Bystyret har bestemt at eiendomsskatten som dras inn på næring skal øremerkes et nytt strategisk næringsutviklingsfond til bruk for næringslivet i kommunen.
Bystyret bestemte mandag kveld at det skal være en skattesats på næringseiendom på to promille. Inntektene øremerkes et nytt strategisk næringsutviklingsfond til bruk for næringslivet i kommunen. Det skal utarbeides egne vedtekter for det nye fondet. Bystyret kan etter eiendomsskatteloven sette skattesatsen for næringseiendommer for mellom en og syv promille. I motsetning til boligeiendom så kan ikke bystyret fastsette et bunnfradrag for næringseiendommer: Det var Mdg som fremmet forslaget, og ordfører Ørjan Jensen mener en skatt på to promille skal være overkommelig.
– Evnen til å betale eiendomsskatt hos næringslivet er lav. Krafteiendommer er høyere enn for øvrig næringsliv. Næringslivet i Vardø er kapitalfattig og mangler investorer. Ved å avsette penger på fond som næringslivet kan søke på, kan man bidra til at bedriftene får gjennomført ulike prosjekter, sier ordføreren.
Han påpekte samtidig at kommunen skulle fylle opp fondet med offentlige næringsmidler, slik at det monnet.
– Det vil si at næringslivet betaler en krone, og får tre kroner tilbake. Vi innfører en lav eiendomsskatt som går tilbake til næringslivet.
– Kjempebra
Dette forslaget ble bejublet av Gry Anita Kristiansen (Ap) som også er leder for Næringsforeningen i Vardø.
– Som leder av Vardø næringsforening synes jeg forslaget om å gjøre en krone fra næringslivet om til tre kroner er kjempebra. Det vil bidra til utvikling i næringslivet, sier Kristiansen.
Det er rundt 170 næringsbygg som er taksert fordelt på 130 eiendommer. I takseringen er det tatt utgangspunkt i en fast kvadratmeter pris på kr. 5.000,- og en tilstandsfaktor (0 til 1) som tar utgangspunkt i tilstanden sett utenifra. Tilstanden er vurdert med hjelp fra fagkyndig, og de fleste bygg er vurdert til en tilstand på 0.50 og mindre. I Vardø er verdien på næringseiendommer taksert til en samlet verdi på 143 410 000 kroner. Kraftnettet er verdsatt til 156 580 000 kroner. Kraftlinjer kan også beskattes med eiendomsskatt. Kraftlinjene er taksert av eier selv (Varanger kraft), men takseringen er godkjent lokal takstnemnd. Med to promille i sats, beregner kommunen i et anslag at Vardø kommune vil få inn rundt 286 000 kroner. For kraftnett vil kommunen få inn rundt 313 000 kroner.
Ap ville ha omkamp
Men debatten om eiendomsskatten foregikk ikke uten debatt. Arbeiderpartiet. Torbjørn Leistad (Ap) fremmet følgende endringer:
«Vardø kommune lager politisk sak for bystyret som utreder eiendomsskatt
både for næringseiendommer og for boligeiendommer. I saken skal realistiske verdier på eiendommene i Vardø være grunnlaget for oppkreving av eiendomsskatter i Vardø. I saken skal det videre utredes hvordan et bunnfradrag kan dempe urimelige virkninger av eiendomsskatt for boligeiendommer, og det utredes fritak for bygg som har historisk verdi. Det etableres en ordning hvor de som skal betale eiendomsskatt i Vardø kan velge å innbetale eiendomsskatt i månedlige avdrag, og dermed fordele kostnadene jevnt over hele året.»
Ap stemte imot innføringen av eiendomsskatt for private boliger da saken ble behandlet i bystyret i desember.
Flere representanter var på
talerstolen, og gjennomgangstonen var at skatten er urettferdig og slår
urettferdig ut for mange. I Vardø er det mange store og gamle hus som er verditaksert
altfor høyt, mener partiet. Det vil føre til at mange for langt høyre skatt på
boligen enn de burde ha hatt.
Partiet fikk bare sine egne stemmer, slik at forslaget falt med 9 mot 10
stemmer.
Forslaget fra Mdg om å tilføre skatten på et næringsfond fikk støtte fra et
samlet bystyre.