Årets 17. mailtaler

Kjære Vardøværinger!

I dag feirer vi at Norge fikk sin egen grunnlov. Det er over 200 år siden i dag. Det er fint å se at vi kan være positiv nok til å klare å feire 17. mai når det er Covid-19. Forde om vi ikke kan samles, så e det godt å se at familia og kohorta likevel feirer dagen.

Vi her i Vardø er veldig flink til å sørge for at barn, ungdom og voksene skal trives godt. Da må vi gi en takk til alle ildsjelene i byen. En spesiell takk til Kristine Rønning, Anne Therese Eriksen, Marthe Brasøy, alle på cross og alle andre som står på for oss og bruker av sin fritid. Vi er veldig takknemlig for all den idretten og de aktivitetan vi har i Vardø. Til at vi bor på en så liten plass har vi, takket være dere, mye å velge mellom. Som håndball, cross, svømming, dans, allidrett, skyting, skøyting, bryting og Taekwon-Do og et stort tilbud i kulturskolen. Vi skulle ønske at vi også hadde voksne som brant for fotball, turn og boksing. Det ønsker vi oss i fremtiden, men barn og ungdom i Vardø er heldige og takknemlige for all idrettsalternativer vi har i dag.

Tusen takk til kommunen, og til Sølvi, Ann Helen, Eli, Lisa og Henny Britt for at dere stiller opp for Juniorklubben og Ungdomsklubben. At vi har et slikt fantastisk tilbud. Vi er veldig glad for at dere bruker tiden deres på oss. Dere gir oss mat, spilletid og muligheten til å være med venner og kose oss med hverandre. Dere har vært til stor hjelp for alle barn og ungdom i byen. Vi sender et ønske til kommunen om at Juniorklubben burde fått mer tid og kunne vært åpen flere ganger i uken. I denne rare covid-19 tiden må vi nemlig sørge for at barn og ungdom får sosiale og omgås fysisk. Kanskje vi kunne hatt flere aktiviteter eller ting man kunne gjøre der også.

I hele landet ser vi nå at trafikksikkerhet er i fokus. Også her i Vardø tar ungdommen stor del i trafikkbildet med sine sykler og elektriske sparkesykler. Dessverre kan det fort oppstå farlige situasjoner ettersom barn ikke helt kan trafikkreglene. Voksne burde derfor dra ut på tur eller sykle med barna sine oftere. Unger sykler på tvers over gatene da det kommer en bil. Barn gjør det rett og slett fordi de foresatte ikke har lært dem trafikkreglene. Det kan være veldig farlig for barnet og for de som sitter bak rattet. Nå må de voksne gjøre en innsats for at barn skal være tryggere ute i trafikken.

Vardø er en liten by, men viktigst av alt en trygg plass. Det er en trygghet å vite at alle kjenner alle. Hvis man vil dra ut så er det korte avstander fra og til. Vardø har mange butikker, kafeer, restauranter og kiosken. Vardø er en helt fantastisk by. Her vi bor er det en veldig lang historie om heksebrenning og så videre. Uansett om Vardø er en liten plass er det helt vanvittig at vi klarer å holde åpent så mange butikker, restauranter og kafeer. Vi har også kino som vi var super glad for at vi fikk. Kinoen brukes også til den kulturelle skolesekken, forestillinger, konserter og møter. Vi har også Finnmarks fineste basseng synes vi. Det blir brukt mye i gymmen med skolen og på fritiden.

Selv om der er veldig mye bra med Vardø så er det også noe vi kan bli bedre på. Det er veldig lite variasjon i sentrum og mange av bygningene i hovedgaten forfaller. Her må kommunen tvinge de som eier byggene til å pusse opp slik at vi kan bli stolte av sentrum igjen. Man har også veldig mange rykter i byen på folkene her. Nå burde dere slutte å snakke om andre og tilgi å vise hverandre den kjærligheten byen vår er god for. Det er dere voksne som viser oss barn hvordan man skal oppføre seg, så gå foran som gode rollemodeller!

Resten av denne dagen skal vi nå feire sammen. Sammen som en nasjon og sammen som ett folk. Selv om situasjonen er litt annerledes enn vi skulle ønske, så må vi nå markere vår selvstendighet og vår egen grunnlov.

Tusen takk for meg. Gratulerer med dagen!

Av Leah Marie Andersen Solstad

---

Kjære alle sammen!

