Markerte arbeidernes dag

Tross koronarestriksjoner ble 1. mai markert i Vardø. Tradisjonen tro med kraftfulle appeller, sang og kaker.

På programmet var det lokale appellanter og inviterte talere. Leder i Vardø Arbeiderparti Torbjørn Leistad og leder i Vardø SV Yvonne A. Bangsund holdt appeller som skisserte opp forskjellene og verdivalget man står ovenfor mellom de blåblå og venstresiden. Både gjennom fordeling av ressurser, forskjeller, privatisering og verdier.

Regionale saker

De inviterte talerne var Trond Giske og Yngve Hågensen. Robert Jensen i Vardø Arbeiderparti forteller til Østhavet at Hågensen talte om viktigheten av å stå sammen.

– Hågensen pekte på at fylkessammenslåinga er en sak som kun gjelder befolkninga i Troms og Finnmark. Hvor flertallet i Storting og regjering overkjørt folket helt. Videre sa han at Nord-Norgebanen har vekket sterke reaksjoner i hele landet, selv om det i utgangspunktet gjelder befolkningen i nord. Dersom man skal lykkes og mener dette er det beste, og et så viktig prosjekt for landsdelen, må man stå sammen, var hans appell, forteller Jensen.

Videre forteller Jensen at Hågensen snakket om historien rundt hvordan Norge var det nest fattigste landet etter Irland på begynnelsen av 1900-tallet, da 1. mai-markeringen ble innført.

– Han kom innpå hendelser som viste arbeiderkamp og endring av streikerett. Om det historiske trepartsamarbeidet og arbeidsfolk sine rettigheter slik som Husbanken, Lånekassen og andre ordninger som man har kjempet fram. Ha med historien når framtiden skal utformer.

Fortsett å kjempe

Jensen forteller videre at Hågensen var klar på å ikke ta noe for gitt og fortsette å kjempe.

– Han sa at de siste årene med blåblå regjering med angrep på rettigheter rundt sykehjem, arbeidsledige og en andre rekke sosiale ordninger for arbeidsfolk og folk flest viser dette, sier Jensen og avslutter.

– Yngve Hågensen vil komme til Vardø i august. Da er det planlagt å besøke folk og et besøk til Bruvollhytta i forbindelse med partisanhistorien. Dette er noe Hågensen er opptatt av. Han var som kjent barnehjemsbarn i Vardø, og en av de som ble evakuert under krigen.

---

Leder i Vardø Arbeiderparti Torbjørn Leistads innlegg på 1. mai

Kamerater, gratulerer med dagen!

1. mai er arbeidernes dag, og en dag for å markere vår internasjonale solidaritet.

Den velferden som det virker som folk flest tar for gitt, kom ikke av seg selv. Dem før oss har kjempet en innbitt kamp for ting som 8 timers dag, sykelønn, ferie og lignende velferdsordninger. Helse og skole er tilsvarende tilbud man blir gitt i Norge uavhengig av inntekt, kjønn, hudfarge og politisk overbevisning – lista kan gjøres lengre.

Men hele poenget er at man har like muligheter – uavhengig av bakgrunn. Lik rett til skolegang, helsehjelp, tilrettelegging uavhengig av foreldrenes eller familiens inntekt.

Arbeiderbevegelsen har gjennom mer enn 100 år kjempa slik at arbeiderklassen har økt sin velstand, jamt og trutt. Fagbevegelsen, i samarbeid med partiene på venstresida, har i høyeste grad bidratt til dette. Men dette har ikke kommet seg sjøl. Det har vært gjennom et bevisst og målretta arbeid, i stor grad i samarbeid med skiftende Arbeiderparti-regjeringer godt støttet av SV og andre partier på venstresiden.

Kvinnekamp

Har vi full likestilling? Tjener kvinner og menn like mye?

