La en ting være klart: vi er helt avhengig av et nytt flertall på Stortinget for å snu sentraliseringa og oppheve tvangssammenslåing av Troms og Finnmark, men hvordan vi rigger oss etter høstens valg vil ha mye å si for framtidige veivalg. Derfor er det viktig at folkevalgte i det nye fylket ikke ser på det som sin oppgave å haste regjeringas sentraliseringsreform på plass. SV peker her på tre viktige moment:
For det første er det avgjørende at folk blir hørt. SV er og har vært på lag med flertallet som ikke ønska sammenslåing. Derfor har vi stemt i mot sammenslåing på Stortinget og foreslått å oppheve vedtaket, men som kjent er det flertallet som bestemmer. I tida som kommer blir det svært viktig med gode prosesser der folk blir hørt, både tillitsvalgte, organisasjoner og innbyggere. Et samfunn formes ikke best av folkevalgte aleine, men gjennom at de som tar del i det også er med på å bestemme hvordan det skal være. Med en forsvarlig prosess vil heller ikke sammenslåing av Troms og Finnmark ha kommet så langt at det det vil være opprivende å oppheve vedtaket med et nytt stortingsflertall i 2021. Dette er ikke et spørsmål om trenering, slik høyresida kan beskylde oss for, men om medbestemmelse, involvering og inkludering. Det burde være viktig også for de som ønsker et sammenslått fylke at tillitsvalgte, organisasjoner og innbyggere er med på å forme det.
For det andre er det nødvendig å sikre gode tjenester og hindre sentralisering innad i regionen. Det betyr at vi må tenke nærhet og distrikt og ikke bare folketall når tjenester diskuteres. Dette gjelder både fordeling av tannhelsetjenester, utdanningstilbud, transport og kultur. Om en skole legges ned forsvinner både ansatte og elever. Derfor henger spørsmålet om hvor det skal være videregående skoler sammen med hvilket inntakssystem vi skal ha i framtida. Såkalt fritt skolevalg er bare frihet for elevene med de beste karakterene. SV går i mot et karakterbasert opptak som modell for å bestemme hvem som skal gå på skole hvor. Vi vil sikre gode nærskoler og jobbe for at færrest mulig må flytte for å ta videregående opplæring. I en stor region med mange muligheter vil selvsagt en del elever søke seg til utdanningstilbud som ikke finnes der de bor, men det er et annet spørsmål. Å sikre nok læreplasser og gode tilbud lokalt er viktig både for å sikre ungdommen vår ei god opplæring og for å sikre framtidig kompetanse til lokalsamfunna våre.
For det tredje har det mye å si hvordan arbeidsplasser og kompetanse fordeles i et sammenslått fylke. I Vadsø har mange hatt det tungt lenge. Med usikkerhet rundt fylkeskommunale arbeidsplasser kan man oppleve å ikke ha annet valg enn å søke på arbeid andre steder. Det er mange boliger til salgs i Vadsø og risikoen for å flytte fra fylkeshovedstaden i Finnmark med minus i bagasjen etter hussalget er stor. Sentralisering har kostnader både for samfunn og enkeltmennesker. Det går fort å bryte ned et fagmiljø, men det tar svært lang tid å bygge det opp igjen. Derfor gikk SV inn for den såkalte tvillingmodellen med to likeverdige administrasjons-steder i Vadsø og Tromsø. Dessverre var det den såkalte divisjonsmodellen, med en ny direktørstruktur og fordeling av fagområder mellom de ulike stedene, som ble vedtatt. Behovet for sterkere kompetansemiljø er brukt som argument for sentraliseringsreformen, men fylkene har ikke fått ansvar for oppgaver som ikke hadde latt seg håndtere slik Norges-kartet har sett ut til nå. Oppgaver har hele tida vært et skinnargument. Særlig når vi ser at kompetansemiljø svekkes av flytting, omrokkeringer og usikkerhet som sentraliseringspolitikken fører med seg. Når Finnmark og Troms igjen skal styres som to fylker er det avgjørende at kompetansen finnes.
SV ønsker et sterkt samarbeid i nord. Vi vil oppheve tvangssammenslåinga av Troms og Finnmark. Et godt samfunn bygges på tillit – ikke på tvang.
Kirsti Bergstø, nestleder i SV og fylkesordførerkandidat, Troms og Finnmark SV
Bjarne Rohde, fylkesleder og 2.kandidat ved fylkestingsvalget, Troms og Finnmark SV