Østhavet
8 minutter lesetid

Spennende prosjektarbeid om vikingtiden

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.
FAMILIEN HJORT OG SKIPET VISUND: Fra venstre Sara Kjeldsen Vasshaug, Ingrid Thorsen og Benjamin Sivertsen. Vilde Kristin Røtvold var ikke tilstede da bildet ble tatt.

I tiden før påske hadde 6. trinn ved Vardø Skole undervisning om vikingetiden. De inviterte Østhavet på besøk for å vise fram det de hadde laget og for å fortelle hva de hadde lært om. I tur og orden presenterte de ulike gruppene det de hadde laget og jobbet med underveis i gruppearbeidet. De kunne fortelle at de også hadde presentert arbeidet sitt til andre klasse tidligere.

Saken fortsetter etter annonsen

– Vi har jobbet med dette i ca. tre uker. Det har vært fint og morsomt å jobbe med vikingetiden, men vi har hatt litt diskusjoner underveis, forteller Sara Kjeldsen Vasshaug, Ingrid Thorsen og Benjamin Sivertsen.

De hadde laget figurer av familien Hjort, som besto av en høvding, høvdingkona, tvillingdøtre og en trell. I tillegg hadde de laget sagaskipet Visund.

– Det var et stort vikingskip bygget av Olav den Hellige på 1020-tallet. I virkeligheten hadde det 20-40 rom, sier de tre. I tillegg hadde de hatt Vilde Kristin Røtvold med i sin gruppe.

FAMILIEN BLODØKS OG OSEBERGSKIPET: Fra venstre Una Nymoen, Selma Alakorva, Lasse Esbensen og Steve Aigian Varsi. Som man ser på skipet er det enkelt å trekke assosiasjoner til Drakkar, som det også ble nevnt i presentasjonene.

Familien Blodøks

Una Nymoen, Selma Alakorva, Lasse Esbensen og Steve Aigian Varsi hadde tatt familienavnet Blodøks. De syntes det var veldig artig å få jobbe praktisk og spennende å få jobbe med vikingetiden og perioden 800-1050. Også de har bygd et skip, Osebergskipet.

– Det var et klinkbygget skip og ca. 21 meter langt og 5 meter bredt. Det veide omtrent 4290 kilo, hadde 15 årepar og en mast på 9-13 meter, forteller elevene.

Elevene hadde også lært om hvordan samfunnet var bygd opp. De forteller at husene deres var bygd opp med halvparten av plassen til dyr og halvparten til mennesker.

– I vikingetiden var det heller ingen nedskrevne lover i landet. Man hadde alltinget hvor alle «frie menn! I ei bygd møtte. Så hadde de lagtinget for de større områdene. Så hadde man treller. Kanskje ikke så bra for de som var treller, men bra for høvdingen, sier elevene i familien Blodøks.

FAMILIEN ERIKSSON OG GOKSTADSKIPET: Fra høyre Alva Maria Abelsen, Cornelia Trondsen Sørnes, Ine Kjeldsen Vasshaug, Georg Rimala og Jonas Ramoska. Her ville tre av elevene tatt med seg bamsen i graven og resten PC og X-box. De synes det har vært fint å jobbe i gruppe. – Flere hoder tenker bedre sammen, sier de.

Fikk ting med i graven

 – Når rike folk ble begravet fikk de ting med seg i graven. De arkeologiske funnene er en viktig kilde til informasjon. Slik som da de fant en død mann om bord i Gokstadskipet, fra år 890 år e.Kr. Han de fant var 50-70 år og omtrent 185 meter lang.

Elevene som har laget det 23,8 meter lange, 5,2 meter brede Gokstadskipet med 16 årepar er Alva Maria Abelsen, Cornelia Trondsen Sørnes, Ine Kjeldsen Vasshaug, Georg Rimala og Jonas Ramoska.

– Det kunne få en fart på 12 knop, som er 22,22 km/t og seilet var opptil 110 kvadratmeter, forteller de.

FAMILIEN SKALLEGRIM OG GOKSTASDSKIPET: Fra venstre Rydia Rokstad, Ida Stenhaug, Emma Jørgensen og Leon Ramberg.

Runeskrift og familien Skallegrim

Saken fortsetter etter annonsen

Den siste gruppen hadde også bygd Gokstadskipet, og består av Rydia Rokstad, Ida Stenhaug, Emma Jørgensen og Leon Ramberg.

De kunne fortelle at Gokstadskipet var det mest bevarte skipet fra vikingtiden og at det ble utgravd i 1880 og at det er utstilt. Også her ble det nevnt at de rike ble begravd med de tingene de kunne trenge i dødsriket. Som hos de andre gruppene hadde alle i familien Skallegrim fått egne navn som var skrevet på runeskrift.

– Bortsett fra trellene, de hadde ikke rett til å ha navn, sier elevene.

Og kunne de tenkt seg å leve på den tiden?

– Kanskje en dag for å se hvordan det var. Kvinnene hadde mer rettigheter da, både enn i andre land og andre deler av historien, avslutter Emma Jørgensen.

Mer praktisk undervisning

Lærer Bett Bjørklund synes elevene har vært veldig flinke hele veien i det tverrfaglige og praktiske prosjektet. Hun forteller at det vil bli mer av denne måten å jobbe på i undervisningen når læreplanene nå endres.

– Det blir mye likt det som var i L-97, hvor fagene går inn i hverandre Det er mere praktisk opplegg, utforsking, kritisk tenking, større variasjon og motivasjon for elevene. Men dette er også noe vi lærerne trenger tid til å få jobbe med, sier Bjørklund.

Skal man tro elevene på 6.trinn er dette et velkomment ønske.