Forslag til ny voldsoffererstatningslov har ingen støtte

Østhavet skrev tidligere i høst om regjeringens forslag til ny voldsoffererstatningslov. Blir det vedtatt ny lov i tråd med dette forslaget, vil Kontoret for voldsoffererstatning forsvinne i sin nåværende form.

I lovforslaget legger regjeringen opp til at størstedelen av saker vedrørende erstatning til ofre for vold og overgrep, skal behandles av domstolene og ikke av Kontoret for voldsoffererstatning. Kun saker som er henlagt fordi gjerningsperson er død, ukjent eller mindreårig, skal fortsatt behandles av kontoret. Slik sett, vil det av rundt 4000 saker årlig, kun være om lag 450 saker igjen i kontorets portefølje. Grovt sett vil det bety at av dagens om lag 30 saksbehandlere, blir det i fremtiden behov for kun noen ganske få. Kontoret vil da ha mistet eksistensberettigelsen.

I lovforslaget har regjeringen i svært begrenset grad begrunnet hvorfor man mener at domstolene vil være bedre egnet til å behandle voldsoffererstatningssakene, enn Kontoret for voldsoffererstatning.  Men det er en kjent sak, at Kontoret for voldsoffererstatning ikke har hatt sterke støttespillere i regjeringsapparatet. Blant annet har regjeringen ved gjentatte anledninger i statsbudsjettet foreslått driftsbudsjetter til Kontoret for voldsoffererstatning som har vært helt uten samsvar med det reelle behovet for driftsmidler. Slik sett har kontorets 17-årige driftshistorie vært sterkt preget av en nærmest kontinuerlig motbakke, iscenesatt av den overordnede myndighet i Oslo.

Høringsrunde

Det er nå gjennomført en høringsrunde om det nye lovforslaget. Det viser seg at ingen av de som har avgitt uttalelse i høringen, støtter regjeringens forslag til ny voldsoffererstatningslov. Noen av høringsinstansene bruker kraftige karakteristikker av lovforslaget. Over 80 % av alle voldtektssaker blir årlig henlagt av politiet av bevisgrunner. Flere av høringsinstansene reagerer kraftig på at alle disse voldtektsofrene nå vil måtte reise en erstatningssak for domstolene, for å få erstatning fra staten. Disse påpeker at kun et fåtall av voldtektsofrene som får sakene sine henlagt av politiet, vil ha kapasitet og krefter til å gå til domstolen med et erstatningssøksmål mot overgriperen.

Stine Sofies stiftelse, som driver behandlings- og oppfølgingstilbud til barn som er ofre for vold og overgrep, påpeker at en slik nyordning også vil føre til at langt færre barn får erstatning. Det samme vil nok gjøre seg gjeldende i saker som gjelder vold i nære relasjoner – partnervold.

Viktig reform – eller tilbakeskritt?

Regjeringen presenterte forslaget til ny voldsofferersatningslov som en viktig reform. De som har uttalt seg i høringen, synes samstemte om at dette ikke er noen reform til beste for ofre for vold og overgrep. Den nye loven er en reversering og et tilbakeskritt, hevdes det i flere av høringsuttalelsene. Regjeringens hovedpoeng med den nye loven har nok åpenbart ikke vært å imøtekomme voldsofrenes behov på en bedre måte, men for å spare statens penger. Når regjeringen nå ønsker å skyve voldsoffererstatningsarbeidet over til landets domstoler, og dermed vingeklippe Kontoret for voldsoffererstatning totalt, så er det et utvetydig signal fra regjeringen om at man ikke anser Kontoret for voldsoffererstatning å være kapabel til å gjøre jobben. Det har imidlertid – i opinionen – aldri vært noen røster som har kritisert Kontoret for voldsoffererstatning for det arbeidet som gjøres. Snarere tvert imot. Kontorets driftsproblemer og tidvis lange saksbehandlingstid, har regjeringen selv skapt ved sin budsjettpolitikk. Og så ivrig er regjeringen etter å ødelegge eksistensen til Kontoret for voldsoffererstatning, at man ikke har tatt seg bryet med å beregne hvor mye økning i driftsressurser domstolene må ha, for å takle de nye oppgavene. Men for regjeringen er det etter alt å dømme mer bekvemt å bevilge driftsmidler til domstolene, enn til Kontoret for voldsoffererstatning.

