Over koppen med: Hege «HegeStrek» Sandbakken

Gjennom mange år har vi kunnet glede oss med tegninger av HegeStrek både i Østhavet, i bøker og på nettet. Hvem er så denne dama med glimt i øyet, blikk for detaljer og som er så god med tusjen? Som første gjest i «Over koppen med…»  har vi tatt en prat med Hege.

Hun ble født på Vardø Sykehus. Barne- og ungdomsskolen gikk hun sørpå, men Vardø lokket og hun ville hjem. Og «her blir æ», sier hun bestemt. Alderen kommer an på dagsformen, forteller hun muntert. Sammen med mannen Kai Arne og sønnen Steinar er hun godt etablert i Vardø, hvor de nylig har kjøpt seg hus. I tegningene får hun ned rare og morsomme ting som skjer i hverdagen.

– Mange kjenner meg nok gjennom tegningene mine. Hadde jeg skulle tegnet alt som skjer, hadde jeg jo aldri kunnet stoppet. Uansett hvor grått og trist det er, prøver jeg å se verden på en ny og positiv måte, sier hun.

– HegeStrek er meg. Jeg jobbet her på Østhavet en tid i 2015 og Dan Tore oppdaget at jeg kunne tegne, så da ble det det. I år er jeg også med i redaksjonen til Årbok for Vardø, og er glad for å få være med på det. Galskap, hverdag og humor. Mister man humoren, mister man alt. Den vil jeg beholde, så det gjelder å ikke ta seg selv altfor høytidelig. 

Kaffe eller te, og hvor smaker den best?

– Kaffe! Hallo! Og den beste er hjemme på trappa. Hele året, også i januar. Gjerne i godt selskap.

Hva gjør deg forbanna?  

– Løgn. Jeg fyrer meg opp bare jeg tenker på det. Jeg er allergisk mot løgn. Ja, og urettferdighet. Både i hverdagen og kystsamfunn. Kampen om ressursene engasjerer meg. Ja, og hvordan verden holder på til tider. Trump gjør meg forbannet. Jeg tenker noen ganger det gikk troll i ord med den tegningen jeg laget av han før han ble president. Alt jeg tegnet inn stemmer, selv om jeg håpet jeg tok feil den gangen. Så tenker jeg vi som bor her, ser ting annerledes og kommer samtidig så nært inn på storpolitikken.

Hva gjør deg glad?

– Det er mye som gjør meg glad. Bare det å få nyte en kaffekopp om morgenen. Han «lillingen» vår, familie og venner. Egentlig de små ting i hverdagen og privilegiet med å få lov å bo her. Friere og nærmere hverandre. Jeg liker gjennomsiktigheten her, kanskje ikke alle gjør det, men jeg gjør det.

Din første jobb?

– Aarsæther på 90-tallet. Det var herlig! Ja, nydelig og artig. Det var før alt ble så strengt. Og vannkrig, det var fredagssyssel. Når vi skulle hjem var det alltid ei som ble spylt, og det var ikke meg. Jeg var den som spylte mest, sier hun full av latter Jeg var snar på labben. Det var en herlig gjeng å jobbe sammen med. Vi var på jobb og hang i hop, og var heller ikke flink å spare penger. I helgene var det fest og dans, mye skøy!

Hva drømte du om å bli når du var liten?

Jeg hadde lyst å tegne. Eller bli prinsesse. Det ble begge deler, ler hun.

Hva skal du gjøre i sommer, og har Korona påvirket ferieplanene?

Egentlig ikke, både litt ja og litt nei. I fjor ble det Danmark, men i år blir det familiehytta i Jarfjord. Midt i skauen, vi og myggen. I tillegg blir det en tur til Malangen.

Har du noen tips til ferie i Vardø?

Det er bare å ta på seg klærne og komme seg ut av døra. Det er jo så masse. Drakkar på Skagen, masse flotte grillplasser, tur på Steglneset, rundt festningen. Ja, så kan man jo dra på landet, bade i kulpen. Bare det å ta på seg skoene og gå ut er fint. Jeg har egentlig ikke behov for å reise, jeg stortrives her.

Hva skal du ha til middag?

Skal vi se. Han lillingen, han Steinar, skal i bursdag. Så da blir det luft og kjærlighet på meg og mannen.

Hva slags kopp er du?

Hege studerer Østhavets kopp. – Kanskje jeg er aller mest skravlekopp. En vimsete skravlekopp.

Hvem vil du hilse til?

Mamma og til ho tante Ruth. Demma og pappa. Agnes og han Steinar. Ja, og til alle kjente og kjære rundt om i Norges land.