I år bød værgudene på skikkelig stasvær når den store vinterfesten endelig kom. Og vardøværingene sørget for kanonstemning hele veien til sist minutt. Og tusen takk, 0 Promille, for at gullet endelig er hjemme igjen! Glem 17. mai, nyttårsaften og bursdager – Yukigassen er den virkelig store festen.
Anne Therese Eriksen fikk æren av å tenne ilden, Nicklas Kofoed Malin og Hanne Haughom ble yukikonge og -dronning, og endelig klarte Jarno Gamst Guttorm å treffe blink og bli stormester i Golden Glove ved siden av Gunn-Helen Haugen.
Kanonstemning på Vardøhus
Årets arrangement hadde til slutt 28 lag i år, fra Arkhangelsk i øst til USA i vest, Oslo i sør til Hamningberg i nord. Og det hele foregikk uten forsinkelser, snarere tvert imot.
Fra sidelinjen virket som om stemningen var ekstra god i år. Det gode være var sikkert en del av forklaringen, men det virket også som om det var færre klager enn før – de hørtes i hvert fall ikke så godt. Og selv tapende lag delte ut klemmer og smil til vinnerne etter kampene. Sånn skal det være!
Damekoret serverte god mat og drikke på festningsområdet, Varangerkokken i festivalteltet, og både politi og militærpoliti kunne nyte godværet og de spennende kampene i fravær av negative hendelser.
Tok gullet med husmannskost i kroppene
0 Promille hadde i forkant av mesterskapet fått skikkelig husmannskost hos Anne Therese Eriksen, og var dermed godt forberedt på helgens harde innsats.
Det unge laget har på kort tid gjort seg bemerket i Yukigassen, blant annet med en andreplass i fjor da de også tok Fair play-prisen. I 2016 tok de også andreplass og ble samtidig Årets Nykommer. Med to andreplasser var det ekstra gøy med seier i år.
En feildømming på søndag rammet laget unødvendig, men feilen ble heldigvis rettet opp i neste omgang med nok en feildømming, da i favør 0 Promille. Feildømminger forekommer i alle idretter, men det er godt at feil blir rettet opp, uansett hvordan det skjer.
I finalen møtte de Uno, de fryktede russerne fra Murmansk. Og det ble ingen enkel kamp, men likevel var seieren så absolutt velfortjent.
Endelig fikk russerne skikkelig motstand
Vardø hadde ikke sett gullet siden Yeti vant i 2015, så det var virkelig på tide med hjemmeseier etter tre år på rad med russiske vinnere.
Og det skulle bli nettopp Yeti og 0 Promille som skulle klare å sette de raske, spreke og treffsikre russerne på plass. 0 Promille sendte Team Arkhangelsk til bronsefinalen før de knallet til med seier i finalen. Yeti slo først ut Team Murmansk i sluttspillet før de møtte Uno som ble for sterke, men i bronsefinalen tok de seieren mot Team Arkhangelsk.
Selv om russerne spiller godt og hardt, og ser ut til å ta Yukigassen relativt seriøst, var det på ingen måte sure miner hos våre venner i øst. Tver imot var de i knallhumør, både på og utenfor banen, og tok tapene med samme sinn som seierne. Gode og varme klemmer ble delt ut til alle som var nærheten.
Er det ikke herlig her i nord? La storpolitikken styre med sitt, så kan vi bygge vennskap, samarbeid og godt naboskap her.
Blinkskudd og dans
Onsdag ble Jarno Gamst Guttorm og Gunn-Helen Haugen stormestere i Golden Glove 2019, og best av ungdommene ble Karoline Evensen (10-13 år) og Johanne Halonen (14-16 år). Fredag formiddag danset byens barn i Kirkebakken, slik tradisjonen er.
VM i Yukidans ble i år flyttet utendørs til snøscenen på Vardøhus Festning. Dessverre ble det ikke noe stort arrangement, ettersom bare to lag stilte til dans. Godt mulig usikkerheten rundt vær og vind sørget for liten interesse, og det kan tenkes at de fleste har andre ting å gjøre midt på lørdag formiddag. Å skulle stille til dans i en pause mellom kampene kan bli en større utfordring enn de fleste ønsker seg. Sneblindingan stilte uansett, og tradisjon tro, til dans og etterpå kom et sammensatt lag av synshemmede fra både Norge og Russland, United Snow Blinds.
Ellers spilte både Superfly og ikke minst The Heelclickers på Vardø Hotel sist lørdag. Og var det lite dansing på festningen, så ble det tatt igjen her. Superfly kjørte sin vanlige settliste med gamle slagere, og da Vardø-trioen inntok scenen var alle gode og varme.
The Heelclickers skuffer aldri, og ga full guffe til langt ut i de sene nattetimer. Og gitaristen, Adrian Olsen, må vel ha vært en av de med mest å gjøre i år. Musikk i festivalteltet, Yukigassen på banene og ikke minst spillejobb på hotellet. Som han sier selv: – Min Yukigassen har vært flatt jern fra start til slutt. Og han ville ikke hatt det annerledes, forteller han.
Ellers spilte Bjørn Sigurd & Gjengen på fredag og Erik & Adrian underholdt i festivalteltet.
Der øst møter vest – Spy vs. Spy, og hele pakka
Spesielt moro i år var det å se et amerikansk lag delta. Globetrotters bestod av, så vidt man fikk inntrykk av i alt hemmelighetskremmeriet, arbeidere på Vårberget. Og Team Kanin fra Vadsø er vel også en del av nasjonens øyne og ører mot øst, noe også andre lag har innslag av. Men når Yukigassen starter er det bare to ting som gjelder: Å ha det gøy og å vinne snøballkamper.
Amerikanerne i Globetrotters, som også ble årets nykommere, gjorde det overraskende godt. I hvert fall inntil tanken om baseball slo meg, og hvor vanlig det er i USA. For det var noen dyktige armer i sving på det laget, og det kan godt tenkes at spillerne hadde en smule erfaring med liknende ballspill.
Globetrotters gikk videre til sluttspillet på søndag, men mot Still Rønning var det ikke håp. Vardølaget satte ferskingene på plass, for det må jo være grenser for hvor lenge en nybegynner skal få herje med erfarne lag og spillere.
Alt i alt et fantastisk arrangement som gikk i strålende solskinn, og hvor vi ENDELIG fikk hjem den største pokalen.
