Over koppen med Bjørn og Stein Esaiassen

De sitter utenfor Infobygget i et nydelig høstvær, og nyter en av mange lunsjer sammen. Østhavet har tatt en prat over koppen med brødrene Bjørn og Stein Esaiassen.

– Ja, vi sitter ofte her. Vi møtes for å spise lunsj og prate sammen, og med folk som går forbi og er med i livet. Ofte kan det ende med at vi geleider turistene. Det er jo litt utenom sesongen, men gjestene er nysgjerrige og vil lære. Så da ender det ofte med at vi blir sittende å fortelle om både Russland og pomorhistorien, hekseprosessene, festningen og hva som har foregått der og Vardøs historie. Det er mange som synes byen vår er veldig spesiell. Hvordan man kan se storhetstiden og hvordan det var før. Det gamle kombinert med det nye.

Nå er de pensjonister. Lunsjene blir en del av å gjøre dagen interessant, som de sier.

– Da kan vi mimre tilbake og treffe folk.

Begge liker å fylle dagene med å nyte naturen, både her i Vardø og på landet. På høsten er det mye bær og bærturer. Om vinteren blir det gjerne lunsj i bilen og kryssordløsninger.

– Eller ski i marka, skyter Stein inn.

Begge har mye godt å si om Vardø, både gode minner og synspunkter om Vardø.

– Vi har jo bodd her så lenge, og det er mye som er flott og som inspirerer med Vardø. Spesielt når trekkfuglene kommer tilbake og det våres. Det er fantastisk å se hvordan alt våkner til liv etter vinterens dvale, sier Bjørn og Stein fortsetter:

– Ja så er det jo morsomt og flott å se all byggeaktiviteten. Mange bygg er blitt restaurert de siste tiårene. Kirka ble veldig flott, det går rette veien, selv om det kan være delte meninger om den nye moloen. Praten går mellom de to og et positivt minne fra 2011 dukker opp.

– Det var spesielt å se havet slå kul på seg, det var utrolig flott, sier Stein.

Kaffe eller te? Beste plassen å drikke den?

Både kaffe og te. Mellom dem står termosen med varmt vann, sammen med både pulverkaffe og te-poser. Og den drikkes best i friluft.

Hva gjør deg forbanna?

– Jeg liker ikke folk som klager mye, prøver heller å finne og fokusere på det positive, sier Stein.

– Nei, jeg finner ikke noe i farta som gjør meg forbannet, sier Bjørn.

Hva gjør deg glad?

– Så lenge ungene har det bra, så har jeg det godt, sier Bjørn. Stein sier seg enig. Begge har to barn og henholdsvis to og fire barnebarn.

Din første jobb?

Latteren sitter løst og begge tenker etter, mange år tilbake i tid. Bjørn forteller først.

– Min første jobb var sommerjobb på tørrfiskhjellene da jeg var 11 år. Vi tok tørrfisken ned fra hjellene og stabla de i sjåene. Det var oppå Berget. Der det er hus nå var det fullt av hjeller før. Vi var mange gutter som hadde dette som jobb. Det var lett å klatre på hjellene som jobb. Vi lekte jo også med hjelleklatring, så ble det også til at vi tjente noen kroner. Jeg husker jeg sparte penger. Jeg hadde sett meg ut en blå DBS-sykkel i lokalene hvor Vardø Elektro var da. Det var den pengene skulle gå til.

Stein forteller hans første jobb var bud for Finnmarkstidene da han var 9 år gammel.

– Jeg begynte med 9 øre per avis, før det steg til 11 øre. Etter det hadde jeg jobb på bakeriet til Aage Nilsen, ett av flere bakerier på øya. Jobben var å skrape og gjøre rent. Ofte kunne jeg gå hjem med en klatt marsipan i lomma. Mulig bakeren selv la merke til det, men han sa aldri noe. En ting er sikkert, aldri har lommerusk smakt så godt. Hverken før eller siden. Vi fikk også forsyne oss av «skrell», avskjær av kaker og bakst. Etter hvert ble det kaiarbeid.

Hva drømte du om å bli da du var liten?

Bjørn har bodd her hele livet, bortsett fra en periode på skole utenbys. Nå er han landfast her som han sier og forteller om barndommens drøm.

– Fatter’n var i politiet som kontorist. Det drømte jeg om å bli, men det ble ikke akkurat det. Jeg var syv år på verkstedet på Vega og gikk på yrkesskolen. Så jobbet jeg i Norges Bank som driftstekniker og vaktmester. Det ble mye jobb med penger, og jeg var innom det meste der. Ja, det har blitt bunkevis med penger som har blitt stablet og boret gjennom årene, forteller Bjørn. Ja, jeg husker da du var lita jente og spaserte forbi Norges Bank og så med drømmefulle blikk på tulipanene, smiler Bjørn til journalisten.

– Jeg drømte om praktisk arbeid, og likte og holde på med verktøy. Pappa hadde et lite verksted ned i kjelleren, det var der jeg utvikla min interesse. Da jeg var 24 år bygde jeg mitt eget hus, fra bunn til topp. Praktiske ting liker jeg, så man kan jo si at drømmen stort sett gikk i oppfyllelse, sier Stein.

På hvilken måte påvirket korona sommeren og hverdagslivet?

– Jeg permitterte meg selv fra Bymusikken. Jeg har spilt i den i 45 år, så det var veldig spesielt. Nå har vi begynt å øve igjen. Så får vi se hvordan det går og om vi får gjennomført noen konsert utover vinteren, sier Bjørn og Stein fortsetter.

– Det var en tankefull tid, hvor myndighetenes råd ble fulgt. Jeg måtte endre reiseplanene sørover. Jeg tror vi er blitt mer fornøyd med det rundt oss. Det går jo bra uansett om vi ikke kan reise, sier Stein, og begge er enige om at de er heldige som bor her i nord, med mer frihet og god plass rundt oss.

Hva bør man oppleve i Vardø?

Bjørn er først ut.

– Man må komme seg ut på havet med båt og juksa, en sommerdag med havblikk. Det er bare helt fantastisk flott!, og et stort smil brer seg om munnen.

– Man må være så lenge i Vardø at man får oppleve midnattssola og stemningen rundt den. Det å være i miljøet. Lytte til naturen og se lyset om sommernatta. På vinteren må de endeløse viddene oppleves. Det å bare gå og gå med skien over snøen, sier Stein. Tydelig en som gleder seg til både vinter og sommer.

Hva skal du ha til middag?

Hvalkjøttkaker, svarer Stein momentant. Hos Bjørn blir det litt av hvert. Han hadde fiskekaker i brunsaus i går.

– I dag blir det restemiddag med litt forskjellig. Ofte den mest spennende middagen, ler han.

Hvem vil du hilse til?

– Jeg vil hilse til mine venner og familie og ønske de alt godt, sier Bjørn og Stein fortsetter med å hilse til barn og barnebarn i Florø, Feo i Vadsø og Jens Gressmyr.

Hvilken kopp er du?

– Oi, så flott kopp! Tusen takk! Begge studerer de nye koppene sine nøye. Kanskje tøysekopp, ler de begge og snur og vender på koppen. Det må bli turkopp, er de begge enige om.