Gratulerer så mye med dagen!

På en dag som denne er det naturlig å streife innom Henrik Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson og Nordal Grieg.

For 177 år siden utgav dikteren Wergeland diktsamlingen «Jødinnen» som skulle få positive konsekvenser for jødene til å bosette seg her i landet. I diktsamlingen var det også et dikt som heter «Følg Kaldet» og et av versene lyder slik:

«Ung maa Verden endnu være,
Slægtens Sagas lange Lære
endnu kun dens Vuggesange
og dens Barndoms Eventyr.»

Dette diktet handler om den evige syklusen vi er en del av, og at vi mennesker fremdeles er i startgropen-derav vuggesange og barndoms eventyr.

«Ung må verden ennu være». Forbinder dere det med noe annet? Det er nemlig tittelen på en roman skrevet av Nordal Grieg. Den norske forfatteren og krigskorrespondenten var etter kongefamilien den mest sentrale av alle nordmenn under krigen. Frihetsdikteren Nordal Grieg endte sitt liv da flyet han var ombord i ble skutt ned over Berlin i slutten av 1943.

For vardøværingene har han en ekstra stor betydning. Det er nemlig han som har skrevet «Sangen til Vardø». En strofe fra «Sangen til Vardø» lyder slik;

«De holder her en grensepost
med sine arbeidsnever-
de verger liv mot ødets frost
de gjør at landet l e v e r.»

Hver generasjon er med på å forme sin tid. Vi forvalter det ansvaret gitt oss av de som har forvaltet ansvaret før oss. Vi er med på en nasjonal stafett som overleveres fra en generasjon til den neste. I denne stafetten og i disse intervallene er det noen som gir litt mens andre gav alt.

Det er nettopp dette vi synger om i Norges nasjonalsang som dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson skrev i 1859. Hva skjuler det seg bak strofen

«…også vi når det blir krevet
for dets fred slår leir»?

Det som kreves er hva vi hedrer og minner alle de som døde under blant annet den andre verdenskrig. Vardø ble hardt rammet av krigen og fikk erfare krigens redsler. Krigens gru lever i beste velgående for tidsvitnene og deres etterkommere. De vi her hedrer gav alt i tiden de levde i.

Dagens unge tenker kanskje ikke over alvoret som skjuler seg bak gleden på 17.mai. Det har jeg stor forståelse for. «Ung må verden ennu være» er Henrik Wergeland sitt ekko inn i vår tid.

Ingen ber om å få oppleve krise eller krig. Covid-19 og korona er en krise som i mars 2020 er det nærmeste vi kommer en fullskalakrise med kriseledelse som kan minne om krigstilstand.

Vi er så heldige å leve i et demokratisk og selvstendig land med ytringsfrihet og en velferdsstat. Vi står i gjeld til alle dem som ble krigens ofre. Deres offer er verdt å kjempe for. De døde ikke forgjeves.

Jeg ønsker dere en fin og hyggelig 17.mai. Husk alltid på «…også vi når det blir krevet». Det er vår vakt nå. Vær alltid på vakt.

Av Elisabeth Eikeland

---

Kommandantens tale 17. mai 2021

Kjære fremmøtte her i Vardø/Kiberg, gratulerer med nasjonaldagen, vi skal nå feire grunnloven.

• Grunnloven av 1814, hvilken lov er egentlig denne som vi i dag feirer?

• Den er den eneste loven som gjelder både på bokmål og nynorsk

• Den gir bestemmelser om Norges statsstyre og endres etter spesielle regler som står i Grunnloven.

• Den handler om monarkiet, om religion og om de grunnleggende prinsipper Norge som stat skal styres etter.

Den sier oss hvordan Kongen eller dronning utpekes, har bestemmelser om kongehuset og den kongelige familie, den har bestemmelser om hvordan en regjering kan settes sammen, og hvilke oppgaver en regjering skal ha. Videre har den bestemmelser om hvordan de folkevalgte kan velges inn til Stortinget, hvordan Høyesteretts medlemmer blir utnevnt, hvordan statens øverste ledere (embetsmenn- og kvinner) utnevnes, og om hvordan maktfordelingen mellom de forskjellige skal være. Grunnloven har også bestemmelser om menneskerettigheter og om Stortingets kontroll med regjeringen og forvaltningen.