Vardøordførerens høringsuttalelse

Ordfører Ørjan Jensen stiller i sin uttalelse spørsmålstegn ved, om det nye lovforslaget imøtekommer ønsket om å få til en bedre erstatningsordning for voldsutsatte. Ordføreren fremholder at kravet om at det må foreligge en dom på erstatning, vil innebære en stor tilleggsbelastning for den fornærmede. Det pekes også på at ordningen vil føre til stor merbelastning på domstolene som allerede har store restanser og lange ventetider. Ordfører Jensen mener at det derfor er mer hensiktsmessig å møte behovet for rask og god forvaltning av erstatningsordningen, ved å styrke virksomheten ved Kontoret for voldsoffererstatning.

Videre uttaler ordfører Ørjan Jensen blant annet:

”Kontoret for voldsoffererstatning utfører et viktig samfunnsoppdrag gjennom å behandle søknader om voldsoffererstatning til voldsutsatte og kreve inn regress fra skadevoldere. Kontoret er også en svært viktig kompetansearbeidsplass for Vardø kommune. Kontoret for voldsoffererstatning er kjent for å ha et godt arbeidsmiljø og gi muligheter for jurister til å få en god karrierestart, samt gi mer erfarne jurister relevant erfaring fra rettsområdet. Erfaringsmessig har Kontoret for voldsoffererstatning mange kvalifiserte søkere til ledige stillinger.”

Ordføreren Jensen viser også til følgende uttalelse fra Justisdepartementet:

”Kontoret for voldsoffererstatning er imidlertid en viktig arbeidsplass i Vardø. Departementet vil sørge for at virksomheten opprettholdes ved at den blir tilført andre oppgaver. Det kan bli aktuelt å overføre oppgaver som i dag ligger hos Statens sivilrettsforvaltning til Kontoret for voldsoffererstatning. Andre oppgaver vil også bli vurdert.”

Til dette uttaler ordføreren:

”Det er ikke presisert ytterligere hva slags oppgaver departementet mener kan tillegges Kontoret for voldsoffererstatning. Vardø kommune ønsker å uttrykke en viss bekymring for fremtiden til Kontoret for voldsoffererstatning dersom lovforslaget vedtas slik det foreligger, herunder for Kontorets status som kompetansearbeidsplass i juristmiljøet. Vardø kommune forventer imidlertid at departementet følger opp sin lovnad om at virksomheten skal opprettholdes og at Kontoret for voldsoffererstatning i tilfelle vil bli overført oppgaver av betydning. Vardø kommune ønsker gjerne å bidra i dialog med departementet dersom dette skulle bli aktuelt.”

Vil Justisdepartementet høre?

Justisdepartementet vil nå gjennomgå resultatet av høringsrunden, før lovforslaget legges frem for Stortinget. Det er knyttet viss spenning til hvordan departementet vil håndtere de massivt negative høringsuttalelsene. For justisminister Mæland ligger det åpenbart en viss prestisje i denne saken. Derfor kan vi komme til å se at departementet ser bort fra de massive motforestillingene som har kommet. Da blir det til syvende og sist Stortinget som avgjør om man til neste år får en lov som forverrer voldsofrenes stilling vesentlig. Og som spenner bein for det viktige arbeidet som gjøres ved Kontoret for voldsoffererstatning.

—–

”Fra nettstedet Rett24, som nylig omtalte høringen:
Advokatfirmaet Salomon Johansen i Oslo, som tar mye bistandsoppdrag, skriver i en egen høringsuttalelse at forslaget til ny voldsoffererstatningslov etter deres mening vil svekke voldsoffererstatningsordningen «dramatisk». 

Doktorgradstipendiat Erik Nadheim ved Universitetet i Oslo, er også sterkt kritisk. Han mener det er åpenbart at svært mange voldsofre ikke vil gå til søksmål, og at høringsnotatet unnlater å besvare hvor mange som vil bli rammet av innstrammingen, og hvor hardt.

På toppen av denne kritikken kommer en solid dose distriktspolitikk, som normalt setter hjerter i brann over et ganske land. Dagens Kontor for voldsoffererstatning vil nemlig bli utradert dersom de som ved dom er erstatningsberettiget får innvilget regress automatisk. Dette kontoret er i dag en stor arbeidsgiver i Vardø. Justisdepartementet oppgir i høringsnotatet at 32 av de 33 stillingene ved kontoret vil bli overflødige, dersom den nye ordningen blir vedtatt. Dette fordi man ikke lenger vil ha behov for saksbehandlere til å vurdere søknader om erstatning.

Dommerforeningen skriver i sin uttalelse blant annet at det «er en vesentlig innvending mot departementets forslag at man overser risikoen forbundet med at voldsofferet eventuelt må dekke motpartens sakskostnader.