Rogna på Vardøhus Festning: Et sikkert tegn på at sommeren nærmer seg

Mange små trippende føtter steg inn gjennom festningsporten forrige uke. Spente, nysgjerrige og klare for en av Vardøs store begivenheter.

Treet på Vardøhus festning skal pakkes ut og måles, et sikkert tegn på at sommeren nærmer seg. Mens barna ventet på begivenhet hilste de på vikarierende kommandant, sersjant Shaun Hansen og hans soldater med blomster og smil. I tillegg pyntet de både benker og kanonkuler med naturens smykker.

Hvor høy har rogna blitt?

«Husker dere at jeg holdt på å dette ned i fjor?» sier Kjell Odin Larsen til barna ned fra trappestigen. De har samlet seg rundt og ser nysgjerrig på den grønne presenningen. Barna humrer og ler. To av barna får være med på å surre rogna ut. Etter litt klabb og babb dukker det lille og Norges mest kjente tre fram. Barna jubler og klapper. Det blir gjettekonkurranse om hvor høy den er blitt? 230, 220, 100, 140 millioner. Forslagene er mange. 276 cm er rogna blitt. Deretter ble det servering av is og saft til strålende fornøyde barn.

Ikke innpakket sist vinter

– Vi har faktisk sluttet å pakke treet inn om vinteren forteller Larsen, men sier slik at barna ikke hører det. Dette fordi vi skjønte noe ikke stemte, da andre busker og trær overlevde vinteren, mens treet på festningen døde ut. Derfor har vi konkludert med at det trives og vokser best i det fri. Men selvsagt pakket vi det inn for anledningen, avslutter Kjell Odin Larsen.

Morsom seanse

Kommandant Odd Inge Haraviks stedfortreder, sersjant Hansen, forteller at han kommer fra Fredrikstad i Østfold, og vil være på plass på festningen i juni måned. – Det er fantastisk her, er hans kommentar til Vardø og festningen. Muntert forteller han at for han som er oppvokst med trær, er det morsomt å få være med på en slik seanse i et samfunn med lite trær.

– Det er en fin tradisjon. Festningen skaper samhold på mange ulike måter, dette er en av dem. Jeg leste meg litt opp på Vardø og festningen før jeg kom hit, og forstår den betyr mye for samfunnet. Mitt ønske er at folk benytter festningen og området rundt i sommer og året rundt. Dere er hjertelig velkomne, sier den fungerende kommandanten før vakten kaller.

Har lenge vært tre på Vardøhus

En annen som hadde tatt turen innom Vardøhus var Trygg Øien. Som alltid om man er så heldige å treffe på han, er det mange spennende historier å få høre. – Det har vært tre her lenge. Det var her før krigen også forteller han. Barna som løper rundt får han til å minnes sine yngre dager.

– En gang var det til og med søndagsskole her på festningen for oss festningsungan. Vi var en 10-15 barn her, og skolen var et resultat av at kommandant Johan Basilier var en sterkt religiøs mann., forteller Øien.

Sol- og vaskesanger

Skolestarterne har øvd inn to sanger som de synger, «Sol, sol kom igjen. Sola er min bestevenn…». Barna fra Sentrum barnehage synger med. Så kommer å vaske hender sangen, tydelig inspirert av dagene med koronarestriksjoner.

Unni Barosen fra Vardø barnehage ser ut til å kose seg like mye som barna. – Ja det er et flott område. Jeg kan huske det alltid har vært flott å komme hit på festningen. Både med skirenn, klatring, løp, piknik og lek.

Det blir et siste spørsmål til skolestarterne før de tar turen tilbake utover mot Skagen.

Blir dere å savne barnehagen og de voksne der når dere begynner på skolen?

JAAA, hver dag, svarer de samstemte.

Neste dag venter skolebesøk, hvor de skal vise fram sin første lekse: en tegning. Diskusjonen løper, mange har glemt av den og ivrig snakker de om hva de skal tegne.