Død og sorg – håp likevel?

Vi må lære å forsone oss med livet slik det er. Det har vi lært de siste årene. Pandemien gjorde noe med oss. Alt gikk ikke på skinner. Og krigens grusomheter i Ukraina og Gaza med død og sorg får vi nå gjennom nyhetene daglig. Og Trump gjør oss redde for hva fremtiden vil bringe. Vi føler sannheten i ordene: «Livet er ikke noe for amatører».

Vi er i fastetiden. Denne tiden kan brukes til meditasjon. Hva er det som betyr noe for meg i denne vanskelige tiden?

Faste og påske rommer alt av livets spenninger og mangfold. I fastetiden inviteres vi til å stille en del spørsmål. Hva er det i mitt liv som får for stor plass? Hva trenger jeg å gi avkall på for å få er mer meningsfylt liv? Kanskje det er viktig å stille slike spørsmål også når livet er vanskelig og komplekst. Og vi er ikke helt sikre på at alt blir bra til slutt.

Døden har kommet nærmere. Den er en følgesvenn gjennom livet. For å kunne mestre livet, må vi også kunne mestre døden. Vi feirer fødselsdager, mens dødsdagene glir forbi i stillhet.

Livet blir fattigere hvis vi ikke gir plass til både sorg og glede, langfredager og påskemorgener. Langfredag er en sentral dag, ikke bare i påskeuken. Mange i krigssoner og flyktningeleirer opplever langfredag daglig. De er i ferd med å miste håpet. For det er all grunn til å være engstelig! De som ikke er det, har ikke forstått alvoret.

For vi har opplevd mange langfredager de siste 5 årene. Krig og all uro gjør noe med oss alle. Men uten håp er det vanskelig å leve!

Vi lever vel alle i håpet om et mer normalt liv. Håp er ikke det samme som optimisme. Vi er realister og vet så utmerket godt at vi må fortsatt leve i spenningen mellom sorg og glede, liv og død.

En ting er sikkert – vi trenger mer positiv tenkning og livsglede for å møte fremtiden. Jeg håper kirken kan være et sted hvor vi kan få det! For det gjelder å finne noe i tilværelsen som gir oss trygghet, et holdepunkt midt i en en tid preget av usikkerhet og angst.

Langfredag er en sentral dag, ikke bare i påskeuken. Og mange opplever den daglig. Vi ser ingen mening med livet. Men etter langfredag kommer påskemorgen. Det kan kanskje gi oss litt håp i en tung og vanskelig tid?