Ett år med korona – hva tenker folk?

Nylig passerte vi ett år med koronarestriksjoner. Over natta stengte Norge ned. Nå har vi vent oss til å leve med stadige restriksjoner og endringer. Både i skole- og arbeidshverdagen, det som gjelder sosial omgang og reising med mere. Østhavet har tatt en kjapp prat med noen vardøværinger om hva de tenker om korona, restriksjoner og året som har gått – sammen med de nye restriksjonene som kom denne uken.

Arne Bredahl

FORBANNA: På tur med hundene Rick og Lady, eller kjøtteterne sine som han kaller dem, går Arne Bredahl forbi Østhavets kontorer.

Hva tenker du om korona?

– Jeg er forbanna. Forbanna på hele koronaen. Nå har jeg sittet på Rødmoen i ett år. Det har vært som å sone med fotlenke. Kommer meg ingen steder, sier Arne.

Han kan meddele at i påsken blir han nok også sittende hjemme og vente på vaksinen. Det er ikke bare koronaen som irriterer.

– Ja, så er jeg forbanna på været, med vind og snø. Nå venter jeg bare på våren. Og nå har jeg fått utløp for sinnet mitt, nå kan jeg være blid resten av dagen, humrer Arne i det han og hundene rusler videre, lettere til sinns.

Odin Ramberg

FINT Å SLIPPE Å SE FOLK: Den neste vi treffer er Odin Ramberg. Han er ikke like forbannet.

– Jeg har ikke opplevd noe særlig forskjell. Jeg slipper og se folk. Det er fint, sier Odin.

Han legger til at det som har vært negativt med korona for hans del er at koret (Red.anm. Vardø Mandssangforening) har måtte begrense aktiviteten og øvingene i tråd med restriksjonene.

– Vi fikk vært med på en konsert i fjor, så det var jo bra. Så håper jeg på at vi kommer i gang med øvingene igjen etter hvert.

Annie Bangsund, Arnhild Johansen og Wenche Melhus

HELT GREIT: Etter å ha fått anvist plass i lokalene på Nordpol kro og med 2 meters avstand er alt i orden. Annie Bangsund, Arnhild Johansen og Wenche Melhus sitter og drikker kaffe i det vi spør om deres tanker om korona.

– Det er helt greit. Vi har gått på kafé i et år vi, og det har vært greit. Det er jo ikke smitte her, og det går egentlig ganske greit å forholde seg til reglene.

– Samtidig kunne det vært noen lokale bestemmelser når ikke det er smitte i samfunnet. Det blir jo litt forskjellsbehandling akkurat der, kommenteres det i lokalet.

Lene Holko Esbensen

SOM Å GÅ INN I EN KRIGSSONE: Som Arne bestilte her om dagen, kom «våren». Mildværet og solskinn har ført til smelting og gater med is. For å sikre at det ikke blir knall og fall med hoftebrudd og det som verre er, holder Lene Holko Esbensen på med å spre strøsand på fortauet utenfor Vitusapotek.

– Korona? Personlig er jeg ikke like preget som andre. Jeg er, for eksempel, ikke den som reiser mye. Jeg synes mer synd i de eldre som har vært isolert og som ikke engang kan være trygg med å ta seg en kaffe med andre. I tillegg til de yngre som mister fritidstilbudene sine. På jobb her på apoteket har det vært strengere tiltak, men bortsett fra det har det vært greit, sier Lene.

Selv om hun til vanlig ikke er den som reiser mest, forteller Lene at i går var hun på reise til Tromsø, hvor hun deltok på et kurs.

– Når jeg kom til Tromsø, skjønte jeg hvor heldige vi er her. Det var som å gå inn i ei «krigssona». På kurset måtte vi ha visir hele dagen, og munnbind og avstand overalt. Jeg synes det er positivt at folk følger restriksjonene. Folk er veldig flinke til å sprite hendene, og så er vi kanskje ikke så flinke å holde avstanden hele tiden. Men nå er vi uten smitte, da kunne det nok også vært åpnet for enkelte lokale smittetiltak, avslutter hun og fortsetter med strøjobben.