Den står over vanlige lover, Grunnloven er den viktigste loven vi har, men ikke den eldste. Grunnloven er Lex superior, hvilket betyr at om en norsk lov kommer i strid med Grunnloven, er det Grunnloven som skal gjelde.

Litt om utarbeidelsen av Grunnloven som vi i dag feirer:

• 10. April til 17.mai 1814 arbeides det med Grunnloven, først og fremst av en liten gruppe ledet av Falsen.

• 16. mai 1814 Grunnloven blir godkjent av Riksforsamlingen bestående av 112 menn, på Eidsvoll, den gang var det kun menn som var grunneiere som hadde stemmerett.

• 16. mai 1814 kronprins Christian Frederik av Danmark blir av Riksforsamlingen valgt til konge av Norge.

• 17. mai 1814 Grunnloven blir overlevert kong Christian Fredrik

• 18. mai 1814 Grunnloven blir underskrevet og beseglet.

• 19. mai 1814 Christian Frederik aksepterte valget som konge av Norge

En konfliktfull tid førte Norge i union med Sverige, Grunnloven ble noe endret, men i 1905 ble unionen med Sverige oppløst, Norge ble atter en gang et selvstendig land. Det var en vanskelig tid å styre landet, politikerne den gang, som i dag, hadde sitt utgangspunkt og tok

de valg- og beslutninger som de der og da, med de forutsetningene de hadde til rådighet til beste for landets folk. Grunnloven ble bygget opp på en lest av lovverket i USA, Sverige, Frankrike og Spania. Sen postgang på den tiden førte til at valgmenn fra Nord-Norge ikke var representert på Eidsvoll når Grunnloven ble vedtatt, men Nord-Norge og Finnmark ble godt ivaretatt til tross for dette. Fra Finnmark var det tre valgte representanter, en Bonde, en handelsmann og en Sogneprest, ja på et kurs hos politiet for en del år siden studerte vi litt i Grunnloven, og jeg stusset på hvor dårlig representert fiskere, sjømenn og kystens befolkning var under utarbeidelsen av Grunnloven.

Landsdelen var svært viktig, det ble bestemt at de skulle sette i gang en egen utredning om Finnmark, og hvordan landsdelen best kunne utvikles, det kan nevnes at Norges første lærerskole ble lagt til Nord-Norge, videre ble i 1815-1816 marinen sendt nordover til Finnmark for å hevde norsk suverenitet, på samme måte som marine- og kystvakt, Vardøhus Festning og Garnisonen i Sør-Varanger hevder norsk suverenitet i dag, et gjeldende prinsipp fremdeles. Den gang ble dette gjort i forbindelse med arbeidet med å fastsette den endelige grensen mot vår nabo i øst, Russland.

I perioden 9. april 1940 – 8. mai 1945 var Norge okkupert av Tyskland, vi var i krig. Dette var også en svært vanskelig periode for mange i vårt land, noen levde nær normalt og godt, mens andre ble hardt rammet av krigen. Dette var en vanskelig tid hvor Kong Haakon VII og regjeringen styrte Norge etter beste evne fra England. «Alt for Norge» var kongens slagord, og det har kongehuset stått ved siden den gang.

-All respekt for de folkevalgte som på Stortinget, Norges lovgivende forsamling, i alle år har stått på for oss borgere. Men også våre lokalpolitikere fra alle parti her i Vardø kommune. De har stått på for et trygt og godt samfunn for deg og din familie i alle år, og de vil også gjøre det i morgen. Takk for at dere har gitt oss et trygt og fredfullt liv her hvor vi bor.

Jeg skal nå legge ned en krans på minnesmerket til Kong Haakon VII / de falne fra krigen, og i den sammenheng vil jeg si: Det viktige nå i vårt multikulturelle samfunn, i et samfunn med personer med en annen legning enn oss selv, de som ikke er norske statsborgere som har bosatt seg her hos oss, er å inkludere og ta vare på hverandre for å bygge en god fremtid sammen. Friheten har sin pris, og vi er evig takknemlig for hva våre forfedre har gjort for oss, vi skal ikke ta friheten og Grunnloven for gitt, den må vi kjempe for hver dag.

Det er en ære å få lov til å legge ned en krans for å minnes Kong Haakon VII. / de falne i Kiberg.

Vi lyser fred over Kongen / deres minne. Og gratulerer med nasjonaldagen!

Av Roger Hoel
Orlogskaptein
Kommandant