En enstemmig vedtatt uttalelse fra fylkestinget om voldsoffererstatningen ber regjeringen om å styrke voldsoffererstatningen.
Følgende uttalelse ble vedtatt 14. desember 2021:
Troms og Finnmark fylkesting er sterkt bekymret for at færre voldsofre vil søke om erstatning, dersom Stortinget vedtar de endringer som er foreslått i loven om voldsoffererstatning, som nå ligger inne til behandling i Stortinget våren 2022.
I dag kan voldsofre søke om erstatning hos Kontoret for voldsoffererstatning (i Vardø), og dermed slippe å gå igjennom rettsapparatet og domstolen for å få erstatning for den voldshandling de er utsatt for. Voldsofre unngår med dagens lovverk belastningen det må være å forholde seg til eller møte skadevolder, for å kunne få utbetalt erstatning.
Endringene som nå er foreslått vil blant annet medføre at skadevolder blir part i saken. Dette vil bli en stor belastning for de fornærmede i en sak, feks. overgrepssaker eller vold i nære relasjoner. Da voldsoffererstatningsloven kom i 2001, var en tydelig på at det av hensynet til voldsofrene ikke var ønskelig at skadevolder var part i saken. Nå foreslås det altså at skadevolder selv får bestemme om kravet om erstatning skal tas opp ved Kontoret for voldsoffererstatning, eller om det skal tas ut sivilt søksmål. Dette er ikke i tråd med intensjonene til loven da den ble opprettet i 2001.
Videre legges det opp til at man må ha en dom eller rettsforlik for å kunne motta erstatning jf. punkt 1.1 og 8.5.1 i høringsnotatet. Tanken er at man skal få utbetalt erstatning nærmest 2 automatisk og umiddelbart, uten å fremme en søknad. Ønsket om en effektiv prosess er bra og tiltredes også av Troms og Finnmark fylkeskommune. Utfordringen er imidlertid at mange saker som gjelder vold og seksuallovbrudd aldri blir henlagt, og enda flere aldri anmeldt på grunn av påkjenningen en rettsprosess kan være. Derfor er vi bekymret for at realiteten i dette forslaget vil være at færre får erstatning. Særlig sett i lys av at Kontoret for voldsoffererstatning sitter inne med kompetanse og kapasitet til å fortsette å behandle saker uten dom eller rettsforlik, mener vi at dette ikke må bli et krav, men at dagens ordning må videreføres. Vi viser til at målet om mer effektiv prosess også kan oppnås ved tilføring av mer midler og flere ansatte.
Forslaget møtte massiv kritikk da det var ute til høring (ca.130 høringssvar uttalte seg kritisk). Oslo tingrett bemerket bla.at forslaget til ny lov om erstatning synes å svekke de voldsutsattes rettigheter sammenlignet med dagens ordning. Kun en høringsinstans støttet forslaget.
Endringer som svekker voldsofrene sin situasjon vil uten tvil føre til at færre orker belastningen med å søke erstatning. Troms og Finnmark fylkesting vil slå ring rundt voldsofres krevende situasjon, og ber Stortinget derfor om å lytte til de kritiske signaler som er kommet fra mange ulike voldsoffer-organisasjoner, som Stine Sofies stiftelse, Krisesentersekretariatet og Dixi ressurssenter, og ber derfor Stortinget om å legge bort de endringene i loven som svekker voldsofrene sin situasjon.