Fra bygda til storbyen

– Jeg har seilt innom Vardø da jeg var i Kystvakta, men nå blir det spennende å bli kjent med festningen, Vardø og samfunnet her. Jeg er en kystens mann, så jeg ser fram til dette oppholdet. Det sier den nye kommandanten på Vardøhus, Roger Hoel, til Østhavet.

Dagen etter kommandantskiftet. Fortsatt skinner sola og Vardøhus festning ønsker oss velkommen som alltid. Denne gangen med en splitter ny kommandant.

Vil pendle

Opprinnelig er kommandant Roger Hoel fra kystbyen Kristiansund. Han vokste opp i Moss før han som ung var en tid i Arendal. Siden 1986 har han bodd utenfor Bergen. I en liten bygd med om lag 400 mennesker. Nå er det altså Vardøhus festning som skal være hovedbasen de neste årene.

– Det blir jo som å dra fra bygda til storbyen dette, sier den nye kommandanten med et smil.

Hoel har familie hjemme og vil pendle mellom Vardø og hjemplassen sin. Der har han vært med på å stifte Vinnesholmen kystlag. De jobber med å fremme kystkultur og holde den i livet med å legge til rette for økt bruk og bevaring. Samtidig er dette nok en annen type kystkultur enn fiskeri- og kystkulturen her nordøst.

– Vi har en egen husmannsplass, med både fjøs, naust og en badestrand. Vi har noen små villsau og har kjøpt en skøyte som engang var i fiske i Troms. Husmannsplassen eies av kommunen og vi har en driftsavtale. Vi legger til rette for bruk til både barn og unge, innbyggere, besøkende og det er en plass for integrering av flyktninger. Dette er også en av grunnene til at jeg skal pendle. Jeg må jo hjem å passe på og stelle med kystkulturen, sier han muntert.

Velvillig forteller Hoel om egne interesser og man merker han er interessert i vardøsamfunnet, kystkulturen og historien her. En konvolutt med gamle bilder kommer fram og nysgjerrig spør han om fortid, fiskerihistorie, kultur og kommunegrenser og bosetning.

En lang karriere til sjøs

– Jeg har fått en ordre her på fem år. Før jeg kom hit var jeg ved Sjøforsvarets våpenskole, KNM Tordenskjold skolesenter for skipsteknikk og sikkerhet, sjømannsavdelingen. Før det har jeg vært mye til sjøs med både marinefartøy og kystvaktfartøy, og seilt i Barentshavet og Nordishavet. Vi seilte også i Finnmark, da vi hadde ansvarsområde opp til Hammerfest, sier kommandanten.

Før det var han i Kystverket, og jobbet med beredskap og oljevern.

– Jeg drev opplæring i oljevernberedskap, både for kommuner, fylkeskommuner, bedrifter og andre organisasjoner. Så om katastrofen skulle inntreffe, har jeg kompetanse på oljevern og vil brette opp ermene.

Han fortsetter med å komme med en oppfordring til de unge til å ta utdanning innen forsvaret, også til sjøs.

– Det er en god utdanning og viktige og spennende jobber innen forsvaret.

Viktig med en åpen festning for folket

Praten går tilbake dagen i forveien og dagene framover

– Gårsdagen var fantastisk. Odd Inge fikk mye ros. Det var kjekt å se. Det er tydelig et stort lokalt engasjement, og festningen og Haravik har god støtte og tilhørighet hos folk, sier kommandant Hoel.

Den første tiden vil nok gå til å bli kjent i området, arbeidsoppgaver i festningen og samfunnet.

– Jeg vil nok finne meg til rette her og gjøre oppdraget på min egen måte. Jeg er jo en gammel mann, så jeg skal nok lene meg litt tilbake, ta dag til dag og gå sakte og rolig fram. Jeg skal jo bli kjent med både festningen og samfunnet og finne min måte å løse dette på. Jeg gruer meg litt til mørketida, men på havet var det jo skikkelig mørkt, sier han ettertenksomt.

– For meg er det veldig viktig at festningen fortsetter å være åpen for befolkningen og jeg ser fram til samarbeid både med Vardøhus Festnings Venner og kommunen med flere. Venneforeninger virker til å være veldig fremoverlent og gjør en god jobb.

Den nye kommandanten har ikke gjennomført saluttkurs, men sier han skal melde seg på det første som kommer.

– I tillegg er jeg heldig å ha Kjell Odin Larsen her. Han er viktig ressurs, kunnskapsrik og dyktig og skal få lære meg opp. Ja, og det første saluttkurset som kommer melder jeg meg på. Jeg er jo glad i kruttlukt, sier han med et lurt smil om munnen.

 Kommandantens fotballtrening

I det praten går mot slutten, spør den nye kommandanten «Er det fotballag her?».

-Hjemme reiste jeg mange kilometer for å få være med og trene og spille fotball.

Han forteller hvordan ha ene dagen dro flere kilometer en vei for å trene med et gjeng før han senere i uka kjørte milevis motsatt vei for å spille med noen andre. Da jeg svarer på at jeg er usikker på hvordan det er i dag med fotballag og treninger her. Kommandant Hoel tenker seg litt om og sier muntert til svar.

– Kanskje man skal starte med kommandantens fotballtrening? Ja, jeg har fotballsko med i bagasjen oppover hit, både inne og utesko. Det hadde vært morsomt å få til!