– Vi styrer mot stupet, om vi ikke tar grep

Dårlig kontroll med økonomien over flere år, høyt sykefravær og en befolkning med langt flere eldre enn yngre, er faktorer som har ført til at Vardø får mindre inntekter enn før. Nå må utgiftene ned, advarer rådmannen.

 – Vardø kommune styrer mot stupet, om det ikke tas grep for å få ned utgiftene, sier rådmann Hallgeir Sørnes.

Det ble mye tall og mye å holde å styre på for noen og enhver da årsregnskapet for 2018 ble behandlet i bystyret torsdag i forrige uke. Siden budsjettet for 2019 ble vedtatt for et halvt år siden, har økonomien til kommunen endret seg dramatisk. Årsregnskapet viser at inntektene for fjoråret ble mindre enn beregnet. Revisor måtte åpne regnskapet for 2018, og det viser at inntektssvikten ble på fire millioner for fjoråret. På toppen av dette er det et avvik på 9,5 millioner på budsjettet for 2019. I tillegg har låneutgiftene blitt langt høyere enn det man har antatt tidligere. Rådmannen er klar på at det må tas grep for å få ned utgiftene.

Hvorfor har vi havnet her?

For mange av politikerne har de økonomiske realitetene kommet som julekvelden på kjærringa. Tidligere redegjørelser både fra rådmannen og enhetslederne har vært at økonomien er under kontroll. I bystyret stilte flere spørsmål ved økonomistyringen og internkontrollen i kommuneadministrasjonen. Ørjan Jensen fra Miljøpartiet De Grønne ville ha en forklaring på hvorfor det har blitt en så stor økonomisprekk.
– Jeg synes ikke vi har fått en grundig forklaring på hvorfor vi har havnet i en slik situasjon, sier Ørjan Jensen, som videre forlangte forklaringer på budsjettkontroll og styringsrutiner. Han mente videre at kommunen måtte få kontroll på utgiftene før pengekranene ble åpnet på nytt.
Høyres Christine Nilssen påpekte at administrasjonsledelsen i kommunen i tidligere møter har vært klare på at de er i stand til å holde seg innenfor budsjettene enhetene har.
– Enhetslederne mener at de kan holde seg innenfor rammene, men vi ser jo nå at det faktisk ikke går, sier Nilssen.

Skjerpede kontrollrutiner

Rådmann Hallgeir Sørnes medgikk at internkontrollen og rutinene, når det gjaldt økonomistyring, ikke har vært slik de burde være.
– Jeg ser helt klart at det er menneskelige faktorer i spill. Kostnadene øker betraktelig. Det er høyt sykefravær på ledersiden. Kontrollrutinene har ikke vært gode nok når dette kan skje. Enhetene har de siste årene drevet over rammene.
Verst står det til innen pleie og omsorg. Her er merforbruket på 10 millioner kroner, ifølge rådmannen. Dette skyldes i hovedsak høyt sykefravær og økte lønnsutgifter.
– Det har vært fødselspermisjoner blant sykepleierne. Det er i for seg positivt, men det har ført til at vi har leid inn kompetanse, sier Sørnes.

Rådmannen peker på at han vil jobbe hardt for at budsjettene holdes innen rammene, og at han vil ha bedre kontroll på hva de ulike enhetene gjør.

– Jeg tror vi har enhetsledere som bevilger seg større frihet enn de har. Min jobb er å holde de innen rammene.

Høyt sykefravær

Sørnes peker videre på at det har vært en kultur i Vardø hos både ansatte, politikere og befolkningen forøvrig at de handlingsrommet til kommunen er større enn det er. Det forventes at kommunen kan påta seg langt flere oppgaver enn den er i stand til, mener rådmannen.

– Det er en kultur på at man tror at vi er rikere enn vi er. Både ansatte og befolkningen tror at kommunen kan stå for et større ansvar enn det vi kan.
Sørnes sier at sykefravær er et vanskelig område. Staten har brukt ni milliarder på å få sykefraværet ned, og det har vært satt inn tiltak som inkluderende bedrifter. Ingen av tiltakene har ført til at fraværet har gått nevneverdig ned.
– Staten har brukt ni milliarder kroner uten å få ned fraværet. Jeg skulle gjerne sett et lavere sykefravær i Vardø, og jeg ønsker å jobbe tettere med NAV. De har kompetanse.
Kommunen skal igangsette en lederundersøkelse og arbeidsundersøkelse for å kartlegge det psykososiale arbeidsmiljøet hos de som jobber i kommunal sektor, for å se om miljøet på jobben har en sammenheng med det høye sykefraværet.
– Og jeg håper vi klarer å stimulere flest mulig til å delta, sier han.

Mange eldre, få unge

Rådmannen viste også til at demografien (befolkningssammensetningen) i Vardø heller ikke taler til kommunens fordel. Det dør flere folk enn det som fødes, og tilflyttingen greier ikke å kompensere for dette. Det betyr at det er en langt større andel eldre mennesker enn det er i de yngre generasjonene. Sørnes sier at de ikke kommer utenom å se på klassestrukturen på skolen.
– Kostnadsnivået må justeres deretter. Kommunen må se på klassesammensetningen. I snitt er det nå 15 elever i hvert kull. Det er mer vanlig med 12 enn 20 i hvert kull.

Arbeiderpartiets Remi Strand mente kommunen kanskje burde sette inn positive bolysttiltak. Han viste til at den lille kommunen Nesseby har hatt suksess med dette.