Harley-babe rocket 17. mai-toget

– Ja, hun får meg til å gjøre alt! Hun spør uansett helt til jeg sier ja, så da var det bare å si ja og sette seg godt til rette.

Inger Henriksen (88) i Kiberg forteller om hvordan årets 17. mai-feiring ble.

– Tradisjonelt har jeg alltid feiret 17. mai i Kiberg, med tog, sang, taler og kafe på Grendehuset. Selv om 17. mai i år ble litt annerledes, ble det litt feiring i Kiberg i år også. Selv om det bare er knappe to år til jeg er 90, har jeg alltid feiret 17. mai, enten ved å være i komite eller gå i tog i Kiberg. I år var det musikk og sang ved Grendehuset og kransenedlegging og tale ved minnesmerkene. Det at kommandanten leste opp Kibergssangen i talen sin, det synes jeg var veldig fint. Det var rørende å høre på, sier Henriksen.

På Harley Davidson i 17. mai-tog

– Jeg synes det er viktig å støtte opp om det lokale i Kiberg. I år var det jo ikke noe inne på grendehuset, og da benyttet jeg meg av muligheten til å gjøre noe, som etter feiringen i Kiberg dro over Domen til Vardø og der ble et litt luftig tog, sier Henriksen.

– I år trodde jeg det skulle bli rart uten tog, men jeg fikk jo på en måte gjort det likevel. For bakpå motorsykkelen til Frode Robertsen bar det rundt i Vardøs gater. Ja, og de passet godt på meg. Ved hvert et stopp kom de springende bort til meg for å sørge for at jeg ikke frøs. Nei, jeg satt godt i stolen med god støtte til ryggen, og moro var det!

Kontraster

Tradisjonen tro har det vært feiring i av 17. mai i Kiberg. I boka «Partisanbygda Kiberg – Fiskeværet mellom øst og vest», kan man lese om første 17. mai etter krigen som av mange blir husket godt. Krigen hadde rammet bygda fryktelig hardt, og dagen ble feiret både med tog, tale og fest. Bildet er lånt fra samme bok og viser toget i Kiberg 17. mai i 1946. Togene i Kiberg ble i denne tiden ledet an med både trekkspill og gitar, senere år trommer og/eller spillende på kam. Etter hvert ble det også eget skole- og ungdomskorps i bygda.

I år, 75 år etter krigen, var det ikke like lang tog, men to av den yngre generasjonen gikk likevel en liten runde i bygda på vei opp mot Grendehuset. Klart vi må ha litt tog, forteller Mariann Mathisen Pedersen latterfullt. – I år ble det verdens minste på nasjonaldagen, ledet an av Stina Mari Bendiksen og Isak Mathisen Pedersen. Foto: Privat