Over koppen med Inger Lene Nyttingnes


Godt konsentrert og med fullt fokus på å gå igjennom og registrere arkivet til Vardø fiskerisamvirkelag, finner vi Inger Lene Nyttingnes på Varanger Museum avdeling Vardø.
Etter å ha vokst opp i Sogn, med sine første syv år i bygda Nyttingnes, har hun største delen av livet bodd i Bergen før hun havnet i Vardø. Det skulle være et kortvarig engasjement, men nå har hun vært her i to år.
– Det er en virkelig aha-opplevelse for meg å finne ut hvor lite nasjonal kunnskap det er om denne delen av historien, både andre verdenskrig og partisanhistoriene. En gang da jeg fortalte noen at det var over 200 000 tyskere stasjonert her, tvilte de på det jeg sa. Om jeg var sikker på at jeg ikke hadde misforstått. Det er så mye spennende, og det er historier som gir inntrykk å jobbe med. Det var tydelig at det var mye å gjøre, sier hun, og forteller at nettopp derfor fikk museet 1,1 millioner i utviklingsmidler fra arkivverket til et treårig arbeid.

– Jeg trives og liker meg veldig godt her.
Når hun ikke er å finne blant permer, mapper, bokser og hyllemeter liker hun å utforske Varanger eller kose seg med krim på Netflix.
– Så fant jeg kjærligheten her i tillegg. På tur på Bye for å kjøpe en pakke Maisenna, gikk jeg forbi Nordpol Kro under bluesen og fikk lyst å gå inn å ta en øl, og der var Roger, smiler hun og ler.
Kaffe eller te?
Kaffe! Helst hjemme i senga. 2 minutter etter jeg har våknet. Og skriv gjerne servert i parentes, ler hun. Haha, hva sier Roger nå når han leser dette.
Hva gjør deg forbannet?
– Utrolig masse. Generelt urettferdighet. Kanskje det er korrekt, men det er sant. Maktarroganse, tvangssammenslåing og sentraliseringspolitikk. Jeg mener topplederne og sentrale politikere burde ha et obligatorisk opphold i Finnmark over flere måneder, slik at de kan se verden, Norge og Finnmark med bedre forståelse og perspektiv. Selv om jeg er vokst opp ved kysten og havet på Vestlandet, er det noe helt annet her oppe, den forståelsen mangler ofte.
Hva gjør deg glad?
– I jobben er det å møte mange folk som søker svar i fortiden, til familien eller en historie. Det er sterke følelser hos meg og dem, og det er en sterk opplevelse å kunne få være med og hjelpe de å finne svar. Hyggelige folk gjør meg glad, og samfunnsengasjement.
Din første jobb?
Slåttearbeid på bestefar sin gård på Nyttingneset. Hun mimrer tilbake og blikket er i fortiden når hun sier: – Jeg husker når jeg fikk lønna, en blå tierlapp hos bestefar.
Hva drømte du om å bli når du var liten?
Inger Lene knekker sammen i latter og utbryter:
– Banksjef! Alle venninnene mine ville bli sykepleiere, og jeg? Ja, banksjef var mitt første ønske. Ikke har jeg noe sterk interesse for finans, og jeg er glad det ikke gikk den veien. Mamma var feminist og lokalpolitiker.
Knyttneven går i været.
-Jeg tror jeg fikk et slags ønske om å vise at kvinner kan, og ville tenke utenfor typiske kvinneyrker.
Hva skal du gjøre i sommer og har korona påvirket ferieplanene?
Bergen og være med mine tre unge voksne barn, besøke foreldre og venner og nyte mye god mat. Korona har ikke påvirket meg annet enn at jeg har måttet bruke 700 kroner ekstra på masker til fly og når kollektivtransport skal brukes sørpå.

Tips til ferie eller opplevelse i Vardø?
Kjøre Sandfjorddalen, gå langs vannet til Indre Syltevik og Bruvollhytta. Det gjorde jeg tidligere i sommer, og for en tur! Å dra dit er noe av det fineste og flotteste jeg har opplevd og sett. Det anbefaler jeg virkelig. Det tok oss noen timer med gode pauser, og da jeg kom hjem talte vi 118 myggstikk på ryggen – uten at det la en demper på opplevelsen. Historien rundt partisanekteparet Bruvoll er også utrolig spennende. De ble jaget vekk derfra i 1942 og bare 200 meter fra det lille huset sitt hadde de en partisanhule, hvor det på det meste var fem partisaner. Historien og naturen gjør det til en veldig spesiell tur, og forøvrig burde man få i gang en dugnad på søppel i fjæra der, det trengs.
Middagstips?
– Burger
Hva slags kopp er du?
Hun studerer koppen. Hmm, tja, vinglekopp, ler hun. Åh, får jeg den. Det er jo så kult at det ikke er sant. Perfekt til å ta med på turer!
Hvem vil du hilse til?
Trygg Øyen! Han gir så mye av seg selv, er en unik ressurs både for museet og byen. Det å få fortellinger med følelser og opplevelser er sterkt og fint, og det gjør et helt annet inntrykk og er en helt annen historie når man jobber med privatarkiv og privatpersoner enn det offentlige arkivet. Trygg er et fint menneske som er lett å bli glad i.