Kampen mot uønska deltid må forsterkes. På alle arbeidsplasser – i rettssalen, i lokalpolitikken og innen kommunal virksomhet, florerer det med små stillingsbrøker. Tusenvis av ansatte tvinges fortsatt til å jobbe deltid mot sin vilje. 3 av 4 av de 356.000 deltidstilsatte er kvinner. 60.000 er undersysselsatte, og 4 av 5 av disse er kvinner. De søkte mer aktivt arbeid, og kunne begynne med lenger arbeidstid straks, men de ble ikke gitt noe tilbud. De fleste midlertidige ansatte er også kvinner. Det er vanligere for kvinner enn for menn å jobbe skift turnus. Kravet om endelig å få likestilt tredelt turnus, ville helkontinuerlig skift med hensyn til arbeidstid over året, er et viktig kvinnekrav, likestillings- og likelønnskrav.

Arbeiderbevegelsen

Arbeiderbevegelsen arbeider for et samfunn der menneskene skal ha mer frihet, større trygghet, mer likestilling, rikere livsutfoldelse.

Vi mener at alle mennesker har likeverd, alle skal ha samme muligheter for utvikling og menneskelig livsutfoldelse. Vi må få et samfunn der alle får langt større frihet til å innrette sitt liv etter sine egne ønsker og behov, så lenge de ikke skader andre. Vi vil utvikle et reelt demokrati på alle livets områder, alle må få muligheter til å være med å bestemme over de forhold som er av betydning for dem. Vi vil sikre trygghet for den enkelte. Vi vil utvikle et samarbeidssamfunn uten usunn konkurransementalitet og statusjag.

Politikk

Vi har hatt 8 år med borgerlig regjering, dem har prøvd så godt dem kan å demontere velferdssamfunnet. Privatisere offentlig selskaper og eiendom, uthule velferdsstaten med kutt i sikkerhetsnettet for dem aller svakeste.

En fremtredende representant sa likeså godt ved konstitueringen i 2013

«Vi skal klemme så mye tannkrem ut av den tuben, slik at Arbeiderpartiet ikke greier å putte den tilbake»

Her nevnes:

• Kutt i den økonomiske støtten til arbeidsledige
• Skatt på sluttavtaler i arbeidslivet
• Reduksjon i barnetillegget for uføre
• Kutt i støtte til multihandikappede, uføre og kronisk syke
• Kutt i bilordningen for bevegelseshemmede
• Gjentatte realkutt i folketrygden
• Mindre i støtte til barnebriller
• Innstramminger i AAP ordningen
• Kutt i feriepenger for arbeidsledige
• Kutt i gratis fysioterapi til kronisk syke

Og folkens lista er lengre. Felles for alle de forhold som nevnt ovenfor er at de rammer mennesker som er i en sårbar situasjon.

La oss gå noen steg tilbake, mindre støtte til barnebriller? Hvem går dette utover?  Skal familier i en sårbar situasjon måtte velge vekk synet til barnet sitt?

Konsekvensene blir at barnet ikke får samme muligheter på skolen, til å ta utdanning og fungere i hverdagen som andre barn, man få faktisk se på en vanlig skole i dag. For ordens skyld, så blei presset så stort på den borgerlige regjeringen fra opposisjonen og media – at de måtte endre dette – så nå får man dekket dette viss man har «rett» diagnose.

Vi snakker ikke om land i Afrika eller Nord Korea – Vi snakker om Norge i det 2100 århundre. Med 11 000 000 000 000 milliarder på konto. (Tallet var så stort at jeg måtte se to ganger for å skrive det rett, og det blei fortsatt feil)

Det ble meg fortalt at sittende regjering har gitt folk flest en skikkelig skattelette. (Noen som har merket dette?) Her om dagen stod det frem en regjeringskamerat og sa at 700 000 – 800 000 var en vanlig lønn.

Er det noen i salen hær som tjener mindre enn det? Noen som tjener mindre enn 500 000? (Hvis noen tørr innrømme det)

Folkens – har dokker merka nokka til skatteletten? Skatteletten som har ført til høyere egenandeler for legebesøk og medisiner og gir mindre støtte til barnebriller.

Kamerater: Det er et valgt til høsten, forhåpentligvis blir det et fysisk valg. Er det noen som lurer på hva de skal stemme? Er det noen som ikke tror det betyr noe hva du stemmer? Bruk stemmeretten: Godt valg– og lykke til med dagen videre.