har spydd asfalt på for 50 år siden, og dette er før vi i det hele tatt har passert kommunegrensen. Og når vi etter hvert kommer ut av tunnelen, som selvfølgelig har sine egne problemer, er det et rent helvete som møter trafikantene.

Gater så jævlige at man må kjøre slalåm for å spare dekk, felger og nerver. Hull så dype at man bør vurdere å lete etter savnede sykler og kjæledyr i dem… Det få meterne med gater i denne byen som er tilfredsstillende kan man nesten telle på fingrene. Selv en tur på Rema 1000 betyr at man må følge med for å ikke falle ned i et sort hull. Å snakke om grusveien utover Skagen er et kapittel for seg selv, for der trenger man snart traktor for å ta seg frem…

Hullet ved Rema er riktig nok utbedret nylig, og enkelte gater i byen har fått en spade eller to med asfalt, men det er fortsatt håpløse og skammelige forhold. 

Ingen mer jævlig enn Vardø

Etter 600 mil i sommer har jeg ikke sett et eneste sted som har så jævlige gater og veier som vi har. Jeg har kjørt på grusveier som har mer verdighet enn Vardøs «asfalterte» gater. Og dette skal være en kommune som satser på turisme og reiseliv?

Hvordan tror man de besøkende opplever vei- og gatekvaliteten?

Alternativ 1: De er storfornøyde ettersom de er på safari i den norske bushen.

Alternativ 2: De er vettskremte, spesielt de på to hjul, men sier ingenting fordi naturen er nydelig og forventningene var særdeles lave i utgangspunktet.

Jeg vil påstå at det ikke finnes noe verre enn Vardø når det gjelder veier og gater i Nord-Norge. Selv de minste fjottveier i Nordland og Troms har bedre kvalitet enn vi har, ja selv grusveiene der nede er ofte mindre humpete enn bygatene våre. Joda, det er NOEN dårlige gater og veier andre steder også, men hos oss er det BARE dårlige veier og gater.

I Vardø kjøper kommunen EL-biler for å være miljøvennlige. Hvor miljøvennlig er så gatene våre? De ruinerte gatene avgir nok mange ganger mengde veistøv enn en normal gate, de sliter på dekk og biler og de skaper trafikkfarlige situasjoner når man ender opp med å kjøre slalåm…

Vardø er ikke bare Nord-Norges eldste by, jeg tror faen meg byen har den eldste asfalten også… Og så snart noe nytt blir lagt, så skal det graves opp og slurves igjen etterpå… Og hastigheten på forfallet øker og øker, fordi så snart det har oppstått et hull så utvider det seg raskt.

Med så mye plastavfall som reker i land her, kanskje vi burde gjøre som i India, eller hvor det nå var. Der fylte de hullene i veiene med plastsøppel, helte på brennbar væske og tente på. Plasten smeltet seg ned i hullene, «borte» var plastavfallet og veien ble slett og fin.

Nylig ble det satt i gang «reparasjoner» hvor det ble kastet en spade asfalt i de verste hullene, og muligens litt sand i hullene på Skagen. På høy tid at det ble gjort noe, men dette er jo bare midlertidige løsninger gjennom et halvhjertet arbeid.

Helhetlig estetikk(?)

Det eneste «positive» med kvaliteten på gatene er at de står i stil med resten av forfallet.

Som oftest er det naturbilder og bilder av kunstverk vi velger når vi skal fotografere Vardø. Ikke så rart… Ofte hører man Vardø omtalt som «perla». Jeg tror man snakker om potensialet da, kanskje minnene, folket, naturen og geografien. Det er i hvert fall ikke estetikken man omtaler.

Det finnes selvfølgelig mange flotte unntak fra forfallet, men det er ikke alltid så enkelt å få øye på og fokusere på dem. Hvis man slenger en Rolex i søppelbøtta, så hjelper det ikke så mye på helheten under lokket. Det kan være vanskelig å fokusere kun på luksusklokken når mesteparten vi ser er middagsrester, tomme yoghurtbeger, potetskrell, brødskalker og skittent tørkepapir.

Så finnes det sikkert noen som lever i fornektelse, som mener jeg overdriver og klager for mye nå. Til dem er det bare å komme med en oppfordring: Åpne øynene og ta en skikkelig titt rundt dere. Kjør en tur og kjenn etter. Besøk andre steder i Norge og verden, og se deretter på Vardø igjen.

Så finnes det de som ser sjarmen i forfallet, den spennende estetikken i ruinene. Jeg er selv en av disse, men det er én ting å finne dette spennende for fotografering eller for en kortvarig ferie, det er noe helt annet å leve i det året rundt.

Vardøs forfall ser nesten ut til å ha blitt en severdighet, og kanskje befolkningen også blir en severdighet snart, ettersom vi godtar og lever midt i vanskjøtselen.

Ikke bare kommunens skyld

Dette er ikke bare et kommunalt problem, for veiene våre er nesten like jævlige som gatene. Nylig ble det lagt 4 kilometer asfalt på den 40 kilometer lange «nasjonale turistvegen» mot Hamningberg. Bedre enn ingenting, kanskje, men kjære vene da… Det er fortsatt store deler av veien som er rasert. Og litt lenger sør har de laget en ny bro over Tanaelven, en bro som er så fin og fjong at den nesten er ubrukelig. Så idiotisk konstruert at den må oppleves for å tro det. Og vi fjottentotter her oppe i kolonien sitter stille og godtar all galskapen.

Jeg har sett gater i Trondheim, med høyere kvalitet enn våre beste, bli høvlet fordi de skulle legge ny og bedre asfalt… Og hadde vi ikke fortjent en vei mellom Vardø og Vadsø som var verdig en 80-sone, eller enda bedre? En slett vei med midtstripe, hvor kaffekoppen kunne stå trygt i koppholderen, i stedet for den smale og humpete tarmen vi har nå?

Kan vi få oss en ny veisjef, gjerne en erfaren svenske, og et budsjett som verdt mer enn papiret det er skrevet på? Kan vi eventuelt sende våre lokale/regionale veisjefer sørover og få en av «ekspertene» der nede til å overta jobben her oppe?

At dagens regjering skryter av satsing på vei sier ingenting annet enn at de forrige regjeringene også har vært helt rævva. Og hver eneste regjering gjør Statens Vegvesen til en talentløs klovn – spesielt her ute i kolonien. Midlene som tildeles er latterlige, og jobben som gjøres er som om Jackson Pollock hadde malt et bombekrater med asfalt.

Fy faen, at det går an…

PS: Det er godt over 1000 år siden man begynte å samle Norge til ett rike, men Nord-Norge er fortsatt ikke forbundet med fast vei… Det bygges veier, tunneler og broer i hytt og pine rundt i landet, men å gjøre den nordlige halvdelen av kongeriket uavhengig av ferger som sliter i tide og utide, nei det går visst ikke an… Godt valg, forresten…